Jeremia 17:6
For han skal være som et tornerike i ørkenen, og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i øde områder, i et saltet, ubebodd land.
For han skal være som et tornerike i ørkenen, og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i øde områder, i et saltet, ubebodd land.
Han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det kommer noe godt; han skal bo på svidde steder i ødemarken, i et saltland uten innbyggere.
Han blir som en busk i ødemarken og ser ikke når det gode kommer; han skal bo i brente marker i ørkenen, i et saltland der ingen bor.
Han blir som en busk i ørkenen, han ser ikke det gode når det kommer; han skal bo i parched steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen kan bo.
Han skal være som en busk i ørkenen og vil ikke se godt når det kommer. Men han skal bo i ugjestmilde, tørre steder.
For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre steder i ødemarken, i et salt land og uten innbygger.
Han skal være som et ensomt tre på en øde mark og skal ikke se når gode tider kommer; men han skal bo i øde steder i ørkenen, et salt land hvor man ikke kan bo.
Han skal være som en busk i ørkenen og ikke se noe godt komme. Han skal bo i uttørkede steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen bor.
For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre stedene i villmarken, i et saltland som ikke er bebodd.
For han skal være som heida i ørkenen og vil ikke oppleve når det gode kommer, men han skal bo på de uttørkede stedene i ødemarken, i et salt og øde land.
For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre stedene i villmarken, i et saltland som ikke er bebodd.
Han skal være som en busk i ørkenen, og han ser ikke når lykken kommer, men skal bo steder der ingen bor, i den salte ødemarken.
They will be like a shrub in the desert, dwelling in a parched place in the wilderness, in a land of salt where no one lives, and will not see when prosperity comes.
Han skal være som et ensomt tre i ødemarken og vil ikke se når det gode kommer, men skal bo i tørre steder i ørkenen, i en salt og ubefolket jord.
Og han skal være som et eenligt (Træ) paa en øde Mark, og skal ikke see, naar Godt skal komme; men han skal boe i de forbrændte (Stæder) i Ørken, i et salt Land, og du skal ikke kunne blive (der).
For he shall be like the heath in the desert, and shall not see when good cometh; but shall inhabit the parched places in the wilderness, in a salt land and not inhabited.
Han skal være som buskene i ørkenen og ikke se når det gode kommer, men skal bo i de tørre steder i ødemarken, i et saltland uten innbyggere.
For he shall be like the heath in the desert, and shall not see when good comes; but shall inhabit the parched places in the wilderness, in a salt land and not inhabited.
For han skal være som en busk i ørkenen, og skal ikke se når det gode kommer, men skal bo på tørre steder i villmarken, et saltland uten innbyggere.
Han skal være som en naken busk i ørkenen, og han ser ikke når det gode kommer, men bor i tørre steder i villmarken, et saltland uten innbyggere.
For han skal bli som en busk i ørkenen, og han skal ikke se når det gode kommer, men skal bo på skrinn jord i ørkenen, i et saltland uten beboere.
For han vil være som buskas i høylandet og vil ikke se når det gode kommer; men hans bosted vil være de tørre stedene i ødemarken, i et salt og ubebodd land.
For he shall be like the heath{H6199} in the desert,{H6160} and shall not see{H7200} when good{H2896} cometh,{H935} but shall inhabit{H7931} the parched places{H2788} in the wilderness,{H4057} a salt{H4420} land{H776} and not inhabited.{H3427}
For he shall be like the heath{H6199} in the desert{H6160}, and shall not see{H7200}{(H8799)} when good{H2896} cometh{H935}{(H8799)}; but shall inhabit{H7931}{(H8804)} the parched places{H2788} in the wilderness{H4057}, in a salt{H4420} land{H776} and not inhabited{H3427}{(H8799)}.
He shall be like the heeth, that groweth in the wildernes. As for the good thinge that is for to come, he shall not se it: but dwell in a drie place off the wildernes, in a salt and vnoccupied londe.
