Jesaja 24:16
Fra jordens ytterste kanter har vi hørt sanger, ære til de rettferdige. Men jeg sa: Jeg lider; de svikefulle handler svikefullt.
Fra jordens ytterste kanter har vi hørt sanger, ære til de rettferdige. Men jeg sa: Jeg lider; de svikefulle handler svikefullt.
Fra jordens ytterste ende har vi hørt sanger: Ære til den rettferdige! Men jeg sa: Min tæring, min tæring! Ve meg! De troløse har handlet troløst; ja, de troløse har handlet svært troløst.
Fra jordens ende hører vi sanger: «Heder til den rettferdige!» Men jeg sier: «Jeg tæres bort, jeg tæres bort, ve meg! Forrædere har forrådt, ja, i forræderi har forrædere forrådt.»
Fra jordens ender hører vi sanger: «Ære til den rettferdige!» Men jeg sier: «Min tæring, min tæring! Ve meg! Forrædere har forrådt, ja, med svik har forrædere forrådt.»
Fra jordens ende hører vi sanger: 'Ære til den rettferdige!' Men jeg sier: 'Jeg er i nød, jeg er i nød; ve meg! Forræderne har sviktet, ja, forræderne har handlet svikefullt!'
Fra jordens ende har vi hørt sanger: Ære til den rettferdige. Men jeg sa: Min elendighet, min elendighet, ve meg! De forræderske har opptrådt svikefullt, ja, de forræderske har handlet svært svikefullt.
Vi hører lovsanger fra jordens ytterste ende til ære for den rettferdige; men nå må jeg si: Jeg er svak, jeg er svak, ve meg! For de troløse handler troløst, ja, med troløshet er de troløse.
Fra jordens ender hører vi sanger: 'Ære til den rettferdige!' Men jeg sier, 'Jeg er hemmelig, jeg er hemmelig. Ve meg! Forrædere har forrådt, ja, forrædere har forrådt.'
Fra jordens ytterste ende har vi hørt sanger, en ære til den rettferdige. Men jeg sa: Min svakhet, min svakhet, ve meg! De forræderiske har handlet forræderisk; ja, forræderne har virkelig handlet forræderisk.
Fra jordens ytterste har vi hørt sanger til ære for de rettferdige. Men jeg sa: «Min magresom, min magresom, ve meg! De bedragerske forhandlerne har handlet forrædersk; ja, de har handlet svært forrædersk.»
Fra jordens ytterste ende har vi hørt sanger, en ære til den rettferdige. Men jeg sa: Min svakhet, min svakhet, ve meg! De forræderiske har handlet forræderisk; ja, forræderne har virkelig handlet forræderisk.
Fra jordens ytterste kanter hører vi sanger: 'Ære til den rettferdige!' Men jeg sier: 'Mitt tap, mitt tap! Ve meg! Forrædere har forrådt, ja, forrædere har grusomt forrådt.'
From the ends of the earth, we hear songs: 'Glory to the Righteous One.' But I said, 'I perish, I perish, woe to me! The treacherous betray, with treachery the treacherous betray.'
Fra jordens ytterste ender hører vi sanger: "Ære til den rettferdige!" Men jeg sier: "Jeg visner bort! Ve meg! Forræderne har forrådt, ja, forræderne har forrådt grovt."
Vi høre Lovsange fra Jordens yderste (Ende), den Retfærdige til Ære; men (nu) maa jeg sige: Jeg er mager, jeg er mager, vee mig! thi de Troløse handle troløst, ja, med Troløshed handle de Troløse troløst.
From the uttermost part of the earth have we heard songs, even glory to the righteous. But I said, My leanness, my leanness, woe unto me! the treacherous dealers have dealt treacherously; yea, the treacherous dealers have dealt very treacherously.
Fra jordens ytterste kant har vi hørt sanger, ære til den rettferdige. Men jeg sa: Min elendighet, min elendighet, ve meg! De svikefulle forræderne har handlet svikefullt; ja, de svikefulle forræderne har opptrådt svært svikefullt.
From the uttermost part of the earth we have heard songs, even glory to the righteous. But I said, 'My leanness, my leanness, woe unto me! The treacherous dealers have dealt treacherously; indeed, the treacherous dealers have dealt very treacherously.'
Fra jordens ytterste deler har vi hørt sanger: Ære til den rettferdige. Men jeg sa: Jeg visner bort, jeg visner bort, ve meg! de svikefulle har handlet svikefullt; ja, de svikefulle har handlet svært svikefullt.
Fra jordens ende hørte vi sanger: Den rettferdiges herlighet. Men jeg sier: "Jeg blir tynn, jeg blir tynn, ve meg!" Svikefulle forrædere har forrådt, ja, forrædere har sviket.
Fra verdens ende har vi hørt sanger: Ære til den rettferdige. Men jeg sa: Jeg tørker inn, jeg tørker inn, ve meg! Forræderne har handlet forrædersk; ja, forræderne har handlet svært forrædersk.
Fra den fjerneste delen av jorden kommer lyden av sanger, ære til de rettferdige. Men jeg sa, jeg visner bort, visner bort, forbannelsen er over meg! Løgnerne fortsetter i sin falske vei, ja, de fortsetter å opptre falskt.
