Jesaia 5:13
Derfor er mitt folk blitt ført i fangenskap, fordi de mangler forståelse; og deres hederlige menn er sultne, og deres folk er tørket opp av tørst.
Derfor er mitt folk blitt ført i fangenskap, fordi de mangler forståelse; og deres hederlige menn er sultne, og deres folk er tørket opp av tørst.
Derfor går mitt folk i fangenskap fordi det ikke har kunnskap; de fornemme sulter, og mengden tørster bort.
Derfor går mitt folk i eksil fordi de mangler kunnskap; stormennene deres er rammet av sult, og folkemengden visner av tørst.
Derfor går mitt folk i eksil fordi det mangler kunnskap. Dets stormenn dør av sult, og folkemengden er uttæret av tørst.
Derfor må mitt folk gå i eksil, fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn skal lide sult, og mengden av folket skal tørste i tørken.
Derfor er mitt folk blitt bortført, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn har sultet, og deres menneskemasse tørster.
Derfor er mitt folk ført bort fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn er blitt sultne, og folket i sin helhet tørster.
Derfor skal folket mitt gå i eksil, fordi de mangler kunnskap, deres ærerike menn blir fortært av sult, og deres mengde tørster av tørst.
Derfor går folket mitt i fangenskap fordi de ikke har kunnskap, deres ærefulle menn er sultne, og mengden tørster.
Derfor er mitt folk ført i fangenskap, fordi de mangler innsikt; deres edle menn sulter, og folkemassen tørster.
Derfor går folket mitt i fangenskap fordi de ikke har kunnskap, deres ærefulle menn er sultne, og mengden tørster.
Derfor skal mitt folk gå i eksil på grunn av mangel på kunnskap; deres fornemme menn vil sulte, og mengden deres skal tørste.
Therefore, my people have gone into exile because of lack of knowledge; their nobles are dying of hunger, and their multitudes are parched with thirst.
Derfor skal mitt folk gå i landflyktighet uten å forstå. Deres ærefulle menn skal være sultne, og deres masser skal tørste av tørst.
Derfor er mit Folk bortført, fordi det haver ikke Kundskab, og dets ærede (Folk) er blevet til hungrige Folk, og dets menige (Folk) er forsmægtet af Tørst.
Therefore my people are gone into captivity, because they have no knowledge: and their honourable men are famished, and their multitude dried up with thirst.
Derfor er mitt folk gått i fangenskap, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn sulter, og mengden tørker av tørst.
Therefore my people have gone into captivity, because they have no knowledge: and their honorable men are famished, and their multitude dried up with thirst.
Derfor går mitt folk i fangenskap av mangel på kunnskap; deres ærefulle menn er utsultet, og deres mengder tørster.
Derfor skal mitt folk gå i eksil uten kunnskap, dens herlige menn sulte, og dens mange tørste.
Derfor går mitt folk i fangenskap for mangel på kunnskap; deres store menn lider sult, og folkemengden tørster.
På grunn av dette er mitt folk ført bort som fanger til fremmede land for mangel på kunnskap; lederne deres sulter, og deres høylytte festdeltakere er tørst.
Therefore my people{H5971} are gone into captivity{H1540} for lack of knowledge;{H1847} and their honorable{H3519} men{H4962} are famished,{H7458} and their multitude{H1995} are parched{H6704} with thirst.{H6772}
Therefore my people{H5971} are gone into captivity{H1540}{(H8804)}, because they have no knowledge{H1847}: and their honourable{H3519} men{H4962} are famished{H7458}, and their multitude{H1995} dried up{H6704} with thirst{H6772}.
Therfore cometh my folck also in captiuyte, because they haue no vnderstondynge. Their glory shalbe myxte with huger, and their pryde shalbe marred for thurste.
Therefore my people is gone into captiuitie, because they had no knowledge, and the glorie thereof are men famished, and the multitude thereof is dried vp with thirst.
Therfore commeth my folke into captiuitie, because they haue no vnderstandyng: Their glorie is famished with hunger, and their multitude dryed vp with thirst.
