Malaki 3:13
Deres ord har vært sterke mot meg, sier HERREN. Men dere spør: Hva har vi sagt så mye imot deg?
Deres ord har vært sterke mot meg, sier HERREN. Men dere spør: Hva har vi sagt så mye imot deg?
Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva er det vi har talt mot deg?
Harde ord har dere ført mot meg, sier Herren. Men dere sier: «Hva er det vi har talt mot deg?»
Harde ord har dere talt mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere spør: Hva har vi sagt mot deg?
Deres ord har vært sterke mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere spør: Hva har vi sagt mot deg?
Dere har talt sterke ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: 'Hva har vi snakket mot deg?'.
Dine ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
Dere har talt mektige ord mot meg, sier Herren, men dere spør: «Hva har vi sagt mot deg?»
Dine ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
Dere har brukt sterke ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: «Hva har vi sagt mot deg?»
Your words against me have been harsh, says the Lord. But you ask, 'What have we spoken against you?
Dere har talt harde ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
Eders Ord ere stærke imod mig, sagde Herren; men I sagde: Hvad talede vi imod dig?
Your words have been stout against me, saith the LORD. Yet ye say, What have we spoken so much against thee?
Dere har vært sterke i ord mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi talt mot deg?
Your words have been harsh against me, says the LORD. Yet you say, 'What have we spoken against you?'.
Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: 'Hva har vi talt mot deg?'
Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: 'Hva har vi sagt mot deg?'
Deres ord har vært dristige mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
Ye speake hard wordes agaynst me, sayeth the LORDE. And yet ye saye: What haue we spoken agaynst the?
Your wordes haue bene stout against me, sayeth the Lorde: yet ye say, What haue we spoken against thee?
Your wordes haue ben stout against me saith the lorde: and you saide, Wherein haue we spoken against thee?
¶ Your words have been stout against me, saith the LORD. Yet ye say, What have we spoken [so much] against thee?
"Your words have been stout against me," says Yahweh. "Yet you say, 'What have we spoken against you?'
Hard against Me have been your words, Said Jehovah, and ye have said: `What have we spoken against Thee?'
Your words have been stout against me, saith Jehovah. Yet ye say, What have we spoken against thee?
Your words have been stout against me, saith Jehovah. Yet ye say, What have we spoken against thee?
Your words have been strong against me, says the Lord. And still you say, What have we said against you?
"Your words have been stout against me," says Yahweh. "Yet you say, 'What have we spoken against you?'
Resistance to the Lord through Self-sufficiency“You have criticized me sharply,” says the LORD,“but you ask,‘How have we criticized you?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Dere har sagt: Det er meningsløst å tjene Gud; hva har vi å vinne ved å holde hans bud og gå sorgfullt foran HERREN over hærer?
17Dere har trøttet HERREN med deres ord. Likevel spør dere, Hvordan har vi trøtt ham ut? Når dere sier, Hver den som gjør ondt, er god i HERRENs øyne, og han gleder seg over dem; eller, Hvor er Gud for dom?
29Hvorfor vil dere plede med meg? Alle har vært troløse mot meg, sier Herren.
12Men dere har vanhelliget mitt navn ved å si: Herrens bord er urent, og dets frukter, selv maten hans, er foraktelig.
13Dere sa også: Se, hvor slitne vi er! og dere har sett ned på det, sier Herren over hærskarene; og dere har brakt inn det som var revet, og det som var halte, og det som var syke; så dere har brakt et offer: Skal jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
35Slik skal dere si hver til sin nabo, og hver til sin bror: Hva har Herren svart? og, Hva har Herren talt?
36Og Herrens byrde skal dere ikke nevne lenger; for hver mans ord skal være hans byrde; for dere har forvridd ordene til den levende Gud, til Herren over hærer, vår Gud.
37Slik skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? og, Hva har Herren talt?
38Men siden dere sier: 'Herrens byrde,' derfor sier Herren: Fordi dere bruker dette uttrykket, 'Herrens byrde,' og jeg har sendt til dere og sagt: Dere skal ikke bruke dette uttrykket,
13Slik har dere skrytt til meg, og har mange ord mot meg; jeg har hørt dem.
10Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd mot Herren, vår Gud?
6En sønn hedrer sin far, og en tjener sin herre; hvis jeg dermed er en far, hvor er min ære? og hvis jeg er en herre, hvor er min respekt? sier Herren over hærskarene til dere, O prester, som forakter mitt navn. Og dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
7Dere tilbyr uren mat på mitt alter, og dere spør: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved at dere sier: Herrens bord er foraktelig.
