Jeremia 46:5
Hvorfor har jeg sett dem skremte og snudd seg bort? For deres mektige har blitt slått ned; de har flyktet i stor fart og ser ikke tilbake; frykt omgir dem, sier Herren.
Hvorfor har jeg sett dem skremte og snudd seg bort? For deres mektige har blitt slått ned; de har flyktet i stor fart og ser ikke tilbake; frykt omgir dem, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forferdet og vende seg tilbake? Deres mektige er slått ned, de flykter i hast og ser seg ikke om, for redsel er på alle kanter, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forferdet og på retrett? Deres mektige er knust. De flykter i panikk og vender seg ikke. Redsel fra alle kanter, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne, på retrett? Deres mektige menn blir knust; flukten er i gang, de flykter og snur seg ikke. Redsel på alle kanter, sier Herren.
Hva ser jeg? De er redde og trekker seg tilbake! Deres tapre menn faller, de flykter i panikk uten å se seg tilbake. Frykt hersker overalt, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem vettskremte, vende om og trekke seg tilbake? Deres mektige er blitt slått og flykter uten å vende seg: frykt omringer dem, sier Herren.
Hvorfor ser jeg det? De er forskrekket, de vender tilbake, og deres sterke menn er knust. De flykter uten å se seg tilbake, det er frykt på alle kanter, sier Herren.
Hvorfor har jeg sett de redde? De trekker seg tilbake. Deres helter er slått, de har flyktet, uten å snu seg. Overalt er fryktens terror, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forskremte og vende tilbake? Og deres sterke menn er slått ned og har flyktet raskt uten å se seg tilbake, for frykt er rundt dem, sier Herren.
Derfor har jeg sett dem forbløffe seg og vende om; deres sterke menn er blitt nedkjempet, de har flyktet i all hast uten å se seg tilbake, for frykten har omringet dem, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forskremte og vende tilbake? Og deres sterke menn er slått ned og har flyktet raskt uten å se seg tilbake, for frykt er rundt dem, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne og flyktende tilbake? Deres krigere er slått, de flykter uten å snu seg. Det er frykt på alle kanter, sier Herren.
Why do I see them terrified, retreating? Their warriors are beaten down; they flee in haste without looking back—terror is all around! declares the Lord.
Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne? De trekker seg tilbake, deres kjemper blir slått ned. De flykter i panikk uten å snu seg. Frykt er rundt dem, sier Herren.
Hvorfor saae jeg (det)? de ere forskrækkede, de have vendt sig tilbage, og deres Vældige ere sønderknuste og flyede fast og saae ikke tilbage, (der var) Rædsel trindt omkring, siger Herren.
Wherefore have I seen them dismayed and turned away back? and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: for fear was round about, saith the LORD.
Hvorfor ser jeg dem overrasket og snu ryggen? Deres modige menn har falt, de flykter uten å se seg tilbake, for over alt er det frykt, sier Herren.
Why have I seen them dismayed and turned back? Their mighty ones are beaten down, and have fled quickly, and do not look back: for fear is all around, says the LORD.
Hvorfor har jeg sett dette? De er forvirrede, de trekker seg tilbake; de modige er slått ned, de har flyktet raskt og ser ikke tilbake: skrekk er overalt, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem redde? De trekker seg tilbake, deres mektige er slått ned. De flykter til tilfluktssteder uten å snu seg. Frykt er omkring dem, sier Herren.
Hvorfor har jeg sett det? De er forvirret og har vendt seg tilbake; deres sterke menn er slått ned og har flyktet og ser ikke tilbake: redselen er overalt, sier Herren.
Hva har jeg sett? De er grepet av frykt og snur tilbake; deres krigere er brutt og i flukt, uten å se seg tilbake: frykt er på alle sider, sier Herren.
Wherefore have I seen{H7200} it? they are dismayed{H2844} and are turned{H5472} backward;{H268} and their mighty ones{H1368} are beaten down,{H3807} and are fled{H5127} apace,{H4498} and look not back:{H6437} terror{H4032} is on every side,{H5439} saith{H5002} Jehovah.{H3068}
Wherefore have I seen{H7200}{(H8804)} them dismayed{H2844} and turned{H5472}{(H8737)} away back{H268}? and their mighty ones{H1368} are beaten down{H3807}{(H8714)}, and are fled{H5127}{(H8804)} apace{H4498}, and look not back{H6437}{(H8689)}: for fear{H4032} was round about{H5439}, saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}.