Therefore my people are gone into captivity, because [they have] no knowledge: and their honourable men [are] famished, and their multitude dried up with thirst.
Therefore my people go into captivity for lack of knowledge; Their honorable men are famished, And their multitudes are parched with thirst.
Therefore my people removed without knowledge, And its honourable ones are famished, And its multitude dried up of thirst.
Therefore my people are gone into captivity for lack of knowledge; and their honorable men are famished, and their multitude are parched with thirst.
Therefore my people are gone into captivity for lack of knowledge; and their honorable men are famished, and their multitude are parched with thirst.
For this cause my people are taken away as prisoners into strange countries for need of knowledge: and their rulers are wasted for need of food, and their loud-voiced feasters are dry for need of water.
Therefore my people go into captivity for lack of knowledge. Their honorable men are famished, and their multitudes are parched with thirst.
Therefore my people will be deported because of their lack of understanding. Their leaders will have nothing to eat, their masses will have nothing to drink.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Derfor har helvete utvidet seg, og åpnet sin munn uten mål; og deres herlighet, mangfold, prakt, og han som fryder seg, skal synke ned i den.
6 Mitt folk går til grunne på grunn av mangel på kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, vil jeg også forkaste deg, så du ikke skal være prest for meg. Siden du har glemt loven til din Gud, vil jeg også glemme barna dine.
7 Etter hvert som de ble mange, syndet de mer mot meg; derfor vil jeg forvandle deres ære til skam.
13 For mitt folk har begått to onde handlinger; de har forlatt meg, kilden til levende vann, og gravd ut seg brønner, knuste brønner, som ikke kan holde vann.
22 For mitt folk er dumt, de kjenner meg ikke; de er som barn uten forstand; de er raske til å gjøre ondt, men til å gjøre godt har de ikke kunnskap.
3 Og deres adelsmenn har sendt sine små til vannet: de kom til brønnene, men fant ingen vann; de kom tilbake med karene sine tomme; de var skamfulle og forvirret, og dekket hodene sine.
11 Se, det dager kommer, sier Herren Gud, at jeg vil sende hungersnød over landet, ikke en hungersnød etter brød, heller ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
12 Og de skal vandre fra hav til hav, og fra nord til øst; de skal løpe frem og tilbake for å søke Herrens ord, men de skal ikke finne det.
13 På den dagen skal de vakre jomfruene og de unge menn svime av tørst.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befaling: hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg; mine jomfruer og mine unge menn er blitt ført i fangenskap.
19 Jeg kalte på mine elskere, men de svikter meg; mine prester og mine eldste døde i byen, mens de søkte mat for å stille sine sultne sjeler.
4 Har ikke de som gjør ugjerninger noe kunnskap? De forsyner seg av mitt folk som om det var brød: de har ikke kalt på Gud.
12 Og harpe, fele, tamburin, pipe, og vin er i festene deres; men de tar ikke hensyn til Herrens verk, og betrakter ikke hans henders gjerning.
10 Derfor kommer folk til dem, og de blir møtt med rike frukter.
7 Derfor skal de nå gå i fangenskap som de første fangene, og festen for dem som lever i overflod, skal ta slutt.
14 Fangen haster for å bli løst, for at han ikke skal dø i fangenskap, eller at brødet hans skal svikte.
6 Mitt folk har vært som ville sauer; deres hyrder har ført dem på ville veier, de har forvillet seg på fjellene. De har gått fra høyde til høyde og glemt sitt hvilested.
9 Kvinnene i folket mitt har dere skyvet bort fra sine gode hjem; fra sine barn har dere tatt bort min glans.
10 Markene er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket opp, oljen er visnet.
11 Skam dere, å dere bønder; klag, å dere vinplukkere, over hvete og bygg; fordi innhøstingen har gått tapt.
5 Sultne og tørste, deres sjel svant hen i dem.
4 Har ikke de onde arbeiderne noen kunnskap? De fortærer mitt folk som om de spiser brød, og kaller ikke på Herren.
15 For mitt folk har glemt meg og ofrer røkelse til det som er forfengelig og lar seg snuble fra de gamle stiene for å følge kronglete veier;
13 Derfor sier Herren Gud, Se, mine tjenere skal spise, men dere skal være sultne; se, mine tjenere skal drikke, men dere skal være tørste; se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal bli til skamme.