7Men dere har ikke hørt meg, sier Herren; da vil dere gjøre meg sint med deres handlinger, til skade for dere selv.
8Derfor sier Herren, hærers Gud: Fordi dere ikke har hørt mine ord,
7Har dere ikke sett en tom visjon, og har dere ikke talt en falsk spådom, mens dere sier: Herren sier det; selv om jeg ikke har talt det?
7Slik sier Herren, hærskarers Gud: Tenk over deres veier.
12Og alle nasjoner skal kalle dere velsignet; for dere skal være et herlig land, sier HERREN over hærer.
7Selv fra fedrenes dager har dere vendt dere bort fra mine bud, og har ikke holdt dem. Vend dere til meg, så vil jeg vende meg til dere, sier HERREN over hærer. Men dere spør: Hvordan skal vi vende oss tilbake?
8Kan en mann stjele fra Gud? Likevel har dere stjålet fra meg. Men dere sier, Hvordan har vi stjålet fra deg? I tiender og offer.
17Jeg slo dere med pest, mugg og hagl i alle deres henders gjerninger; likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
13Dere som gleder dere over det meningsløse, som sier: Har vi ikke fått vår makt ved egen styrke?
15Hør, og vær oppmerksom; vær ikke stolte, for Herren har talt.
13Se, jeg er imot deg, O innbygger i dalen, og klippen i sletten, sier Herren; som sier: Hvem kan komme ned mot oss? eller hvem kan gå inn i våre hus?
9Og nå ber jeg dere, be Gud om hans nåde mot oss; det er deres skyld; vil han ta hensyn til dere? sier Herren over hærskarene.
5Derfor sier Herren, hærskarers Gud: Vurder deres veier.
23Hvem har du bespottet og vanæret? Og mot hvem har du hevet stemmen og løftet ditt blikk høyt? Selv mot Israels Hellige.
11For Israels hus og Judas hus har handlet svikefullt mot meg, sier Herren.
12De har nektet Herren og sagt: Det er ikke han; ingen ondt skal komme over oss; vi skal ikke se sverd eller hungersnød.
5Slik sier Herren, Hva har fedrene deres funnet urett i meg, som har fått dem til å gå langt bort fra meg og følge etter tomhet, og blitt forgjeves?
3Skal tomme ord ta slutt? Hva får deg til å svare på dette?
13at du retter sinnet ditt mot Herren og lar slike ord slippe ut av munnen din?
3O mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Og hvordan har jeg tungt for deg? Vitne imot meg.
15Hva mener dere med å knuse mitt folk og kverne ansiktene til de fattige? sier Herren Gud over hærskarene.
20Sannelig, liksom en hustru svikaktig forlater sin ektemann, slik har dere handlet svikaktig mot meg, O Israels hus, sier Herren.
9Derfor har jeg også gjort dere foraktfulle og lavere enn alle folk, fordi dere ikke har holdt mine veier, men har vært partiske i loven.
22Hvem har du bespotta og irettesatt? og mot hvem har du hevet stemmen, og løftet øynene? Selv mot den Hellige i Israel.
12Når dere kommer frem for meg, hvem har krevd dette av dere, for å trå inn i mine forgårder?
17De som vokter marken rundt henne; fordi hun har vært opprørsk mot meg, sier Herren.
13Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg har talt til dere, har stått opp tidlig og talt, men dere hørte ikke; og jeg kalte dere, men dere svarte ikke.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt: fordi deres tale og gjerninger er imot Herren og provoserer Herren.
3Hvorfor ser dere på oss som dyr og regner oss som avskyelige?
12Og han har bekreftet sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere, ved å bringe over oss en stor ondskap; for under hele himmelen har det ikke vært gjort noe som står i forhold til det som er gjort mot Jerusalem.
9Slik sier Herren: På denne måten vil jeg skade Juda stolthet og den store stoltheten i Jerusalem.
7Og det skjedde etter at Herren hadde talt disse ordene til Job, at Herren sa til Elifaz fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner; for dere har ikke talt om meg det som er riktig, slik min tjener Job har gjort.
31O generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ødemark for Israel? Et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme mer til deg?
3Nå har Herren latt det skje, og gjort som han sa: fordi dere har syndet mot Herren og ikke lyttet til hans stemme, er dette kommet over dere.
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, hverken har vi handlet galt i din pakt.
6Du har forlatt meg, sier Herren; du er vendt bort fra meg; derfor vil jeg rekke ut hånden min mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å tilgi.
7O du som kalles Jakobs hus, er Herrens ånd begrenset? Er dette hans gjerninger? Gjør ikke mine ord godt for den som vandrer i rettferdighet?