Mika 1:9
For såret hennes er uhelbredelig; det har nådd Juda; det har kommet til porten til mitt folk, til Jerusalem.
For såret hennes er uhelbredelig; det har nådd Juda; det har kommet til porten til mitt folk, til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er ubotelige; det er kommet helt til Juda, det har nådd mitt folks port, helt til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige; de er kommet til Juda, de har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår kan ikke leges; de strekker seg helt til Juda og når mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige, for det har nådd til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige, for de har nådd Juda, nådd til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes slag er uhelbredelig, og det har kommet til Juda, nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er ulægelige; det har kommet til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelig; den har nådd Juda, og den har kommet til porten til mitt folk, til Jerusalem.
For hennes sår er ulægelige; det har kommet til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige. Det har nådd Judah, kommet til mitt folks port, til Jerusalem.
For her wound is incurable; it has even reached Judah. It has reached the gates of my people, even to Jerusalem itself.
For hennes sår er uhelbredelige; det har kommet til Juda, det har nådd mitt folks port, selv til Jerusalem.
Thi dens Saar ere ulegelige; thi det er kommet indtil Juda, det naaede indtil mit Folks Port, indtil Jerusalem.
For her wound is incurable; for it is come unto Judah; he is come unto the gate of my people, even to Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige; det har nådd til Juda; det har kommet til mitt folks port, helt til Jerusalem.
For her wound is incurable; for it has come to Judah; it has reached the gate of my people, even to Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige; det har kommet like til Juda. Det når min folks port, like til Jerusalem.
For hennes sår er dødelige, det har kommet til Juda, det har nådd mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige; det har nådd til Juda, det har nådd til porten til mitt folk, til Jerusalem.
For hennes sår kan ikke bli helbredet: for det har nådd til og med Juda, strakt seg til min folks port, helt til Jerusalem.
For her wounds{H4347} are incurable;{H605} for it is come{H935} even unto Judah;{H3063} it reacheth{H5060} unto the gate{H8179} of my people,{H5971} even to Jerusalem.{H3389}
For her wound{H4347} is incurable{H605}{(H8803)}; for it is come{H935}{(H8804)} unto Judah{H3063}; he is come{H5060}{(H8804)} unto the gate{H8179} of my people{H5971}, even to Jerusalem{H3389}.
for their woude is past remedy: And why? it is come in to Iuda, & hath touched ye porte of my people at Ierusale allredy.
For her plagues are grieuous: for it is come into Iudah: the enemie is come vnto the gate of my people, vnto Ierusalem.
For their wounde is past remedie, it is come into Iuda, and hath touched the gate of my people at Hierusalem alredie.
For her wound [is] incurable; for it is come unto Judah; he is come unto the gate of my people, [even] to Jerusalem.
For her wounds are incurable; For it has come even to Judah. It reaches to the gate of my people, Even to Jerusalem.
For mortal `are' her wounds, For it hath come unto Judah, It hath come to a gate of My people -- to Jerusalem.
For her wounds are incurable; for it is come even unto Judah; it reacheth unto the gate of my people, even to Jerusalem.
For her wounds are incurable; for it is come even unto Judah; it reacheth unto the gate of my people, even to Jerusalem.
For her wounds may not be made well: for it has come even to Judah, stretching up to the doorway of my people, even to Jerusalem.
For her wounds are incurable; for it has come even to Judah. It reaches to the gate of my people, even to Jerusalem.
For Samaria’s disease is incurable. It has infected Judah; it has spread to the leadership of my people and even to Jerusalem!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 For slik sier HERREN: Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er alvorlig.
13 Ingen kan ta opp din sak; du har ingen medisiner som kan helbrede.
14 Alle dine elskere har glemt deg; de ser ikke etter deg; for jeg har såret deg med sår fra en fiende, med straff fra den grusomme; på grunn av mengden av dine synder.
15 Hvorfor gråter du for din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine misgjerninger; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.
2 Juda sørger, og portene deres er tårer; de er svarte som jorden; og ropet fra Jerusalem har steget opp.
7 Jerusalem husker i tider med lidelse og elendighet alle sine gode dager, da hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; motstanderne så henne og hånte hennes hviledager.
8 Jerusalem har begått store synder; derfor er hun blitt bortført. Alle som hedret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes skam; ja, hun sukker og skammer seg.
9 Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun husker ikke sin undergang; derfor falt hun, fortvilet; hun hadde ingen til å trøste seg.
10 Fienden har strukket ut hånden mot alle hennes gode gaver; for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, som du befalte at de ikke skulle komme inn i din forsamling.
17 Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne over med tårer natt og dag, og la dem ikke opphøre; for min folks jomfru er knust med et stort sår, med et alvorlig brudd.
18 Hvis jeg går ut i marken, ser jeg dem som er drept med sverd; og hvis jeg går inn i byen, ser jeg de som sulter; ja, både profeten og presten går omkring i et land de ikke kjenner.
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ikke noe godt; og for tiden med helbredelse, se, det er ulykke!
8 Derfor vil jeg klage og felle tårer; jeg vil gå naken; jeg vil lage en klagesang som drager, og sørge som ugler.
19 Ve meg for mitt sår! Mitt sår er meget alvorlig: men jeg sa, Dette er en sorg, og jeg må bære det.
6 Fra føttene til hodet er det ingen sunnhet i det; bare sår, blåmerker og sår som råtner: de har ikke blitt lukket, heller ikke bundet opp, eller lindret med salve.