4 Derfor sa jeg, sannelig, dette folket er fattig; de kjenner ikke veien til Herren eller dommen fra sin Gud.
38 En tørke er over hennes vann; og de skal bli tørket opp: for dette er landet av graverte bilder, og de er galne av sine avguder.
17 Slik at de kan mangle både brød og vann, og undre seg over hverandre på grunn av sine synder.
17 Men hvis dere ikke vil høre, vil min sjel gråte i hemmelighet for deres stolthet; og mine øyne skal gråte bittert og renne over med tårer, fordi Herrens flokk blir bortført som fanger.
11 De har gjort den øde, og den sørger over meg; hele landet er blitt øde, fordi ingen bryr seg.
11 Har en nasjon byttet ut sine guder, som likevel ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære for det som ikke gir dem noe.
31 O generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ødemark for Israel? Et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme mer til deg?
11 De lager olje innenfor sine murer, tramper vinpressene sine, men de lider tørst.
17 Frøene råtner under jorden, kornmagasinene ligger øde, låvene er ødelagt; for kornet har visnet.
4 Jorden sørger, og visner; verden lider, og visner; de stolte folkemassene lider.
25 Hold føttene dine borte fra å være barføtt, og halsen din fra tørst; men du sa: Det er ingen håp; nei, jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
2 Hvorfor, da jeg kom, var det ingen der? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd forkortet, så den ikke kan frelse? Eller har jeg ikke kraft til å redde? Se, ved mitt påbud tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ørken: fisken dør fordi det ikke er vann, og den blir hungersnøden.
11 Alle hennes folk sukker; de søker brød og har byttet bort sine dyrebare skatter for mat for å lindre sine sultne sjeler: se, O Herre, og vurder; for jeg er blitt redusert til noe avskyelig.
5 Nå, hva har jeg her, sier Herren, at mitt folk blir tatt bort uten grunn? De som hersker over dem får dem til å skrike, sier Herren; og mitt navn blir hånet hver dag.
14 Hvorfor sitter vi stille? Samle dere, og la oss dra inn i de befestede byene, og la oss være stille der; for Herren vår Gud har fått oss til å tie, og gitt oss bittert vann å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
6 Og fra Zions datter er all hennes skjønnhet borte; hennes fyrster er blitt som hjorter uten beite; de er uten kraft foran forfølgeren.
13 Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og ikke har adlydt min røst, heller ikke vandret i den;
13 Derfor skal deres eiendom bli bytte, og husene deres en ødemark: de skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vintrær, men ikke drikke vinen derfra.
3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor der vil lide, sammen med dyrene i marka og fuglene i luften; ja, fiskene i havet skal også forsvinne.
11 Når greinene visner, skal de brytes av; kvinnene kommer og setter fyr på dem; for det er et folk uten forståelse: derfor vil han som skapte dem ikke føle medlidenhet med dem, og han som former dem, vil ikke vise dem nåde.
20 Høsten er forbi, sommeren er over, og vi er ikke frelst.
10 Gleden er borte, og feststemningen er forsvunnet fra de frodige markene; i vinmarkene er det ikke lenger sang eller jubel; de som tramper, skal ikke presse ut vin; jeg har gjort sorgen deres stille.
15 Og deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
9 De vise mennene skammer seg, de er forferdet: se, de har forkastet Herrens ord; og hvilken visdom har de da?
22 Men dette er et folk som er ranet og plyndret; de er alle fanget i hull, og skjult i fengsel; de er til bytte, og ingen redder; til gods, og ingen sier, 'Gi tilbake.'
13 Se, er det ikke fra Herren over hærer at folkeslagene skal arbeide i ærend som er forgjeves, og folkene slite seg ned for tomme mål?