Jeremia 2:13
For mitt folk har begått to onde handlinger; de har forlatt meg, kilden til levende vann, og gravd ut seg brønner, knuste brønner, som ikke kan holde vann.
For mitt folk har begått to onde handlinger; de har forlatt meg, kilden til levende vann, og gravd ut seg brønner, knuste brønner, som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og de har hugget seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder på vann.
For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann. De har hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
For to onder har mitt folk gjort: Meg forlot de, kilden med levende vann, og de hogg seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
For to onde ting har mitt folk gjort: De har forlatt meg, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget seg cisterner, sprukne cisterner som ikke holder vann.
For to onde ting har mitt folk gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg cisterner, sprukne cisterner som ikke holder vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med det levende vannet, og hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, livets kilde, og de har hugget ut brøtne tanker som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med det levende vannet, og hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden til levende vann, og de har hugget seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
For my people have committed two evils: they have forsaken me, the spring of living water, and they have dug their own cisterns—broken cisterns that cannot hold water.
For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
Thi mit Folk gjorde tvende onde Ting: De forlode mig, den levende Vandkilde, at hugge sig Brønde, (ja) sønderbrudte Brønde, som ikke kunde holde Vand.
For my people have committed two evils; they have forsaken me the fountain of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For mitt folk har gjort to onde ting; de har forlatt meg, kilden til det levende vann, og hogget ut for seg brønner, knuste brønner som ikke holder vann.
For my people have committed two evils; they have forsaken me, the fountain of living waters, and carved themselves cisterns, broken cisterns that can hold no water.
For mitt folk har begått to onde: de har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget ut brønner for seg selv, sprukne brønner som ikke kan holde vann.
For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann, og hogget seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, kilden til det levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner, som ikke kan holde vann.
For mitt folk har gjort to onde ting; de har forlatt meg, kilden med levende vann, og de har laget seg vannkar, hugget ut av berg, sprukne vannkar som ikke kan holde vann.
For my people{H5971} have committed{H6213} two{H8147} evils:{H7451} they have forsaken{H5800} me, the fountain{H4726} of living{H2416} waters,{H4325} and hewed them out{H2672} cisterns,{H877} broken{H7665} cisterns,{H877} that can hold{H3557} no water.{H4325}
For my people{H5971} have committed{H6213}{(H8804)} two{H8147} evils{H7451}; they have forsaken{H5800}{(H8804)} me the fountain{H4726} of living{H2416} waters{H4325}, and hewed them out{H2672}{(H8800)} cisterns{H877}, broken{H7665}{(H8737)} cisterns{H877}, that can hold{H3557}{(H8686)} no water{H4325}.
For my people hath done two euels. They haue forsake me the well of the water of life, and digged them pittes, yee vile and broken pittes, that holde no water.
For my people haue committed two euils: they haue forsaken mee the fountaine of liuing waters, to digge them pittes, euen broken pittes, that can holde no water.
For my people hath done two euils: they haue forsaken me the well of the water of lyfe, and digged them pittes, yea vile and broken pittes that can holde no water.
For my people have committed two evils; they have forsaken me the fountain of living waters, [and] hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For my people have committed two evils: they have forsaken me, the spring of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For two evils hath My people done, Me they have forsaken, a fountain of living waters, To hew out for themselves wells -- broken wells, That contain not the waters.
For my people have committed two evils: they have forsaken me, the fountain of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For my people have committed two evils: they have forsaken me, the fountain of living waters, and hewed them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
For my people have done two evils; they have given up me, the fountain of living waters, and have made for themselves water-holes, cut out from the rock, broken water-holes, of no use for storing water.
"For my people have committed two evils: they have forsaken me, the spring of living waters, and cut them out cisterns, broken cisterns, that can hold no water.
“Do so because my people have committed a double wrong: they have rejected me, the fountain of life-giving water, and they have dug cisterns for themselves, cracked cisterns which cannot even hold water.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Har en nasjon byttet ut sine guder, som likevel ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære for det som ikke gir dem noe.
12 Bli forferdet, O himmel, over dette, og vær fryktelig redd, sier Herren.
13 Å HERRE, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme, og de som svikter meg skal skrives i jorden, fordi de har sviktet HERREN, kilden til liv.
14 Er Israel en tjener? Er han en født slave? Hvorfor blir han plyndret?
13 Derfor er mitt folk blitt ført i fangenskap, fordi de mangler forståelse; og deres hederlige menn er sultne, og deres folk er tørket opp av tørst.
7 Som en kilde gir ut sitt vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og ran blir hørt i henne; sorgen og sårene er alltid foran meg.
8 Lær av meg, O Jerusalem, ellers vil jeg forlate deg; ellers skal jeg gjøre deg øde, et land som ikke er bebodd.
3 Og deres adelsmenn har sendt sine små til vannet: de kom til brønnene, men fant ingen vann; de kom tilbake med karene sine tomme; de var skamfulle og forvirret, og dekket hodene sine.
8 Så to eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredse: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
14 Vil en mann forlate snøen fra Libanon som kommer fra fjellet? Eller skal de kalde strømmer fra et annet sted bli ignorert?
15 For mitt folk har glemt meg og ofrer røkelse til det som er forfengelig og lar seg snuble fra de gamle stiene for å følge kronglete veier;
10 De har vendt tilbake til sine forfedres urettferdigheter, som nektet å høre mine ord; de har gått etter andre guder for å tjene dem: huset Israel og huset Juda har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
18 Og nå, hva har du med veien til Egypt, for å drikke vann fra Sihor? Eller hva har du med veien til Assyria, for å drikke vannet fra elven?
