Mika 2:9
Kvinnene i folket mitt har dere skyvet bort fra sine gode hjem; fra sine barn har dere tatt bort min glans.
Kvinnene i folket mitt har dere skyvet bort fra sine gode hjem; fra sine barn har dere tatt bort min glans.
Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres gode hus; fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres kjære hjem; min herlighet tar dere fra deres barn for alltid.
Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.
Kvinnene i folket mitt blir kastet ut fra sine kjære hjem; dere stjeler min ære fra deres barn, og dette vil få alvorlige konsekvenser.
Kvinnene blant mitt folk har dere drevet ut fra deres hjem fylt med glede; fra deres barn har dere tatt bort min prakt for alltid.
Dere driver kvinnene i mitt folk bort fra deres hjem fulle av glede; dere tar min pryd fra deres små barn for alltid.
Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres hyggelige hjem. Fra deres små barn tar dere min pryd bort for alltid.
Kvinner blant mitt folk har dere kastet ut av hjemmene deres; barn har dere frarøvet min herlighet for alltid.
Dere har kastet kvinnene i mitt folk ut av deres hjem, og fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
Kvinner blant mitt folk har dere kastet ut av hjemmene deres; barn har dere frarøvet min herlighet for alltid.
Dere driver kvinner av mitt folk ut fra deres hjem som de elsker, fra deres barn tar dere min herlighet for alltid.
You drive the women of my people out of their pleasant homes. You take away my splendor from their children forever.
Mitt folks kvinner kaster du ut fra deres hus som skulle være fylt av glede; fra deres små barn tar dere min ære for alltid.
I uddrive mit Folks Qvinder, (hver) af sin Vellysts Huus, I tage min Prydelse fra hendes spæde Børn evindelig.
The women of my people have ye cast out from their pleasant houses; from their children have ye taken away my glory for ever.
Kvinner blant mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hus; deres barns herlighet tar dere bort for alltid.
The women of my people you have cast out from their pleasant houses; from their children you have taken away my glory forever.
Dere driver kvinnene i mitt folk ut av deres hyggelige hus; fra deres små barn tar dere bort min velsignelse for alltid.
Mitt folks kvinner kaster dere ut fra deres kjærlige hjem, deres barn fratar dere min ære for alltid.
Dere kaster kvinnene i mitt folk ut fra deres behagelige hus; fra deres små barn tar dere bort min ære for alltid.
Kvinner i mitt folk har dere drevet bort fra deres elskede barn; fra deres unge tar dere min herlighet for alltid.
the women off my people haue ye shot out fro their good houses, and taken awaye my excellent giftes from their children.
The women of my people haue ye cast out from their pleasant houses, and from their childre haue ye taken away my glorie continually.
The women of my people haue ye shut out from their pleasaunt houses, and taken away myne excellent giftes from their children.
The women of my people have ye cast out from their pleasant houses; from their children have ye taken away my glory for ever.
You drive the women of my people out from their pleasant houses; From their young children you take away my blessing forever.
The women of My people ye cast out from its delightful house, From its sucklings ye take away My honour to the age.
The women of my people ye cast out from their pleasant houses; from their young children ye take away my glory for ever.
The women of my people ye cast out from their pleasant houses; from their young children ye take away my glory for ever.
The women of my people you have been driving away from their dearly loved children; from their young ones you are taking my glory for ever.
You drive the women of my people out from their pleasant houses; from their young children you take away my blessing forever.
You wrongly evict widows among my people from their cherished homes. You defraud their children of their prized inheritance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Nylig har mitt folk reist seg som en fiende: dere river kappen av dem som går forbi trygt, som menn som frykter krig.
10Reis dere og dra bort; for dette stedet er ikke deres hvile: fordi det er vanhelliget, vil det ødelegge dere.
19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
20Men hør Herrens ord, o kvinner, og la deres ører ta imot ordet fra hans munn, og lær deres døtre å klage, og hver sin nabo å sørge.
4På den dagen vil noen ta opp en klage over dere og sørge over hva som har skjedd med dere, og si: Vi er helt ødelagte; han har endret det som tilhører folket mitt; hvordan kan han ta det fra meg? Han har delt våre marker.
12Når det gjelder mitt folk, er barn deres undertrykkere, og kvinner hersker over dem. Å, mitt folk! De som leder deg fører deg på villspor og ødelegger veien din.
2For å lede de trengende bort fra sin rett, og for å ta fra de fattige i mitt folk, slik at enker kan bli bytte for dem, og at de kan røve foreldreløse!
3Og hva vil dere gjøre på den dagen Herren besøker, og i ødeleggelsen som skal komme langt borte?
20Se, O HERRE, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal kvinnene spise sine barn, barna som er små? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
21De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har drept dem på din vredens dag; du har drept, og ikke vist barmhjertighet.
22Du har kalt mine skrekk som på en festdag; så i Herrens vredens dag var det ingen som unnslapp eller ble igjen; de jeg har svøpt og oppfostret, har min fiende fortært.
6Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som om det var fra en hage; han har ødelagt sine samlingssteder; Herren har latt de hellige festene og sabbatene bli glemt i Sion, og har foraktet både konge og prest i sin harme.
7Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har gitt fiendene adgang til veggene av hennes palasser; de bråker i Herrens hus som på en festdag.
9Du har sendt enker bort uten støtte, og armene til de farløse er blitt knust.
39Og jeg vil også gi deg i deres hånd, og de skal rive ned din høyde, og bryte ned dine høyder: de skal også strippe deg for klærne dine, og ta dine vakre juveler, og etterlate deg naken og bare.
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg gråter hjerteskjærende; ikke prøv å trøste meg på grunn av ødeleggelsene av folket mitt.
18Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befaling: hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg; mine jomfruer og mine unge menn er blitt ført i fangenskap.
19Se stemmen av gråten fra datteren av mitt folk på grunn av dem som bor i et fjernt land: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de provosert meg til vrede med sine utskårne bilder og merkelige forfengeligheter?
15Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har begått synder med mange, og det hellige kjøtt er fraværende hos deg? Når du gjør ondt, gleder du deg over dette.
7I deg har de sett ned på far og mor; midt i deg har de opptrådt undertrykkende mot fremmede; i deg har de plaget foreldreløse og enker.
20Mitt telt er ødelagt, og alle mine tau er brutt: mine barn er borte for øynene mine, og de finnes ikke; ingen er igjen til å strekke ut teltet mitt eller sette opp mine gardiner.
26O datter av mitt folk, bind deg med sekk, og rull deg i aske; gjør deg klage, som for en eneste sønn, en bitter klage; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
1Hvordan har Herren dekket Sion med en sky i sin vrede, og kastet Israels skjønnhet fra himmelen til jorden, og han har glemt sin fotstol i sin harme!
2Herren har oppslukt alle boliger i Jakob og har ikke vist medfølelse; han har kastet ned de sterke festningene i Juda og har hardnet kongedømmet og prinsene.
5Fordi dere har tatt mitt sølv og mitt gull, og brakt mine verdifulle skatter inn i deres templer:
41Og de skal brenne husene dine med ild, og fullbyrde dommer mot deg i påsyn av mange kvinner; og jeg vil gjøre at du slutter å spille horkvinne, og du skal heller ikke gi noe mer.
9Han har frarøvet meg min ære og tatt kronen fra hodet mitt.
16For disse ting gråter jeg; mitt øye renner over med vann, fordi den som skulle lindre min sjel, er langt unna; mine barn er forlatt, fordi fienden seiret.
10Du har brakt skam over familien din ved å utrydde mange folk, og har syndet mot din egen sjel.
9Se, våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette.
17Dine barn skal skynde seg; de som har ødelagt deg skal gå bort fra deg.
10De fortvilede mødrene har kokt sine egne barn; de ble deres næring under ødeleggelsen av min folks datter.
20Sannelig, liksom en hustru svikaktig forlater sin ektemann, slik har dere handlet svikaktig mot meg, O Israels hus, sier Herren.
11De voldtok kvinnene i Sion, og jentene i Juda.
10Likevel ble hun bortført, hun gikk i fangenskap; hennes unge barn ble knust på gaten; og de kastet lodd om hennes ærede menn, og alle hennes store menn ble satt i lenker.
26De skal også ta fra deg klærne dine og ta bort dine vakre juveler.
6For straffen for min folks datters urett er større enn straffen for syndene i Sodoma, som ble styrtet i et øyeblikk.
10Fienden har strukket ut hånden mot alle hennes gode gaver; for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, som du befalte at de ikke skulle komme inn i din forsamling.
13Se, ditt folk midt iblant deg er svake; portene dine står vidt åpne for fiendene; ilden skal fortære dine porter.
2For Herren har vendt seg bort fra Jakobs storhet: de som leter etter vinrankene, har tømt dem og ødelagt greinene deres.
11Har en nasjon byttet ut sine guder, som likevel ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære for det som ikke gir dem noe.
31O generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ødemark for Israel? Et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme mer til deg?
32Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt antrekk? Likevel har mitt folk glemt meg i mange dager.
21Derfor må du la deres barn sulte, og la deres blod utgytes med sverdet; la deres kvinner bli foreldreløse; la deres menn bli drept; la deres unge menn falle i kampen.
15Hva mener dere med å knuse mitt folk og kverne ansiktene til de fattige? sier Herren Gud over hærskarene.
12Og deres hus skal gis til andre, sammen med deres marker og koner; for jeg vil strekke ut hånden min over innbyggerne i landet, sier HERREN.
7Og jeg vil drive dem bort fra landets porter; jeg vil berøve dem barn; jeg vil ødelegge mitt folk, fordi de ikke vender om fra sine veier.
17Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne over med tårer natt og dag, og la dem ikke opphøre; for min folks jomfru er knust med et stort sår, med et alvorlig brudd.
11Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent; og alle våre kjære steder er ødelagt.
24Min vrede skal blusse opp, og jeg vil straffe dere med sverd; deres koner skal bli enker, og deres barn foreldreløse.