Jeremia 30:14
Alle dine elskere har glemt deg; de ser ikke etter deg; for jeg har såret deg med sår fra en fiende, med straff fra den grusomme; på grunn av mengden av dine synder.
Alle dine elskere har glemt deg; de ser ikke etter deg; for jeg har såret deg med sår fra en fiende, med straff fra den grusomme; på grunn av mengden av dine synder.
Alle dine elskere har glemt deg; de spør ikke etter deg. For jeg har slått deg med fiendens sår, med en grusoms tukt, for dine mange misgjerninger, fordi dine synder ble mange.
Alle dine elskere har glemt deg, de leter ikke etter deg. For jeg har slått deg med fiendeslag, med grusom tukt, på grunn av din store skyld; dine synder er mange.
Alle dine elskere har glemt deg, de spør ikke etter deg. For med fiendens slag har jeg slått deg, med hard tukt, på grunn av din store skyld; dine synder er mange.
Alle dine elskere har glemt deg; de leter ikke etter deg. For jeg har rammet deg som en fiende, med streng straff, på grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser.
Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke, for jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tukt på grunn av din store synd, fordi dine synder har vokst.
Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke. For jeg har slått deg som man slår en fiende, med grusom irettesettelse for dine mange misgjerninger og dine store synder.
Alle dine elskere har glemt deg, de søker ikke etter deg. Jeg har slått deg som en fiende ville slått, med nådeløs straff, på grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder.
Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke; for jeg har såret deg som en fiende ville, med fiendens straff, på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange.
Alle dine kjære har glemt deg; de søker ikke etter deg, for jeg har såret deg med et fiendes sår, med straffen fra en nådeløs, på grunn av dine mange overtramp – for dine synder har blitt tallrike.
Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke; for jeg har såret deg som en fiende ville, med fiendens straff, på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange.
Alle dine elskere har glemt deg, de søker ikke etter deg. For jeg har slått deg som en fiende slår, med grusom tukt på grunn av din store skyld fordi dine synder var mange.
All your lovers have forgotten you; they do not seek you. I have struck you as an enemy would, with cruel punishment, because of the greatness of your guilt and the many sins you have committed.
Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke. For jeg har slått deg som en fiende gjør, med grusom tukt på grunn av din store ondskap og dine mange synder.
Alle dine Elskere have glemt dig, de søge dig ikke; thi jeg haver slaget dig, (ligesom man) slaaer en Fjende, med en grum Tugtelse for dine Misgjerningers Mangfoldighed, (ja, fordi) dine Synder ere (saare) mange.
All thy lovers have forgotten thee; they seek thee not; for I have wounded thee with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the multitude of thine iniquity; because thy sins were increased.
Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke. For jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tuktemester, på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange.
All your lovers have forgotten you; they do not seek you; for I have wounded you with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the multitude of your iniquity; because your sins have increased.
Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke: for jeg har såret deg med fiendens sår, med en grusom en, for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange.
Alle som elsker deg, har glemt deg, de søker deg ikke. For med fiendens slag har jeg slått deg, en streng tukt, på grunn av dine mange synder, og dine sterke overtredelser.
Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke, for jeg har såret deg med fiendens sår, med den grusommes tukt, på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt.
Dine elskere tenker ikke lenger på deg, de følger ikke lenger etter deg; for jeg har gitt deg skaden fra en fiende, til og med grusom straff;
All thy lovers{H157} have forgotten{H7911} thee; they seek{H1875} thee not: for I have wounded{H5221} thee with the wound{H4347} of an enemy,{H341} with the chastisement{H4148} of a cruel one,{H394} for the greatness{H7230} of thine iniquity,{H5771} because thy sins{H2403} were increased.{H6105}
All thy lovers{H157}{(H8764)} have forgotten{H7911}{(H8804)} thee; they seek{H1875}{(H8799)} thee not; for I have wounded{H5221}{(H8689)} thee with the wound{H4347} of an enemy{H341}{(H8802)}, with the chastisement{H4148} of a cruel one{H394}, for the multitude{H7230} of thine iniquity{H5771}; because thy sins{H2403} were increased{H6105}{(H8804)}.
All thy louers haue forgotten the, and care nothinge for the. For I haue geuen the a cruell stroke, and chastened the roughly: and that for the multitude of thy my?dedes, for thy synnes haue had the ouer hande.
All thy louers haue forgotten thee: they seeke thee not: for I haue striken thee with the wound of an enemie, and with a sharpe chastisement for ye multitude of thine iniquities, because thy sinnes were increased.