7 Ditt land er øde, byene dine er brent med ild; landet ditt blir fortært av fremmede i ditt nærvær, og det står øde, som om det var invadert.
2 Hun gråter fryktelig om natten; tårer renner ned kinnene hennes. Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne; alle hennes venner har handlet svikaktig mot henne, og de er blitt hennes fiender.
3 Juda er blitt ført i fangenskap på grunn av stor nød og slaveri; hun bor blant hedningene og finner ingen hvile.
4 Zions veier sørger, fordi ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde; hennes prester sukker, jomfruene lider, og hun er i dyp bitterhet.
5 Hennes fiender er i førersetet; de som motarbeider henne blomstrer; for Herren har rammet henne på grunn av mengden av hennes synder.
17 Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herrens befaling til Jakob er at hans motstandere skal være rundt ham: Jerusalem er som en uønsket kvinne blant dem.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befaling: hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg; mine jomfruer og mine unge menn er blitt ført i fangenskap.
8 For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt: fordi deres tale og gjerninger er imot Herren og provoserer Herren.
13 Da Efraim så sin sykdom, og Juda så sitt sår, gikk Efraim til assyrerne og sendte bud til kong Jareb; men han kunne ikke helbrede deg, eller kurere ditt sår.
9 Hennes porter synker ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes barrikader; hennes konge og hennes prinser er blant folkene; loven finnes ikke lenger; hennes profeter finner heller ingen visjon fra Herren.
19 Det er ingen helbredelse for ditt sår; ditt sår er grusomt: alle som hører om deg, skal klappe hendene over deg; for hvem har ikke lidd under din ondskap?
9 Vi ville ha leges Babylon, men hun ble ikke helbredet; gi henne opp, og la oss gå hver til sitt eget land; for hennes dom når opp til himmelen, og stiger til skyene.
13 Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg likne deg med, O Jerusalem-datteren? Hva skal jeg sammenligne deg med for å trøste deg, O jomfru Sion? For ditt sår er stort som havet: hvem kan helbrede deg?
9 Slik sier Herren: På denne måten vil jeg skade Juda stolthet og den store stoltheten i Jerusalem.
7 Som en kilde gir ut sitt vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og ran blir hørt i henne; sorgen og sårene er alltid foran meg.
8 Lær av meg, O Jerusalem, ellers vil jeg forlate deg; ellers skal jeg gjøre deg øde, et land som ikke er bebodd.
9 Da sa han til meg: Uretten til Israels hus og Juda er meget stor, og landet er fullt av blod, og byen full av ondskap; for de sier: HERREN har forlatt jorden, og HERREN ser ikke.
12 Er det ingenting for deg, dere som går forbi? Se og se om det er noen sorg lik min sorg, som har rammet meg, hvor Herren har plaget meg med sin sterke vrede.
17 De som vokter marken rundt henne; fordi hun har vært opprørsk mot meg, sier Herren.
18 Din vei og dine gjerninger har skaffet disse tingene til deg; dette er din ondskap, fordi det er bittert, fordi det når inn til ditt hjerte.
52 Derfor, se, dagene kommer, sier HERREN, at jeg vil gjøre dom over hennes graverte avbildninger; og gjennom hele hennes land skal de sårede stønne.
15 For, se, jeg vil kalle alle familiene fra rikene i nord, sier Herren; de skal komme og sette sin tronestol ved Jerusalems porter, rundt omkring murene, og mot alle byene i Juda.
8 Sørg derfor, og kle dere i sekkestrie; gråt og klag; for Herrens vrede har ikke vent seg bort fra oss.
6 For straffen for min folks datters urett er større enn straffen for syndene i Sodoma, som ble styrtet i et øyeblikk.
21 For smerten til datteren av mitt folk smerter meg; jeg lider; forferdelse har grepet meg.
11 For de har behandlet skaden til datteren av mitt folk overfladisk og sagt: Fred, fred; når det ikke er noen fred.
26 O datter av mitt folk, bind deg med sekk, og rull deg i aske; gjør deg klage, som for en eneste sønn, en bitter klage; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
26 Og portene skal klage og sørge; den ødelagte skal sitte på bakken.
17 For jeg vil gi deg helse igjen, og jeg vil helbrede deg for dine sår, sier HERREN; fordi de kalte deg en utstøtt, og sa: Dette er Sion, som ingen søker etter.
5 For hvem skal ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem skal sørge over deg? Hvem skal stoppe opp for å spørre hvordan det står til med deg?
12 For innbyggeren av Maroth ventet på det gode; men ondt kom ned til porten til Jerusalem.
14 De har også stilt sorgen til mitt folks datter overfladisk, idet de sier: Fred, fred; når det ikke er fred.
8 Derfor var Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til nød og forferdelse, noe dere ser med egne øyne.
19 Slik sa HERREN til meg: Gå og stå i porten for barna, hvor kongene av Juda kommer inn, og hvor de går ut, og i alle portene til Jerusalem;
6 Derfor ble min vrede og min harme utøst over byene i Juda og gatene i Jerusalem; de er helt ødelagt og tomme, som de er på denne dag.