Klagesangene 2:6
Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som om det var fra en hage; han har ødelagt sine samlingssteder; Herren har latt de hellige festene og sabbatene bli glemt i Sion, og har foraktet både konge og prest i sin harme.
Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som om det var fra en hage; han har ødelagt sine samlingssteder; Herren har latt de hellige festene og sabbatene bli glemt i Sion, og har foraktet både konge og prest i sin harme.
Han har med vold tatt bort sin hytte, som om det var en hagehytte; han har ødelagt sine forsamlingssteder. HERREN har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin brennende harme har han foraktet både konge og prest.
Han har lagt sin hytte øde som en hage, han ødela sitt møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
Han rev ned sitt telt som en hage, ødela sine samlingssteder. Herren lot folket glemme møtene og sabbaten i Sion, og i sin rasende vrede foraktet han konge og prest. Sela.
Han har voldelig tatt bort sitt tabernakel som om det var fra en hage, ødelagt sine møtesteder. Herren har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin voldsomme vrede foraktet kongen og presten.
Og han har voldsomt revet ned sitt gjerde som en hage, ødelagt sin forsamling; Herren har latt folk glemme forsamling og sabbat i Sion, og foraktet konge og prest i sin rasende harme.
Han har ødelagt sin hytte som en hage, han har ødelagt sine møtesteder. Herren har latt både høytider og sabbater i Sion glemmes. I sin brennende vrede har han avvist konge og prest.
Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
Og han har med vold tatt bort hennes tabernakel, som om den var en del av en hage; han har ødelagt deres forsamlingssteder. Herren har latt de høytidelige festene og sabbatsdagene i Sion bli glemt, og i sin raseri foraktet han både kongen og presten.
Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
Han har ødelagt sin lystgårds hytte, ruinert sine forsamlingssteder. Herren har fått i glemsel i Sion festdager og sabbater, og i sin harme har han foraktet konge og prest.
He has violently done away with his dwelling, as if it were a garden, destroying his appointed meeting place. The LORD has caused Zion to forget its appointed times and Sabbaths. In his fierce anger, he has despised king and priest alike.
Han rev ned som en hage sitt lerretsbolig; han har ødelagt sine møtesteder. Herren har fått til å glemme festene og sabbatene i Sion, og i sin ilskens vrede har han foraktet konger og prester. Sela.
Og han haver med Vold nedrevet sit Gjærde som en Haves, fordærvet sin Forsamling; Herren haver ladet glemme Forsamling og Sabbat i Zion, og foragtet Konge og Præst i sin Vredes Grumhed.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden: he hath destroyed his pces of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
Han har voldsomt tatt bort sin bolig som om det var en hage; han har ødelagt sitt menighetssted; Herren har gjort slutt på festdagene og sabbatene i Sion, og har foraktet, i sin vredes harme, både konge og prest.
And He has violently taken away His tabernacle, as if it were of a garden: He has destroyed His places of the assembly: the Lord has caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and has despised in the indignation of His anger the king and the priest.
Han har voldsomt fjernet sitt telt, som det var av en hage; han har ødelagt sin forsamlingsplass. Herren har fått høytid og sabbat til å bli glemt i Sion, og i sin vrede har han foraktet konge og prest.
Og han har rystet sin bolig som en hage, han har ødelagt sitt bestemte sted, Jehovah har glemt den bestemte tid og sabbat i Sion, og forakter i sin vrede konge og prest.
Og han har voldsomt tatt bort sin bolig, som om det var en hage; han har ødelagt sitt møtested: Herren har fått høytidssamling og sabbat til å bli glemt i Sion, og med indignasjon i sin vrede har han avvist kongen og presten.
Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som fra en hage; han har lagt sitt møtested øde: Herren har tatt bort minnet om fest og sabbat i Sion, og i sin vredes lidenskap står han mot konge og prest.
And he hath violently taken away{H2554} his tabernacle,{H7900} as if it were of a garden;{H1588} he hath destroyed{H7843} his place of assembly:{H4150} Jehovah{H3068} hath caused solemn assembly{H4150} and sabbath{H7676} to be forgotten{H7911} in Zion,{H6726} And hath despised{H5006} in the indignation{H2195} of his anger{H639} the king{H4428} and the priest.{H3548}
And he hath violently taken away{H2554}{(H8799)} his tabernacle{H7900}, as if it were of a garden{H1588}: he hath destroyed{H7843}{(H8765)} his places of the assembly{H4150}: the LORD{H3068} hath caused the solemn feasts{H4150} and sabbaths{H7676} to be forgotten{H7911}{(H8765)} in Zion{H6726}, and hath despised{H5006}{(H8799)} in the indignation{H2195} of his anger{H639} the king{H4428} and the priest{H3548}.