But alas, how happeneth it, that I se you so afrayed? why shrecke ye backe? where fore are youre worthies slayne? Yee they runne so fast awaye, that none off them loketh behynde him. Fearfulnesse is fallen vpon euerychone off them, saieth the LORDE.
Wherefore haue I seene them afraid, and driuen backe? For their mighty men are smitten, and are fled away, and looke not backe: for feare was rounde about, sayeth the Lord.
But alas, howe happeneth it that I see you so afraide? why shrinke ye backe? Their worthyes are slayne, yea they runne so fast away that none of them looketh behinde hym: fearefulnesse is fallen vpon euery one of them saith the Lorde.
Wherefore have I seen them dismayed [and] turned away back? and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: [for] fear [was] round about, saith the LORD.
Why have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and have fled apace, and don't look back: terror is on every side, says Yahweh.
Wherefore have I seen them dismayed -- They are turned backward, And their mighty ones are beaten down, And `to' a refuge they have fled, and not turned the face? Fear `is' round about -- an affirmation of Jehovah.
Wherefore have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: terror is on every side, saith Jehovah.
Wherefore have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: terror is on every side, saith Jehovah.
What have I seen? they are overcome with fear and turned back; their men of war are broken and have gone in flight, not looking back: fear is on every side, says the Lord.
Why have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and have fled apace, and don't look back: terror is on every side, says Yahweh.
“What do I see! The soldiers are frightened. They are retreating. They are being scattered. They have fled for refuge without looking back. Terror is all around them,” says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 La ikke den raske unnslippe, eller den mektige flykte; de skal snuble og falle mot nord ved elven Eufrat.
15 Hvorfor er dine tapre menn feid unna? de stod ikke opp, fordi Herren drev dem.
16 Han lot mange falle, ja, en falt over den andre; og de sa: 'Stå opp, og la oss dra tilbake til vårt eget folk og til vårt fedreland, fra det truende sverdet.'
3 Ved lyden av sterke hesters hovestramming, av de raske vognene og av buldringen av hjulene, skal fedrene ikke se tilbake på sine barn, for de er ute av stand til å hjelpe.
5 Og de skal være som mektige menn som tråkker fiendene ned i søla under kampen; de skal kjempe, for Herren er med dem, og rytterne på hestene skal bli forvirret.
15 Heller ikke skal han som bruker buen stå; og han som er rask i foten skal ikke redde seg, heller ikke skal han som rir på hesten redde seg selv.
16 Og han som er modig blant de mektige vil flykte bort naken den dagen, sier Herren.
16 Men dere sa: Nei; for vi vil flykte på hester; derfor skal dere flykte; og, Vi vil ri på de raske; derfor skal de som forfølger dere være raske.
17 Tusen skal flykte ved én irettesettelse; ved fem skal dere flykte; til dere blir igjen som et fyrtårn på toppen av et fjell, og som et signal på en høyde.
15 For de flyktet fra sverdene, fra det dragne sverdet, fra den bøyde buen, og fra krigens grusomhet.
4 Forbered hestene; stå opp, rytterne, og still dere opp med skjoldene; skjerp spydene, og ta på dere rustningen.
5 De var redde der frykt ikke fantes; Gud har spredt dem som står imot deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.
5 For slik sier HERREN: Vi har hørt en stemme av frykt, og ikke av fred.
9 Og han skal flykte til sin sterke festning av frykt; hans fyrster skal være redde for banneret, sier Herren, hvis ild brenner i Sion, og hvis ovn er i Jerusalem.
15 Da skal fyrster i Edom bli forbausede; de mektige mennene i Moab skal bli grepet av skrekk; alle innbyggerne i Kanaan skal smelte bort.
36 Og på dem som er igjen av dere vil jeg sende en svakhet i hjertet deres i fiendens land; og lyden av et ristende blad skal jage dem; de skal flykte som om de flykter for sverdet, og de skal falle når ingen forfølger.
37 Og de skal falle en over den andre, som for et sverd, når ingen forfølger; og dere skal ikke ha styrke til å stå foran fiendene deres.
5 De så det, og de ble forundret; de ble engstelige og skyndte seg bort.
5 Se, jeg vil sende frykt over deg, sier Herren, hærens Gud, fra alle rundt deg; og dere skal bli drevet ut én og én, og ingen skal samle dem når de vandrer.