19 Din egen ondskap skal straffe deg, og dine tilbakefall skal refse deg: innse derfor og forstå at det er en ond og bitter ting å ha forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20 For i de gamle dager brøt jeg ditt åk og rev dine bånd; men du sa: Jeg vil ikke overtrede; for du vandrer på hver høyde og under hvert grønt tre og gir deg hen til avgudene.
15 Drikk vann fra din egen brønn;
31 O generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ødemark for Israel? Et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme mer til deg?
22 For mitt folk er dumt, de kjenner meg ikke; de er som barn uten forstand; de er raske til å gjøre ondt, men til å gjøre godt har de ikke kunnskap.
5 Slik sier Herren, Hva har fedrene deres funnet urett i meg, som har fått dem til å gå langt bort fra meg og følge etter tomhet, og blitt forgjeves?
6 De spurte ikke engang: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom tørre og ugjestmilde områder, hvor ingen gikk, og hvor det ikke var noe liv?
7 Og jeg førte deg inn i et fruktbart land, så du kunne spise frukten av dets rikdom; men da du kom inn, gjorde du mitt land urent og skapte arven min til en avsky.
20 Sannelig, liksom en hustru svikaktig forlater sin ektemann, slik har dere handlet svikaktig mot meg, O Israels hus, sier Herren.
21 En stemme ble hørt på de høye steder, gråt og bønn fra Israels barn, for de har vridd om sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
13 Ve dem! For de har flyktet fra meg: ødeleggelse venter dem! Fordi de har falt fra meg: selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt svik mot meg.
25 Hold føttene dine borte fra å være barføtt, og halsen din fra tørst; men du sa: Det er ingen håp; nei, jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
11 Dere laget også en grøft mellom de to murene for vannet i den gamle dammen; men dere har ikke sett mot Skaperen, eller hedret Ham som formet det lenge siden.
6 Mitt folk har vært som ville sauer; deres hyrder har ført dem på ville veier, de har forvillet seg på fjellene. De har gått fra høyde til høyde og glemt sitt hvilested.
4 Å, syndig nasjon, et folk fullt av urett, en slekt av ondgjørere, korrupte barn: de har sviktet Herren, de har provosert Israels Hellig til vrede, de har vendt seg bort.
11 For Israels hus og Judas hus har handlet svikefullt mot meg, sier Herren.
10 Derfor kommer folk til dem, og de blir møtt med rike frukter.
2 Åh, at jeg hadde et herberge for reisende i ødemarken, så jeg kunne forlate mitt folk og dra bort fra dem! For de er alle utro, en samling av svikefulle menn.
24 Jeg har gravd og drukket fra fremmede kilder, og med sålen på føttene har jeg tørket ut alle elvene i beleirede steder.
14 Hvorfor sitter vi stille? Samle dere, og la oss dra inn i de befestede byene, og la oss være stille der; for Herren vår Gud har fått oss til å tie, og gitt oss bittert vann å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
13 Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og ikke har adlydt min røst, heller ikke vandret i den;
38 En tørke er over hennes vann; og de skal bli tørket opp: for dette er landet av graverte bilder, og de er galne av sine avguder.
15 Derfor sier Herren over hærer, Israels Gud: Se, jeg vil gi dem, selv dette folket, bitterhet å spise og gi dem gall for å drikke.
5 For hennes mor har opptrådt som en hore: hun som unnfanget dem har gjort skam: for hun sa: Jeg vil gå etter mine elskere, som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og vin.
15 Selv om han er fruktbar blant sine brødre, skal en østlig vind komme; Herrens vind skal stige opp fra ørkenen, og hans kilde skal tørke ut: han skal ødelegge skjønnheten fra all sin rikdom.
48 Mine øyne renner som elver av vann for ødeleggelsen av datteren til mitt folk.
10 Så sier HERREN til dette folket: Slik har de elsket å gå, de har ikke holdt tilbake sine føtter; derfor vil ikke HERREN ta imot dem; han vil nå huske deres synder og straffe dem.
2 For Herren har vendt seg bort fra Jakobs storhet: de som leter etter vinrankene, har tømt dem og ødelagt greinene deres.
25 Jeg har gravd og drukket vann; med sålen av føttene mine har jeg tørket opp alle elvene i de beleirede stedene.
10 Judas fyrstene er som de som fjerner grensemerker; derfor vil jeg utgyte min vrede over dem som vann.
21 Og de tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenene; han fikk vann til å strømme ut av klippen for dem; han kløvde også klippen, og vannet strømmet ut.
9 Kvinnene i folket mitt har dere skyvet bort fra sine gode hjem; fra sine barn har dere tatt bort min glans.
10 Reis dere og dra bort; for dette stedet er ikke deres hvile: fordi det er vanhelliget, vil det ødelegge dere.
23 Men dette folket har et opprørsk hjerte; de har revoltert og dratt bort.
6 Du har forlatt meg, sier Herren; du er vendt bort fra meg; derfor vil jeg rekke ut hånden min mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å tilgi.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder: da jeg hadde mettet dem, begikk de hor og samlet seg i flokker i horenes hus.
30 For dere skal bli som et eiketre hvis blader visner, og som en hage uten tilgang på vann.