From the uttermost part{H3671} of the earth{H776} have we heard{H8085} songs:{H2158} Glory{H6643} to the righteous.{H6662} But I said,{H559} I pine{H7334} away, I pine{H7334} away, woe{H188} is me! the treacherous{H898} have dealt treacherously;{H898} yea, the treacherous{H898} have dealt very{H899} treacherously.{H898}
From the uttermost part{H3671} of the earth{H776} have we heard{H8085}{(H8804)} songs{H2158}, even glory{H6643} to the righteous{H6662}. But I said{H559}{(H8799)}, My leanness{H7334}, my leanness{H7334}, woe{H188} unto me! the treacherous dealers{H898}{(H8802)} have dealt treacherously{H898}{(H8804)}; yea, the treacherous dealers{H898}{(H8802)} have dealt very{H899} treacherously{H898}{(H8804)}.
We heare songes sunge to the prayse of the rightuous, fro al the endes of the worlde. Therfore I must speake: O my vnfrutfulnesse, o my pouerte, Wo is me, all is ful of synneres, which offende of purpose and malice.
From the vttermost part of the earth wee haue heard praises, euen glory to the iust, and I sayd, My leanesse, my leanesse, woe is mee: the transgressours haue offended: yea, the transgressours haue grieuously offended.
From the vttermost part of the earth haue we hearde prayses and myrth, because of the righteous: And I sayde, I knowe a thing in secrete, I knowe a thing in secrete, wo is me: the transgressours haue offended, the transgressours haue greeuously offended.
¶ From the uttermost part of the earth have we heard songs, [even] glory to the righteous. But I said, My leanness, my leanness, woe unto me! the treacherous dealers have dealt treacherously; yea, the treacherous dealers have dealt very treacherously.
From the uttermost part of the earth have we heard songs: Glory to the righteous. But I said, I pine away, I pine away, woe is me! the treacherous have dealt treacherously; yes, the treacherous have dealt very treacherously.
From the skirt of the earth we heard songs, The desire of the righteous. And I say, `Leanness `is' to me, Leanness `is' to me, wo `is' to me.' Treacherous dealers dealt treacherously, Yea, treachery, treacherous dealers dealt treacherously.
From the uttermost part of the earth have we heard songs: Glory to the righteous. But I said, I pine away, I pine away, woe is me! the treacherous have dealt treacherously; yea, the treacherous have dealt very treacherously.
From the uttermost part of the earth have we heard songs: Glory to the righteous. But I said, I pine away, I pine away, woe is me! the treacherous have dealt treacherously; yea, the treacherous have dealt very treacherously.
From the farthest part of the earth comes the sound of songs, glory to the upright. But I said, I am wasting away, wasting away, the curse is on me! The false ones go on in their false way, yes, they go on acting falsely.
From the uttermost part of the earth have we heard songs. Glory to the righteous! But I said, "I pine away! I pine away! woe is me!" The treacherous have dealt treacherously. Yes, the treacherous have dealt very treacherously.
From the ends of the earth we hear songs– the Just One is majestic. But I say,“I’m wasting away! I’m wasting away! I’m doomed! Deceivers deceive, deceivers thoroughly deceive!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Når det er slik midt i landet blant folket, vil det være som når et oliventre rister, og som når druene er høstet.
14 De skal heve stemmen og synge for Herren, majesteten; de skal rope fra havet.
15 Derfor, lovpris Herren gjennom ild, og Herren Israels Gud på havets øyer.
19 Å Herre, min styrke, min festning, mitt tilfluktssted i trengselens dag, folkeslagene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgner, tomhet og ting som ikke gir noe utbytte.
3 Landet skal bli helt tømt, og helt ødelagt; for Herren har talt.
4 Jorden sørger, og visner; verden lider, og visner; de stolte folkemassene lider.
11 Alle hennes folk sukker; de søker brød og har byttet bort sine dyrebare skatter for mat for å lindre sine sultne sjeler: se, O Herre, og vurder; for jeg er blitt redusert til noe avskyelig.
12 Er det ingenting for deg, dere som går forbi? Se og se om det er noen sorg lik min sorg, som har rammet meg, hvor Herren har plaget meg med sin sterke vrede.
13 Fra oven har han sendt ild inn i mine bein, og det forstyrrer meg; han har strukket ut et nett for mine føtter, og han har gjort meg fortvilet og svak hele dagen.
1 Børden fra ørkenen ved havet. Som stormkastene fra sør feier forbi; slik kommer det fra ørkenen, fra et fryktelig land.
2 En alvorlig åpenbaring er blitt vist meg; svikeren handler svikfullt, og ødeleggeren ødelegger. Gå opp, O Elam: beleir, O Media; jeg har fått all deres sukking til å opphøre.
3 Derfor er hoftene mine fylt med smerte; smerter har tatt tak i meg, som de smerter en kvinne kjenner i fødselen. Jeg ble overveldet av smerte ved å høre det; jeg ble skremt av å se det.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befaling: hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg; mine jomfruer og mine unge menn er blitt ført i fangenskap.