14 Og det skal være som en hjort som blir jaget, og som en sau som ingen tar seg av: hver mann skal vende tilbake til sitt eget folk, og hver enkelt skal flykte til sitt eget land.
3 En ild spiser opp foran dem, og bak dem brenner en flamme:
4 De ser ut som hester, og de skal løpe som ryttere.
5 Som lyden av stridsvogner på fjellets topper skal de komme farende, som lyden av flammer som fortærer stubbene, som et mektig folk som stiller seg opp til kamp.
23 De skal gripe fatt i bue og spyd; de er grusomme og har ingen barmhjertighet; deres stemme brøler som havet; og de rir på hester, oppstilt som menn i krig mot deg, O Sion.
24 Vi har hørt om det; våre hender blir svake; angst har grepet oss, og smerte, som en kvinne i fødsel.
25 Gå ikke ut i feltet, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og frykt er på hver side.
12 Bli forferdet, O himmel, over dette, og vær fryktelig redd, sier Herren.
32 Og at passasjene er stengt, og rørene de har brent med ild, og krigerne er vettskremte.
5 Hvorfor vender dette folk i Jerusalem tilbake i evig frafall? De holder fast på svik, de nekter å vende tilbake.
6 Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: ingen angret på sin ondskap, de sa: Hva har jeg gjort? Hver enkelt vendte seg til sin egen vei, som hester som kaster seg inn i kampen.
21 Også hennes leide menn er midt i henne som fette kalver; de er snudd tilbake, og har flyktet sammen; de reiste seg ikke, for dagen for deres undergang kom over dem, og tiden for deres dom.
3 Havet så dette og trakk seg tilbake; Jorden ble drevet tilbake.
29 Hele byen skal flykte for lyden av hestemenn og buemenn; de skal gå inn i buskene og klatre opp på klippene: hver by skal være forlatt, og ingen mennesker skal bo der.
7 De skal løpe som mektige menn; de skal klatre opp murene som krigere; og alle skal gå sine veier, og de skal ikke bryte sine rekker.
5 Øyene så det og ble fylt med frykt; de som bor ved jordens ender ble skremt og kom nær.
37 Et sverd er over deres hester, og over deres vogner, og over alt det blandede folket som er midt i henne; og de skal bli som kvinner: et sverd er over hennes skatter; og de skal bli plyndret.
28 Deres piler er skarpe, og alle deres buer er bøyd; hestehover skal telles som flint, og hjulene deres som en orkan.
4 Slik har Herren talt til meg: Som en brølende løve over sitt bytte, når mange hyrder kalles til kamp mot ham, vil han ikke frykte for deres rop eller la seg skremme av deres støy. Slik skal Herren over hærer komme ned for å kjempe for Sion-fjellet og høyden der.
8 Derfor var Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til nød og forferdelse, noe dere ser med egne øyne.
17 Jeg vil spre dem som med en østlig vind foran fienden; jeg vil vise dem ryggen, ikke ansiktet, i deres ulykkesdag.
27 Jeg vil sende frykt foran deg, og vil ødelegge alle folkene du skal komme til, og jeg vil få alle dine fiender til å vende ryggen til deg.
30 Babylons mektige menn har oppgitt å kjempe, de har blitt i sine festninger; deres mot har sviktet; de har blitt som kvinner; de har brent hennes boliger; hennes jernporter er ødelagt.
10 Jorden skal riste foran dem; himmelen skal skjelve:
8 O Herre, hva skal jeg si når Israel snur ryggen til sine fiender?
6 (De vil komme ut etter oss) til vi har fått dem bort fra byen; for de vil si: De flykter for oss, som første gang; derfor vil vi flykte for dem.
10 Ja, jeg vil få mange til å bli forbauset over deg, og deres konger skal bli fryktelig redde for deg når jeg svinger sverdet mitt foran dem; de skal skjelve ved tanken om det, hver av dem for sitt eget liv, på dagen for ditt fall.
5 Frykt og skjelving har kommet over meg, og skrekk har overveldet meg.
1 Ve til dem som søker hjelp fra Egypt! De stoler på hester og på vogner fordi de er mange; og på ryttere fordi de er sterke; men de ser ikke til den Hellige i Israel og søker ikke Herren!
4 Vognene vil rase gjennom gatene, de vil kollidere med hverandre på de brede veiene: de vil se ut som fakler, de vil løpe som lyn.
7 Derfor sprang de opp og flyktet i skumringen og lot teltene, hestene og eslene stå, og flyktet for livet.