Jeremia 2:25
Hold føttene dine borte fra å være barføtt, og halsen din fra tørst; men du sa: Det er ingen håp; nei, jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold føttene dine borte fra å være barføtt, og halsen din fra tørst; men du sa: Det er ingen håp; nei, jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold foten din fra å bli bar og halsen din fra tørste! Men du sa: Det er håpløst. Nei, for fremmede har jeg elsket, og etter dem vil jeg gå.
Hold foten din fra å gå bar og halsen din fra tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
Spar føttene dine for å bli bare og halsen din for tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
Pass på at føttene dine ikke blir nakne og halsen ikke blir tørst. Men du sier: "Det nytter ikke! Jeg elsker fremmede, og dem vil jeg følge."
Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst. Men du sier: Det er ingen håp; for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å gå barbent og din strupe fra tørst; men du sa: Det er forgjeves, for jeg elsker de fremmede, og jeg vil gå etter dem.
Hold din fot tilbake fra å være barfot og din strupe fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke. Jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å bli barfot og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, jeg har elsket fremmede, og dem vil jeg følge.
La ikke foten din gå barbeint, og la ikke tungen din sulte for tørst, men du sa: 'Det finnes ingen håp' – nei, for jeg har kjærkommet fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å bli barfot og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, jeg har elsket fremmede, og dem vil jeg følge.
Hold din fot tilbake fra å bli bar, og din hals fra tørst. Men du sa: Dette er nytteløst, jeg elsker fremmede og jeg vil følge dem.
Keep your feet from going bare and your throat from thirst. But you said, ‘It’s hopeless! I love foreigners, and I will follow them.’
Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke; nei, for jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold din Fod tilbage fra (at løbe) barfodet, og din Strube fra Tørst; men du sagde: (Det er) forloret; ikke (saa), thi jeg haver elsket Fremmede, og efter dem vil jeg gaae.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
Hold din fot fra å bli bar og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst: but you said, There is no hope: no; for I have loved foreign gods, and after them I will go.
Hold tilbake din fot fra å bli barfot, og din strupe fra tørst: men du sa, Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold foten tilbake fra å være barbeint og halsen fra tørst, men du sier: Det er forgjeves, nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem går jeg.
Hold din fot fra å bli bar, og din hals fra tørst; men du sa: Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Ikke la foten din bli uten sko, eller halsen din tørste etter vann: men du sa, Det er ikke noe håp: nei, for jeg har vært en elsker av fremmede guder, og etter dem vil jeg gå.
Withhold{H4513} thy foot{H7272} from being unshod,{H3182} and thy throat{H1627} from thirst:{H6773} but thou saidst,{H559} It is in vain;{H2976} no, for I have loved{H157} strangers,{H2114} and after{H310} them will I go.{H3212}
Withhold{H4513}{(H8798)} thy foot{H7272} from being unshod{H3182}, and thy throat{H1627} from thirst{H6773}: but thou saidst{H559}{(H8799)}, There is no hope{H2976}{(H8737)}: no; for I have loved{H157}{(H8804)} strangers{H2114}{(H8801)}, and after{H310} them will I go{H3212}{(H8799)}.
Thou kepest thy fote from nakednes, and thy throte from thurste, and thinkest thus in thy self: tush, I wil take no sorowe, I wil loue the straunge goddes, & hange vpon them.
Keepe thou thy feete from barenes, and thy throte from thirst: but thou saidest desperately, No, for I haue loued strangers, and them will I followe.
Kepe thy foote from nakednesse, and thy throte from thirst, and thou thinkest in thy selfe: tushe, I wil take no sorowe, for I haue loued the straungers, and them wyll I folowe.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst: but you said, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold thy foot from being unshod, And thy throat from thirst, And thou sayest, `It is incurable, No, for I have loved strangers, and after them I go.'
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Do not let your foot be without shoes, or your throat dry from need of water: but you said, There is no hope: no, for I have been a lover of strange gods, and after them I will go.
"Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst. But you said, 'It is in vain. No, for I have loved strangers, and I will go after them.'
Do not chase after other gods until your shoes wear out and your throats become dry. But you say,‘It is useless for you to try and stop me because I love those foreign gods and want to pursue them!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 For hennes mor har opptrådt som en hore: hun som unnfanget dem har gjort skam: for hun sa: Jeg vil gå etter mine elskere, som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og vin.
6 Derfor, se, jeg vil lukke hennes vei med torner, og bygge en mur, så hun ikke finner sine stier.
7 Og hun skal følge etter sine elskere, men hun skal ikke nå dem; hun skal søke dem, men hun skal ikke finne dem: Da skal hun si: Jeg vil gå tilbake til min første ektemann, for da hadde jeg det bedre enn nå.
10 Du er utmattet i storheten av dine veier; likevel sa du ikke, 'Det er ingen håp.' Du har funnet livet i dine hender; derfor ble du ikke bedrøvet.
24 Jeg har gravd og drukket fra fremmede kilder, og med sålen på føttene har jeg tørket ut alle elvene i beleirede steder.
17 Har du ikke brakt dette over deg selv, ved å forlate Herren din Gud, mens han ledet deg på veien?
18 Og nå, hva har du med veien til Egypt, for å drikke vann fra Sihor? Eller hva har du med veien til Assyria, for å drikke vannet fra elven?
19 Din egen ondskap skal straffe deg, og dine tilbakefall skal refse deg: innse derfor og forstå at det er en ond og bitter ting å ha forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20 For i de gamle dager brøt jeg ditt åk og rev dine bånd; men du sa: Jeg vil ikke overtrede; for du vandrer på hver høyde og under hvert grønt tre og gir deg hen til avgudene.