All thy louers haue forgotten thee, and care nothyng for thee: for I haue geuen thee a cruell stroke, and chastened thee roughly, and that for the multitude of thy misdeedes: for thy sinnes haue had the ouer hande.
All thy lovers have forgotten thee; they seek thee not; for I have wounded thee with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the multitude of thine iniquity; [because] thy sins were increased.
All your lovers have forgotten you; they don't seek you: for I have wounded you with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the greatness of your iniquity, because your sins were increased.
all loving thee have forgotten thee, Thee they do not seek, For with the stroke of an enemy I smote thee, The chastisement of a fierce one, Because of the abundance of thy iniquity, Mighty have been thy sins!
All thy lovers have forgotten thee; they seek thee not: for I have wounded thee with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the greatness of thine iniquity, because thy sins were increased.
All thy lovers have forgotten thee; they seek thee not: for I have wounded thee with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the greatness of thine iniquity, because thy sins were increased.
Your lovers have no more thought for you, they go after you no longer; for I have given you the wound of a hater, even cruel punishment;
All your lovers have forgotten you; they don't seek you: for I have wounded you with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the greatness of your iniquity, because your sins were increased.
All your allies have abandoned you. They no longer have any concern for you. For I have attacked you like an enemy would. I have chastened you cruelly. For your wickedness is so great and your sin is so much.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Hvorfor gråter du for din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine misgjerninger; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.
16 Derfor skal alle som spiser deg opp bli fortært; og alle dine motstandere, hver av dem, skal gå i fangenskap; de som plyndrer deg skal bli en plyndring, og alle som jakter på deg vil jeg gi som bytte.
17 For jeg vil gi deg helse igjen, og jeg vil helbrede deg for dine sår, sier HERREN; fordi de kalte deg en utstøtt, og sa: Dette er Sion, som ingen søker etter.
12 For slik sier HERREN: Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er alvorlig.
13 Ingen kan ta opp din sak; du har ingen medisiner som kan helbrede.
35 Derfor sier Herren Gud; Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, så må du også bære din urenhet og ditt hor.
18 Din vei og dine gjerninger har skaffet disse tingene til deg; dette er din ondskap, fordi det er bittert, fordi det når inn til ditt hjerte.
19 Det er ingen helbredelse for ditt sår; ditt sår er grusomt: alle som hører om deg, skal klappe hendene over deg; for hvem har ikke lidd under din ondskap?
22 Vinden skal ta alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap: da skal du skamme deg og bli forvirret for all din ondskap.
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ikke noe godt; og for tiden med helbredelse, se, det er ulykke!
36 Slik sier Herren Gud; Fordi ditt skitt er blitt utgytt, og din nakenhet avdekket gjennom din utukt med dine elskere, og med alle gudene for dine avskyeligheter, og ved blodet fra dine barn, som du ga til dem;
37 Se, derfor vil jeg samle alle dine elskere, som du har hatt glede av, og alle dem som du har elsket, med alle dem som du har hatet; jeg vil også samle dem rundt om deg, og vil avdekke din nakenhet for dem, så de kan se all din nakenhet.
20 Gå opp til Libanon, og rop; løft stemmen i Bashan, og rop fra passasjene; for alle dine elskere er ødelagt.
29 Og de skal handle hatfullt mot deg og ta bort alt ditt arbeid, og la deg naken og blottet; din nakenhet skal bli avdekket, både din urenhet og ditt utroskap.
30 Jeg vil gjøre dette mot deg fordi du har vært utro mot folkene, og fordi du har vanhelliget deg med deres guder.
33 Hvorfor tilpasser du din vei for å søke kjærlighet? Derfor har du også lært de onde dine veier.
13 Derfor vil jeg også gjøre deg ødelagt som følge av straffen, og gjøre deg til en ruin på grunn av dine synder.
25 Dette er din skjebne, delen av dine mål fra meg, sier Herren; fordi du har glemt meg, og stolt på løgn.
22 Og i alle dine avskyeligheter og din utukt har du ikke husket ungdommens dager, da du var naken og bare, og ble forurenset i ditt blod.
5 Hvorfor skal dere rammes mer? Dere vil gjøre opprør igjen; hele hodet er sykt, og hele hjertet svakt.
6 Fra føttene til hodet er det ingen sunnhet i det; bare sår, blåmerker og sår som råtner: de har ikke blitt lukket, heller ikke bundet opp, eller lindret med salve.
7 Ditt land er øde, byene dine er brent med ild; landet ditt blir fortært av fremmede i ditt nærvær, og det står øde, som om det var invadert.