For he shall be like the heath in the wildernesse, and shall not see when any good commeth, but shall inhabite the parched places in the wildernesse, in a salt land, and not inhabited.
He shalbe like the heath that groweth in wildernesse: As for the good thyng that is for to come, he shall not see it, but dwell in a drye place of the wildernesse, in a salt and vnoccupied lande.
For he shall be like the heath in the desert, and shall not see when good cometh; but shall inhabit the parched places in the wilderness, [in] a salt land and not inhabited.
For he shall be like the heath in the desert, and shall not see when good comes, but shall inhabit the parched places in the wilderness, a salt land and not inhabited.
And he hath been as a naked thing in a desert, And doth not see when good cometh, And hath inhabited parched places in a wilderness, A salt land, and not inhabited.
For he shall be like the heath in the desert, and shall not see when good cometh, but shall inhabit the parched places in the wilderness, a salt land and not inhabited.
For he shall be like the heath in the desert, and shall not see when good cometh, but shall inhabit the parched places in the wilderness, a salt land and not inhabited.
For he will be like the brushwood in the upland, and will not see when good comes; but his living-place will be in the dry places in the waste land, in a salt and unpeopled land.
For he shall be like the heath in the desert, and shall not see when good comes, but shall inhabit the parched places in the wilderness, a salt land and not inhabited.
They will be like a shrub in the arid rift valley. They will not experience good things even when they happen. It will be as though they were growing in the stony wastes in the wilderness, in a salt land where no one can live.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Salig er mannen som stoler på HERREN, og som har HERREN som sitt håp.
8 For han skal være som et tre plantet ved vannene, som sprer sine røtter ved elven, og han ser ikke når varmen kommer, men bladene forblir grønne; han skal ikke bekymre seg i tørkesåret, og han skal ikke slutte å bære frukt.
5 Slik sier HERREN; Forbannet er den mannen som stoler på folk og gjør kjøtt til sin styrke, og hvis hjerte vender seg bort fra HERREN.
28 Og han bor i øde byer, i hus som ingen bebor, som er klare til å bli hauger.
29 Han skal ikke bli rik, ei heller skal hans eiendom vare; han vil ikke forlenge sin velstand på jorden.
30 Han skal ikke forlate mørket; flammen skal tørke opp hans greiner, og hans ånd skal forsvinne.
34 Et fruktbart land til ødemark, for ondskapen hos dem som bor der.
29 For de skal bli skamfulle over eiketrærne dere har begjært, og dere skal bli til sjenanse for hagene dere har valgt.
30 For dere skal bli som et eiketre hvis blader visner, og som en hage uten tilgang på vann.
16 Hans røtter skal tørke under ham, og grener over ham skal bli kuttet av.
17 Hans minne skal forsvinne fra jorden, og han skal ikke ha noe navn i gatene.
18 Han skal drives fra lys til mørke, og jaget ut av verden.
9 På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt grein, som de forlot, der skal det være øde.
17 Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke finnes frukt på vinrankene; olivenhøsten vil svikte, og åkeren vil ikke gi noen avlinger; flokken vil skilles fra folden, og det vil ikke være storfe i stallene.
13 Likevel skal landet være øde på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
11 Da sa jeg: Herre, hvor lenge? Og han svarte: Inntil byene blir ødelagte uten beboere, og husene er uten mennesker, og landet er helt øde.
12 Og Herren har fjernet menneskene langt bort, og det vil være et stort frafall.
10 Likevel skal den befestede byen stå forlatt, og boligene være øde, som en ødemark; der skal kalven beite, og der skal han ligge ned og fortære greinene.
18 Han er rask som strømmende vann; deres del er forbannet på jorden; han ser ikke mot vinmarkene.
3 Og han skal være som et tre plantet ved vannkilder, som bär frukt til riktig tid; dets blad visner ikke; og alt hva han gjør, skal lykkes.
4 Hvor lenge skal landet sørge, og urtene i markene visne, på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene og fuglene utryddes; fordi de sier: 'Han vil ikke se vår skjebne.'