19 Jeg kalte på mine elskere, men de svikter meg; mine prester og mine eldste døde i byen, mens de søkte mat for å stille sine sultne sjeler.
20 Se, O Herre; for jeg er i nød: jeg er plaget innenfra; mitt hjerte er i kaos; for jeg har gjort opprør. Ute herjer sverdet; hjemme er det som døden.
21 De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg; alle mine fiender har hørt om min nød; de gleder seg over det du har gjort; du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.
22 La all deres ondskap komme fram for deg; og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser; for mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
10 For jeg hørte mange som snakket stygt om meg, frykt på alle kanter. De sa: Rapportér, og vi vil rapportere. Alle mine kjente ventet på å se meg snuble, og sa: Kanskje han vil bli fristet, så vi får overtaket på ham, og vi skal ta hevn over ham.
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ikke noe godt; og for tiden med helbredelse, se, det er ulykke!
1 Ve deg som stjeler, men ikke blir stjålet; og som handler svikfullt, men de svikter deg ikke! Når du slutter å stjele, vil du bli stjålet; og når du stopper svikene, vil de svike deg.
2 Å, HERRE, vær nådig mot oss; vi har ventet på deg: vær vår styrke hver morgen, vår frelse i tider med nød.
17 Frykt, avgrunnen og feller er over deg, du som bor på jorden.
16 Da jeg hørte dette, skalv kroppen min; leppene mine dirret ved stemmen; en dyp frykt fylte meg, og jeg skalv innvendig, for jeg kunne ikke finne ro på trengselens dag: når han kommer til folket, vil han overmanne dem med sin hær.
24 Vi har hørt om det; våre hender blir svake; angst har grepet oss, og smerte, som en kvinne i fødsel.
17 Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, hverken har vi handlet galt i din pakt.
14 Derfor har HERREN sett det onde og brakt det over oss; for HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine verk, siden vi ikke adlød hans stemme.
15 Vi så etter fred, men ingenting godt kom; og etter en tid med helse, og se, trøbbel kom!
5 Stakkars meg, som bor i Mesek og lever i teltene til Kedar!
1 Herre, du er rettferdig når jeg fremfører mine klager for deg: Men la meg diskutere med deg om dine dommer: Hvorfor prospererer de onde? Hvorfor er alle de som handler svikende fornøyde?
7 O Herre, du er rettferdig, men vi står her med skam; over mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, og hele Israel, både de som er nære og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har sendt dem bort, på grunn av deres synder mot deg.
15 Se, de sier til meg: Hvor er HERRENs ord? La det komme nå.
13 Ve dem! For de har flyktet fra meg: ødeleggelse venter dem! Fordi de har falt fra meg: selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt svik mot meg.
4 På den dagen vil noen ta opp en klage over dere og sørge over hva som har skjedd med dere, og si: Vi er helt ødelagte; han har endret det som tilhører folket mitt; hvordan kan han ta det fra meg? Han har delt våre marker.
25 For vår sjel er bøyd ned til støvet: vår mage klynger seg til jorden.
11 For Israels hus og Judas hus har handlet svikefullt mot meg, sier Herren.
19 For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
2 Åh, at jeg hadde et herberge for reisende i ødemarken, så jeg kunne forlate mitt folk og dra bort fra dem! For de er alle utro, en samling av svikefulle menn.
20 Ødeleggelse over ødeleggelse roper; for hele landet er ødelagt: plutselig er mine telt ødelagt, og mine teltdukker på et øyeblikk.
12 Hør på meg, dere som er sterke i vilje og langt fra rettferdighet.
19 Ve meg for mitt sår! Mitt sår er meget alvorlig: men jeg sa, Dette er en sorg, og jeg må bære det.
16 Alle dine fiender har åpnet munnen sin mot deg: de hvesser og knirker med tennene: de sier, Vi har oppslukt henne: absolutt dette er dagen vi har ventet på; vi har funnet og sett det.
10 Å, det kornet som jeg har hørt fra HERREN, hærskarenes Gud, Israel, har jeg forklart for dere.
15 Men i min motgang gledet de seg, og de samlet seg mot meg, og jeg visste det ikke; de rev meg kontinuerlig, og ga ikke opp.
16 For disse ting gråter jeg; mitt øye renner over med vann, fordi den som skulle lindre min sjel, er langt unna; mine barn er forlatt, fordi fienden seiret.
13 Deres ord har vært sterke mot meg, sier HERREN. Men dere spør: Hva har vi sagt så mye imot deg?
15 Fordi dere har sagt, Vi har gjort en pakt med døden, og vi har gjort en pakt med helvete; når den overflytende plagen passerer gjennom, skal den ikke komme til oss: vi har gjort løgnen til vårt skjold, og under falskhet har vi gjemt oss.
5 Øyene så det og ble fylt med frykt; de som bor ved jordens ender ble skremt og kom nær.
7 Se, de modige roper utenfor; sendebudene for fred gråter bittert.
16 Er ikke maten vi ser, kuttet bort, og gleden og fryden borte fra huset til vår Gud?
27 Hvorfor sier du, O Jakob, og taler du, O Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett er gått forbi min Gud?