18 Hvorfor er smerten min evig, og såret mitt uhelbredelig, som ikke vil bli leget? Vil du være helt for meg som en løgner, og som vann som tørker ut?
6 For Herren har kalt deg som en forlatt kvinne, som er bedrøvet i sjelen, og som en ung hustru, da du ble avvist, sier din Gud.
7 For et lite øyeblikk har jeg forlatt deg; men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.
15 Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har begått synder med mange, og det hellige kjøtt er fraværende hos deg? Når du gjør ondt, gleder du deg over dette.
10 Så sier HERREN til dette folket: Slik har de elsket å gå, de har ikke holdt tilbake sine føtter; derfor vil ikke HERREN ta imot dem; han vil nå huske deres synder og straffe dem.
43 Fordi du ikke har husket ungdommens dager, men har gjort meg sint i alle disse ting; se, derfor vil jeg også gjengjelde din vei over hodet ditt, sier Herren Gud: og du skal ikke begå denne skamløshet over dine avskyeligheter.
21 Hva vil du si når han straffer deg? For du har lært dem å være ledere over deg; skal ikke sorger gripe deg, som en kvinne i fødselsveer?
22 Og hvis du sier i ditt hjerte: Hvorfor skjer dette med meg? For din store urett har avdekket din skam.
6 Du har forlatt meg, sier Herren; du er vendt bort fra meg; derfor vil jeg rekke ut hånden min mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å tilgi.
9 For såret hennes er uhelbredelig; det har nådd Juda; det har kommet til porten til mitt folk, til Jerusalem.
30 Og når du er blitt ødelagt, hva vil du da gjøre? Selv om du kler deg i dyprødt, og pynter deg med gullsmykker, vil du likevel ikke bli vakker; dine elskere vil forakte deg; de vil ta livet ditt.
13 Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg likne deg med, O Jerusalem-datteren? Hva skal jeg sammenligne deg med for å trøste deg, O jomfru Sion? For ditt sår er stort som havet: hvem kan helbrede deg?
14 Dine profeter har sett meningsløse og tåpelige ting; de har ikke oppdaget din urett for å vende bort ditt fangenskap; men har sett for deg usanne byrder og årsaker til forvisning.
9 Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun husker ikke sin undergang; derfor falt hun, fortvilet; hun hadde ingen til å trøste seg.
19 Din egen ondskap skal straffe deg, og dine tilbakefall skal refse deg: innse derfor og forstå at det er en ond og bitter ting å ha forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20 For i de gamle dager brøt jeg ditt åk og rev dine bånd; men du sa: Jeg vil ikke overtrede; for du vandrer på hver høyde og under hvert grønt tre og gir deg hen til avgudene.
2 Hun gråter fryktelig om natten; tårer renner ned kinnene hennes. Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne; alle hennes venner har handlet svikaktig mot henne, og de er blitt hennes fiender.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder: da jeg hadde mettet dem, begikk de hor og samlet seg i flokker i horenes hus.
28 Du har også begått utukt med assyrerne, fordi du var umettelig; ja, du har vært utro mot dem, men kunne fortsatt ikke bli tilfredsstilt.
29 Hvorfor vil dere plede med meg? Alle har vært troløse mot meg, sier Herren.
30 Uten nytte har jeg straffet barna dine; de har ikke tatt imot veiledning; deres eget sverd har fortært profetene sine, som en ødeleggende løve.
26 For de forfølger ham som du har slått; og de taler om sorgen for de du har rammet.
22 Derfor, O Aholibah, sier Herren Gud: Se, jeg vil reise opp dine elskere mot deg, fra hvem ditt sinn er fremmedgjort, og jeg vil bringe dem mot deg fra alle kanter;
13 Dine eiendeler og skatter vil jeg gi som bytte, uten krav, og det på grunn av dine synder, til alle dine grenser.
39 Derfor, se, jeg, også jeg, vil helt glemme dere, og jeg vil forlate dere, og byen som jeg ga dere og deres fedre, og kaste dere ut av mitt ansikt:
20 Sannelig, liksom en hustru svikaktig forlater sin ektemann, slik har dere handlet svikaktig mot meg, O Israels hus, sier Herren.
25 Hold føttene dine borte fra å være barføtt, og halsen din fra tørst; men du sa: Det er ingen håp; nei, jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
9 De som slipper unna blant dere, skal huske meg i de landene de blir ført til som fanger, fordi jeg er bedrøvet over deres utroskap og lengsel etter gudene; de skal hate seg selv for de onde handlingene de har gjort.