33 Hvorfor tilpasser du din vei for å søke kjærlighet? Derfor har du også lært de onde dine veier.
5 Jeg kjente deg i ørkenen, i et land med stor tørke.
2 Løft opp blikket mot de høye steder og se hvor du ikke har vært utro. På veiene har du søkt dem, som en arabisk mann i ørkenen; og du har forurenset landet med dine utroskap og din ondskap.
3 Derfor har regnene blitt holdt tilbake, og det har ikke vært noe sensommerregn; og du har hatt et hårdnakket sinn, du har nektet å skamme deg.
23 Hvordan kan du si: Jeg er ikke uren, jeg har ikke fulgt etter Baal? Se på veien din i dalen, vit hva du har gjort: du er en hurtig dromedar blant dine stier;
24 En villhest, vant til ørkenen, som snuser opp vinden etter sin lyst; hvem kan vende henne bort i sitt øyeblikk? Alle som søker henne vil ikke bli trette; i hennes måned vil de finne henne.
3 For ellers vil jeg strippe henne naken og gjøre henne som den dagen hun ble født, som en ørken, et tørt land, og drepe henne av tørst.
10 Så sier HERREN til dette folket: Slik har de elsket å gå, de har ikke holdt tilbake sine føtter; derfor vil ikke HERREN ta imot dem; han vil nå huske deres synder og straffe dem.
20 Gå opp til Libanon, og rop; løft stemmen i Bashan, og rop fra passasjene; for alle dine elskere er ødelagt.
21 Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vane fra ung alder, at du ikke adlød min stemme.
22 Vinden skal ta alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap: da skal du skamme deg og bli forvirret for all din ondskap.
20 Sannelig, liksom en hustru svikaktig forlater sin ektemann, slik har dere handlet svikaktig mot meg, O Israels hus, sier Herren.
13 Å HERRE, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme, og de som svikter meg skal skrives i jorden, fordi de har sviktet HERREN, kilden til liv.
2 De går ned til Egypt, men har ikke spurt meg; for å styrke seg i Faraos makt og stole på Egypts skygge!
13 For mitt folk har begått to onde handlinger; de har forlatt meg, kilden til levende vann, og gravd ut seg brønner, knuste brønner, som ikke kan holde vann.
25 Jeg har gravd og drukket vann; med sålen av føttene mine har jeg tørket opp alle elvene i de beleirede stedene.
5 Og hvis det fredelige landet du stolede på, plager deg, hvordan vil du klare deg i elvens flom?
2 Åh, at jeg hadde et herberge for reisende i ødemarken, så jeg kunne forlate mitt folk og dra bort fra dem! For de er alle utro, en samling av svikefulle menn.
26 Som tyven skammer seg når han blir funnet, så er Israels hus skamfullt; de, deres konger, deres fyrster, deres prester, og deres profeter,
2 Gå og rop i ørene til Jerusalem, si: Slik sier Herren; Jeg husker din ungdoms godhet, kjærligheten fra dine forlovelsestider, da du fulgte etter meg i ørkenen, i et ufruktbart land.
15 Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har begått synder med mange, og det hellige kjøtt er fraværende hos deg? Når du gjør ondt, gleder du deg over dette.
31 O generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ødemark for Israel? Et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme mer til deg?
14 Alle dine elskere har glemt deg; de ser ikke etter deg; for jeg har såret deg med sår fra en fiende, med straff fra den grusomme; på grunn av mengden av dine synder.
36 Hvorfor er du så opptatt av å endre veien din? Du skal også bli skamfull over Egypt, slik du ble over Assyria.
37 Ja, du skal dra bort fra ham med hendene på hodet; for Herren har forkastet din tillit, og du skal ikke lykkes i det.
8 Å Israels håp, din frelser i våre nødstider, hvorfor skal du være som en fremmed i landet, og som en reisende som stopper for natten?
30 Jeg vil gjøre dette mot deg fordi du har vært utro mot folkene, og fordi du har vanhelliget deg med deres guder.
8 Så to eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredse: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
17 Som svikter veilederen sin fra sin ungdom og glemmer pakten med sin Gud.
7 Du har ikke gitt vann til den tørste, og du har nektet brød til de sultne.
13 Derfor er mitt folk blitt ført i fangenskap, fordi de mangler forståelse; og deres hederlige menn er sultne, og deres folk er tørket opp av tørst.
4 Hvorfor roser du deg i dalene, du troløse datter? som stoler på sine skatter, og sier: Hvem vil komme til meg?
17 Når de fattige og nødlidende søker vann, og det ikke er noe, og tungen deres svikter av tørst, vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
6 Du har forlatt meg, sier Herren; du er vendt bort fra meg; derfor vil jeg rekke ut hånden min mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å tilgi.
6 For han skal være som et tornerike i ørkenen, og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i øde områder, i et saltet, ubebodd land.
5 Slik sier Herren, Hva har fedrene deres funnet urett i meg, som har fått dem til å gå langt bort fra meg og følge etter tomhet, og blitt forgjeves?
35 Derfor sier Herren Gud; Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, så må du også bære din urenhet og ditt hor.
28 Du har også begått utukt med assyrerne, fordi du var umettelig; ja, du har vært utro mot dem, men kunne fortsatt ikke bli tilfredsstilt.
18 Din vei og dine gjerninger har skaffet disse tingene til deg; dette er din ondskap, fordi det er bittert, fordi det når inn til ditt hjerte.
14 Derfor, se, jeg vil lokke henne, og føre henne inn i ørkenen, og tale vennlig til henne.
19 Jeg kalte på mine elskere, men de svikter meg; mine prester og mine eldste døde i byen, mens de søkte mat for å stille sine sultne sjeler.