Hir tabernacle (which was like a garden of pleasure) hath he destroyed: hir hie solepne feastes hath he put downe. The LORDE hath brought it so to passe, that the hie solempne feastes and Sabbathes in Sion, are clene forgotte. In his heuy displeasure hath he made the kynge & prestes to be despised.
For hee hath destroyed his Tabernacle, as a garden, hee hath destroyed his Congregation: the Lorde hath caused the feastes and Sabbathes to bee forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his wrath the King and the Priest.
His tabernacle as a garden hath he destroyed, his solempne meetinges hath he put downe: the Lord hath brought it so to passe that the hye solempne feastes and Sabbathes in Sion are cleane forgotten: in his heauy displeasure hath he dispised the kyng and priestes.
And he hath violently taken away his tabernacle, as [if it were of] a garden: he hath destroyed his places of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
He has violently taken away his tent, as if it were of a garden; he has destroyed his place of assembly: Yahweh has caused solemn assembly and Sabbath to be forgotten in Zion, Has despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And He shaketh as a garden His tabernacle, He hath destroyed His appointed place, Jehovah hath forgotten in Zion the appointed time and sabbath, And despiseth, in the indignation of His anger, king and priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he hath destroyed his place of assembly: Jehovah hath caused solemn assembly and sabbath to be forgotten in Zion, And hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he hath destroyed his place of assembly: Jehovah hath caused solemn assembly and sabbath to be forgotten in Zion, And hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And he has violently taken away his tent, as from a garden; he has made waste his meeting-place: the Lord has taken away the memory of feast and Sabbath in Zion, and in the passion of his wrath he is against king and priest.
He has violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he has destroyed his place of assembly: Yahweh has caused solemn assembly and Sabbath to be forgotten in Zion, Has despised in the indignation of his anger the king and the priest.
ו(Vav) He destroyed his temple as if it were a vineyard; he destroyed his appointed meeting place. The LORD has made those in Zion forget both the festivals and the Sabbaths. In his fierce anger he has spurned both king and priest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har gitt fiendene adgang til veggene av hennes palasser; de bråker i Herrens hus som på en festdag.
8 Herren har besluttet å ødelegge muren til Sion: han har strukket ut en linje, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelsen; derfor klager muren; de klager sammen.
9 Hennes porter synker ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes barrikader; hennes konge og hennes prinser er blant folkene; loven finnes ikke lenger; hennes profeter finner heller ingen visjon fra Herren.
1 Hvordan har Herren dekket Sion med en sky i sin vrede, og kastet Israels skjønnhet fra himmelen til jorden, og han har glemt sin fotstol i sin harme!
2 Herren har oppslukt alle boliger i Jakob og har ikke vist medfølelse; han har kastet ned de sterke festningene i Juda og har hardnet kongedømmet og prinsene.
3 Han har frarøvet Israel all sin styrke i sin sterke vrede; han har trukket sin høyre hånd tilbake fra fienden, og brenner mot Jakob som en flammende ild.
4 Han har strukket sin bue som en fiende; med sin høyre hånd står han som en motstander, han drepte alt som var vakkert i Sions telt; han utøste sin vrede som en brennende ild.
5 Herren var som en fiende: han har oppslukt Israel og alle hennes palasser; han har ødelagt sine sterke festninger, og har økt klagen i Juda.
16 Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger se på dem: de hadde ikke respekt for prestene; de viste ikke nåde mot de eldre.
8 Du har vanaktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater.
10 Fienden har strukket ut hånden mot alle hennes gode gaver; for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, som du befalte at de ikke skulle komme inn i din forsamling.
17 La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forgården og alteret; la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til spott, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
11 Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent; og alle våre kjære steder er ødelagt.
26 Hennes prester har brutt min lov, og har vanhelliget mine hellige ting; de har ikke skilt mellom det hellige og det vanhellige, og har lukket øynene for mine sabbater, og jeg er blitt vanhelliget blant dem.
37 Og de fredelige boligene er revet ned på grunn av Herrens harde vrede.
38 Han har forlatt sin hule, som en løve; for deres land er øde på grunn av undertrykkelsens voldsomhet, og på grunn av hans store vrede.
60 Så han forlot Shilohs tabernakel, teltet som han hadde plassert blant mennesker.
11 Herren har fullført sin vrede; han har utøst sin harme, han har tent en ild i Zion, og den har fortært grunnvollene.
12 HERREN vil kutte av den mannen som gjør dette, både læreren og eleven, fra Jakobs tabernakler, og den som bringer et offer til HERREN over hærskarene.