34 Og det øde landet skal bli pløyd, mens det lå øde for alles øyne som gikk forbi.
7 Se, dette er mannen som ikke gjorde Gud til sin styrke; men hadde tillit til rikdommen sin og styrket seg i sin ondskap.
8 Veiene er blitt ødelagt, og reisende har stoppet opp; han har brutt pakten, han forakter byene, han viser ingen omsorg for mennesker.
22 For de som er velsignet av ham, skal arve jorden; og de som er forbannet av ham, skal bli utryddet.
6 For slik sier Herren til kongens hus i Juda: Du er Gilead for meg, og toppen av Libanon; men jeg vil uten tvil gjøre deg til en ørken, og byer som ikke er bebodde.
43 Hennes byer er en ødeleggelse, et tørt land, og en ørken, et land hvor ingen bor, verken dens sønner går forbi.
8 Men den som bærer torner og tistler, er forkastet og er nær ved å bli forbannet; dens ende er å bli brent.
13 Derfor skal deres eiendom bli bytte, og husene deres en ødemark: de skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vintrær, men ikke drikke vinen derfra.
11 Men myrene og sumpene der skal ikke bli helbredet; de skal bli saltmyrer.
6 Som jeg har gjort villmarken til hans hjem, og ødemarken til hans tilhold.
16 For å gjøre deres land øde, og til en evig vanære; enhver som går forbi, vil bli forbauset og riste på hodet.
15 Derfor vil uheldet hans komme plutselig; brått vil han bli knust uten mulighet for legedom.
6 Fly, redd livene deres, og vær som einerbusken i ørkenen.
2 Og en mann fungerer som et skjulested for vinden, og et vern mot stormen; som bekker med vann i et tørt sted, som skyggen av en stor klippe i et utmattet land.
13 På landet til mitt folk skal torner og tistler vokse; ja, også over alle gledeshusene i den glade byen:
15 Selv om han er fruktbar blant sine brødre, skal en østlig vind komme; Herrens vind skal stige opp fra ørkenen, og hans kilde skal tørke ut: han skal ødelegge skjønnheten fra all sin rikdom.
6 Og jeg vil la den bli forstyrret; den skal ikke beskjæres eller graves, tornrik vegetasjon skal vokse opp; jeg vil også befale skyene om ikke å gi regn over den.
6 Derfor har forbannelsen fortært jorden, og de som bor der, er helt øde; innbyggerne er brent opp, og få er igjen.
18 Som i nedslåelsen av Sodom og Gomorra og de nabolandene, sier Herren, skal ingen mann der bo, heller ingen sønn av mennesket bo i det.
10 Han skal ikke vende tilbake til sitt hus, heller ikke skal hans sted bli kjent.
21 Sannelig, slik er boligene til de onde, og dette er stedet for den som ikke kjenner Gud.
8 Lær av meg, O Jerusalem, ellers vil jeg forlate deg; ellers skal jeg gjøre deg øde, et land som ikke er bebodd.
9 For fra toppen av klippene ser jeg ham, og fra høydene ser jeg ham: Se, folket skal bo alene og skal ikke regnes blant nasjonene.
10 For om en liten stund vil de onde ikke være mer: ja, du skal nøye se på deres sted, og det skal ikke være mer.
17 Han skal ikke se elvene, flommene, bekker av honning og smør.
2 Men han er vis og vil bringe straff over de onde; han trekker ikke tilbake sine ord, men han vil reise seg mot de onde og mot de som hjelper dem som gjør urett.
19 Og det skal skje, når han hører ordene fra denne forbannelsen, at han skal velsigne seg selv i sitt hjerte og si: Jeg skal ha fred, selv om jeg vandrer i mitt hjertes innbilninger, for å tilføre drukenskap til tørsten:
3 De var ensomme av sult og hungersnød; de flyktet til ørkenen som en gang var øde.
16 Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være på marken.