Mika 4:11
Nå er også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: La henne bli uren, og la våre blikk se mot Sion.
Nå er også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: La henne bli uren, og la våre blikk se mot Sion.
Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.
Men nå er mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanhelliget, og øynene våre skal skue Sion.
Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»
Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: «La henne bli vanhelliget, så vi kan glede oss over ødeleggelsen av Sion!»
Nå har også mange nasjoner samlet seg mot deg som sier: La henne bli besmittet, la våre øyne se på Sion.
Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg, de sier, «La henne bli vanæret, så våre øyne kan se på Sion!»
Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de sier: La henne bli vanæret, la vårt øye fryde seg over Sion.
Nå er også mange nasjoner samlet mot deg som sier: La henne bli vanhelliget, og la vårt øye se på Sion.
Nå er det også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: 'La henne bli fornedret, og la vårt blikk se på Sion!'
Nå er også mange nasjoner samlet mot deg som sier: La henne bli vanhelliget, og la vårt øye se på Sion.
Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg; de sier: 'Måtte hun bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.'
But now many nations are gathered against you, saying, 'Let her be defiled, and let our eyes gloat over Zion.'
Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de som sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se på Sion.»
Og nu ere vel mange Hedninger samlede imod dig, som sige: Hun skal besmittes, og vore Øine skulle see paa Zion.
Now also many nations are gathered against thee, that say, Let her be defiled, and let our eye look upon Zion.
Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne stirre på Sion!
Now also are many nations gathered against you, that say, 'Let her be defiled, and let our eyes gaze upon Zion.'
Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: 'La henne bli vannet, og la vårt øye fryde seg over Sion.'
Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, som sier: La henne bli vanæret, slik at våre øyne kan se på Sion.
Nå er mange nasjoner samlet mot deg og sier: La henne bli spotta, og la vårt øye se vår glede over Sion.
Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, og de sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se Sions skjebne.»
And now many{H7227} nations{H1471} are assembled{H622} against thee, that say,{H559} Let her be defiled,{H2610} and let our eye{H5869} see{H2372} [our desire] upon Zion.{H6726}
Now also many{H7227} nations{H1471} are gathered{H622}{(H8738)} against thee, that say{H559}{(H8802)}, Let her be defiled{H2610}{(H8799)}, and let our eye{H5869} look{H2372}{(H8799)} upon Zion{H6726}.
Now also are there many people gathered together agaynst the, sayenge: what, Sion is cursed, we shall se oure lust vpon her.
Nowe also many nations are gathered against thee, saying, Zion shalbe condemned and our eye shall looke vpon Zion.
Now also are there many people gathered together against thee, saying: Sion shalbe condempned, and our eye shall loke vpon Sion.
Now also many nations are gathered against thee, that say, Let her be defiled, and let our eye look upon Zion.
Now many nations have assembled against you, that say, 'Let her be defiled, And let our eye gloat over Zion.'
And now, gathered against thee have been many nations, who are saying: `Let her be defiled, and our eyes look on Zion.'
And now many nations are assembled against thee, that say, Let her be defiled, and let our eye see `our desire' upon Zion.
And now many nations are assembled against thee, that say, Let her be defiled, and let our eye see [our desire] upon Zion.
And now a number of nations have come together against you, and they say, Let her be made unclean and let our eyes see the fate of Zion.
Now many nations have assembled against you, that say, "Let her be defiled, and let our eye gloat over Zion."
Many nations have now assembled against you. They say,“Jerusalem must be desecrated, so we can gloat over Zion!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Hvorfor roper du så høyt? Er det ingen konge i deg? Har ditt råd sviktet? For fødselsrier har grepet deg som en kvinne i fødsel.
10 Vær i fødselssmerte, O Sions datter, som en kvinne i fødsel; for nå skal du dra ut av byen, og du skal bo på markene, og du skal dra til Babylon; der skal du bli frelst; der skal Herren frikjøpe deg fra hånden av dine fiender.
17 Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herrens befaling til Jakob er at hans motstandere skal være rundt ham: Jerusalem er som en uønsket kvinne blant dem.
1 Se, dagen for Herren kommer, og ditt bytte skal deles midt i byen.
2 For jeg vil samle alle nasjoner mot Jerusalem til kamp; og byen skal bli erobret, husene plyndret, og kvinnene mishandlet; halvparten av folket skal gå ut i fangenskap, men resten skal ikke bli avskåret fra byen.
12 Derfor skal Zion bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli som ruiner, og fjellet til huset skal bli som høydene i skogen.
16 Si til nasjonene; se, gjør nasjonene oppmerksomme på Jerusalem, at vakter kommer fra et fjernt land, og gir sin røst mot Judas byer.
17 De som vokter marken rundt henne; fordi hun har vært opprørsk mot meg, sier Herren.
7 Befri deg selv, O Sion, som bor hos Babylon.
7 Jerusalem husker i tider med lidelse og elendighet alle sine gode dager, da hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; motstanderne så henne og hånte hennes hviledager.
8 Jerusalem har begått store synder; derfor er hun blitt bortført. Alle som hedret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes skam; ja, hun sukker og skammer seg.
9 Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun husker ikke sin undergang; derfor falt hun, fortvilet; hun hadde ingen til å trøste seg.
10 Fienden har strukket ut hånden mot alle hennes gode gaver; for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, som du befalte at de ikke skulle komme inn i din forsamling.
31 For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, og angsten som av henne som føder sitt første barn, stemmen til Sions datter, som klager og sprer sine hender, og sier: Ve meg nå! for min sjel er urolig på grunn av mordere.