13 Og dette har dere gjort igjen; dere dekker HERRENs alter med tårer, med gråt og høye rop, slik at han ikke lenger ser på deres offer eller tar imot det med velvilje.
14 For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer; og Juda har økt antallet byene med murer: men jeg vil sende ild over byene hans, og den skal fortære palassene deres.
4 På den dagen vil noen ta opp en klage over dere og sørge over hva som har skjedd med dere, og si: Vi er helt ødelagte; han har endret det som tilhører folket mitt; hvordan kan han ta det fra meg? Han har delt våre marker.
9 På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt grein, som de forlot, der skal det være øde.
7 De kastet ild inn i din helligdom og vanhelliget stedet hvor ditt navn bor.
9 Mat- og drikkofferet er avskåret fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
12 Derfor skal Zion bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli som ruiner, og fjellet til huset skal bli som høydene i skogen.
12 Men dere har vanhelliget mitt navn ved å si: Herrens bord er urent, og dets frukter, selv maten hans, er foraktelig.
6 For våre fedre har begått synder og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne, og har forlatt Ham, og vendt ansiktene bort fra Herrens bolig og ryggen til.
7 De har også stengt dørene til forgården, og slukket lampene, og har ikke brent røkelse eller ofret brennoffer i det hellige stedet til Israels Gud.
8 Derfor var Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til nød og forferdelse, noe dere ser med egne øyne.
11 Jeg vil også få all hennes glede til å forsvinne, hennes festdager, hennes nymåner, og hennes sabbater, og alle hennes høytider.
9 Kvinnene i folket mitt har dere skyvet bort fra sine gode hjem; fra sine barn har dere tatt bort min glans.
25 Derfor har Herrens vrede blitt tent mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og straffet dem; fjellet vil riste, og deres lik skal bli revet midt på gatene. For alt dette er hans vrede ikke vendt bort, men hans hånd er fortsatt strukket ut.
4 Zions veier sørger, fordi ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde; hennes prester sukker, jomfruene lider, og hun er i dyp bitterhet.
12 Og Herren har fjernet menneskene langt bort, og det vil være et stort frafall.
13 Bring ikke flere uvirksomme ofringer; røkelse er en avsky for meg; nymåner og sabbater, innkallingen av sammenkomster, kan jeg ikke støtte; det er urett, selv det høytidelige møtet.
13 Knytt beltene og sørg, dere prester; klag, dere som tjener ved alteret; kom og ligg hele natten i sekk, dere tjenere av min Gud; for mat- og drikkofferet er inndratt fra huset til deres Gud.
17 Herren har gjort det som han hadde planlagt; han har oppfylt sitt ord som han hadde befalt i gamle dager: han har kastet ned, og har ikke vist barmhjertighet: og han har fått din fiende til å glede seg over deg, han har hevet hornet til dine motstandere.
10 Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket ned min del, og gjort min kjære del til en øde ørken.
11 De har gjort den øde, og den sørger over meg; hele landet er blitt øde, fordi ingen bryr seg.
22 Så HERREN kunne ikke lenger bære det på grunn av de onde gjerningene deres og avskyelige handlingene dere har begått; derfor er deres land blitt en ødemark, en fryktelig ting, og en forbannelse, uten innbyggere, som på denne dag.
6 Derfor ble min vrede og min harme utøst over byene i Juda og gatene i Jerusalem; de er helt ødelagt og tomme, som de er på denne dag.
5 Hva vil dere gjøre på den høytidelige dagen, og på festdagen for HERREN?
38 Videre har de vanhelliget mitt helligdom samme dag, og har vanhelliget mine sabbater.
14 Dessuten brøt alle yppersteprestene og folket svært med alle de avskyelige handlingene de hedenske folkene hadde; de vanhelliget huset til Herren, som han hadde helliget i Jerusalem.
20 Når det gjelder skjønnheten av hans pryd, satte han den i prakt; men de laget bilder av sine avskyeligheter og sine styggedommer der; derfor har jeg fjernet den fra dem.
21 Og jeg vil gi det i hendene til fremmede som bytte, og til de onde i landet til rov; de skal vanhellige det.
7 Den har ødelagt min vinmark og barket mitt fikentre; den har gjort det helt bart og kastet det bort; greinene er blitt hvite.
27 Men hvis dere ikke vil høre på meg for å helliggjøre sabbatdagen, og ikke bære byrder, ei heller gå inn gjennom Jerusalems porter på sabbatdagen; da vil jeg tenne en ild i portene, og den skal fortære palassene i Jerusalem, og den skal ikke slukkes.
30 For Judas barn har gjort ondt i mine øyne, sier Herren: de har satt sine avskyeligheter i huset som er kalt med mitt navn, for å forurense det.