4 Zions veier sørger, fordi ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde; hennes prester sukker, jomfruene lider, og hun er i dyp bitterhet.
5 Hennes fiender er i førersetet; de som motarbeider henne blomstrer; for Herren har rammet henne på grunn av mengden av hennes synder.
7 Ditt land er øde, byene dine er brent med ild; landet ditt blir fortært av fremmede i ditt nærvær, og det står øde, som om det var invadert.
8 Og Sions datter er blitt tilbake som et hus i en vingård, som et hus i et agurkfelt, som en beleiret by.
8 Herren har besluttet å ødelegge muren til Sion: han har strukket ut en linje, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelsen; derfor klager muren; de klager sammen.
9 Og det skal skje på den dagen at jeg vil utrydde alle nasjonene som kommer mot Jerusalem.
14 Sønnene av dem som har plaget deg skal komme og bøye seg for deg; og alle som har foraktet deg, skal bøye seg ned ved føttene dine; og de skal kalle deg, Herrens by, Sion av Den Hellige Israels.
19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
7 I den tiden skal gaven bli brakt til HERREN for hærskarene, fra et spredt og bare folk; en nasjon som er målt ut og trampet ned, hvis land elvene har ødelagt, til stedet der Herrens navn er, fjellet Sion.
2 Jeg har sammenlignet Sion med en vakker og delikat kvinne.
3 Hyrdene med sine flokker skal komme til henne; de skal slå leir rundt henne; hver enkelt skal beite på sin plass.
4 Forbered krig mot henne; reis dere, og la oss dra opp ved lunsjtider. Ve oss! for dagen nærmer seg slutten, og skyggene blir lange.
2 Se, jeg vil gjøre Jerusalem til en skål av skjelving for alle folkene omkring, når de beleirer både Juda og Jerusalem.
3 Og på den dagen vil jeg gjøre Jerusalem til en byrde som knuser for alle folk; alle som bærer den, skal bli kuttet i stykker, selv om alle folkene på jorden samler seg mot den.
2 Og mange nasjoner skal komme og si: Kom, la oss gå opp til Herrens fjell og til Guds hus hos Jakob; han vil lære oss om sine veier, og vi vil følge hans stier. For loven skal utgå fra Sion, og Herrens ord fra Jerusalem.
1 Å Gud, hedningene har kommet inn i din arv; de har vanhelliget ditt hellige tempel; de har gjort Jerusalem til ruiner.
15 Alle som går forbi klapper sine hender mot deg; de hvesser og rister hodet mot Sion, og sier: Er dette byen som menn kaller skjønnhetes fullkomne, hele jordas glede?
16 Alle dine fiender har åpnet munnen sin mot deg: de hvesser og knirker med tennene: de sier, Vi har oppslukt henne: absolutt dette er dagen vi har ventet på; vi har funnet og sett det.
10 Dine hellige byer er en ødemark, Sion er en ødemark, Jerusalem er en ødemark.
8 Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
19 Se stemmen av gråten fra datteren av mitt folk på grunn av dem som bor i et fjernt land: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de provosert meg til vrede med sine utskårne bilder og merkelige forfengeligheter?
11 Herren har fullført sin vrede; han har utøst sin harme, han har tent en ild i Zion, og den har fortært grunnvollene.
12 Men de vet ikke Herrens tanker, og de forstår ikke hans råd; for han skal samle dem som hvetebuntene inn i treskeplassen.
13 Stå opp og trøske, O Sions datter; for jeg vil gjøre hornet ditt av jern, og jeg vil gjøre klauvene dine av messing; og du skal knuse mange folk, og jeg vil hellige avkastningen deres til Herren, og deres eiendom til Herren over hele jorden.
23 De skal gripe fatt i bue og spyd; de er grusomme og har ingen barmhjertighet; deres stemme brøler som havet; og de rir på hester, oppstilt som menn i krig mot deg, O Sion.
32 Hva skal man svare nasjonenes budbringere? At Herren har grunnlagt Sion, og de fattige av sitt folk skal stole på det.
4 Når Herren har vasket bort skitten fra Sions døtre, og har renset Jerusalem for blodet midt iblant dem med dommens Ånd og den renende Ånd.
10 Da skal hun som er min fiende se det, og skam skal dekke henne som sa til meg: Hvor er HERREN din Gud? Mine øyne skal se henne: nå skal hun tråkkes ned som gjørme i gaten.
22 Dette er ordet Herren har talt om ham; Jomfruen, zions datter, har foraktet deg og ledd av deg; Jerusalems datter har ristet på hodet av deg.
11 Den dagen du stod på den andre siden, da fremmede førte hans styrker bort i fangenskap, og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også en av dem.
10 Eldste av Sion sitter på bakken og Tier; de har strødd støv på hodet; de har ikledd seg sekk; jomfruene i Jerusalem henger hodene ned mot jorden.
16 Dessuten sier Herren, fordi døtrene til Sion er hovmodige og går med hevet hode og forførende blikk; de går med lette steg og lager lyd med føttene.
8 Dine voktere skal heve stemmen; sammen skal de synge, for de skal se klart, når Herren fører Sion tilbake.
40 De skal også bringe opp en folkemengde mot deg, og de skal steine deg med steiner og stikke deg gjennom med sverd.
14 O Jerusalem, rengjør ditt hjerte for ondskap, så du kan bli reddet. Hvor lenge skal dine forgjeves tanker hvile i deg?
8 Det skal være som når en sulten mann drømmer at han spiser, men våkner til tomhet; eller som når en tørst mann drømmer at han drikker, men våkner og finner seg fortsatt tørst.