Klagesangene 2:7
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har gitt fiendene adgang til veggene av hennes palasser; de bråker i Herrens hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har gitt fiendene adgang til veggene av hennes palasser; de bråker i Herrens hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har overgitt murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. De har ført larm i HERRENs hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.
Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren forkastet sitt alter, foraktet sitt hellige tempel. Han overlot murene til hennes palasser i fiendens makt; de ropte ut sin uro i Herrens hus som på en festdag. Sela.
Herren har kastet fra seg sitt alter, foraktet sitt helligdom. Han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser. De har brakt støy i Herrens hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, gjort sin helligdom til intet, overgitt dens murer til fiendens hånd, slik at de hevet sin røst i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt murene til sine palasser i fiendens hånd; de har gitt rop i Herrens hus som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, foraktet sin helligdom og overgitt veggene i hennes palasser til fiendens makt; de droner nå i Herrens hus som på en høytidelig fest.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sitt helligdom, han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser; de har bråkt i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har forkastet sitt alter, disrespektert sin helligdom. Han har overgitt hennes palassers murer i fiendens hånd. De har brakt bråk i Herrens hus som på festdag.
The Lord has rejected his altar and disowned his sanctuary. He has delivered into the hand of the enemy the walls of her palaces. They raised their voices in the house of the LORD as on a day of appointed festival.
Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt veggene i sine palasser til fienden; de har løftet røst i Herrens hus som på en festdag. Sela.
Herren haver bortkastet sit Alter gjort sin Helligdom til Intet, overantvordet dens Paladsers Mure i Fjendens Haand, at de udgave (deres) Røst i Herrens Huus som paa en Forsamlingsdag.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her paces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom, han har gitt fienden de festningsverker som beskyttet henne. De har satt bråk i Herrens hus som på en høytidsdag.
The Lord has cast off His altar, He has abhorred His sanctuary, He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the Lord, as in the day of a solemn feast.
Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har kastet av sitt alter, han har forkastet sin helligdom, han har overgitt hennes palassers vegger i fiendens hånd, de har laget støy i Jehovas hus som på en festdag.
Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom; han har gitt opp i fiendens hånd murene på hennes palasser: De har laget et bråk i Herrens hus, som på en høytidsdag.
Herren har gitt opp sitt alter og snudd seg i hat fra sitt hellige sted; han har overgitt murene på hennes store hus i angriperens hender: deres stemmer har vært høye i Herrens hus som på en hellig dag.
The LORDE hath forsaken his owne aulter, & is wroth with his owne Sanctuary, & hath geuen the walles of their towres in to the hondes of the enemie. Their enemies made a noyse in the house of the LORDE, as it had bene in a solempne feast daye.
The Lord hath forsaken his altar: he hath abhorred his Sanctuarie: he hath giue into the hand of the enemie the walles of her palaces: they haue made a noyse in the House of the Lorde, as in the day of solemnitie.
The Lorde hath forsaken his owne aulter, and hath abhorred his owne sanctuarie, and hath geuen the walles of their towres into the handes of the enemie: their enemies made a noyse in the house of the Lorde, as it had ben in a solempne feast day.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast.
The Lord has cast off his altar, he has abhorred his sanctuary; He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Yahweh, as in the day of a solemn assembly.
The Lord hath cast off His altar, He hath rejected His sanctuary, He hath shut up into the hand of the enemy The walls of her palaces, A noise they have made in the house of Jehovah Like a day of appointment.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary; He hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Jehovah, as in the day of a solemn assembly.
The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary; He hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Jehovah, as in the day of a solemn assembly.
The Lord has given up his altar and has been turned in hate from his holy place; he has given up into the hands of the attacker the walls of her great houses: their voices have been loud in the house of the Lord as in the day of a holy meeting.
The Lord has cast off his altar, he has abhorred his sanctuary; He has given up into the hand of the enemy the walls of her palaces: They have made a noise in the house of Yahweh, as in the day of a solemn assembly.
ז(Zayin) The Lord rejected his altar and abhorred his temple. He handed over to the enemy her palace walls; the enemy shouted in the LORD’s temple as if it were a feast day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han har strukket sin bue som en fiende; med sin høyre hånd står han som en motstander, han drepte alt som var vakkert i Sions telt; han utøste sin vrede som en brennende ild.
5Herren var som en fiende: han har oppslukt Israel og alle hennes palasser; han har ødelagt sine sterke festninger, og har økt klagen i Juda.
6Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som om det var fra en hage; han har ødelagt sine samlingssteder; Herren har latt de hellige festene og sabbatene bli glemt i Sion, og har foraktet både konge og prest i sin harme.
8Herren har besluttet å ødelegge muren til Sion: han har strukket ut en linje, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelsen; derfor klager muren; de klager sammen.
9Hennes porter synker ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes barrikader; hennes konge og hennes prinser er blant folkene; loven finnes ikke lenger; hennes profeter finner heller ingen visjon fra Herren.
1Hvordan har Herren dekket Sion med en sky i sin vrede, og kastet Israels skjønnhet fra himmelen til jorden, og han har glemt sin fotstol i sin harme!
2Herren har oppslukt alle boliger i Jakob og har ikke vist medfølelse; han har kastet ned de sterke festningene i Juda og har hardnet kongedømmet og prinsene.
10Fienden har strukket ut hånden mot alle hennes gode gaver; for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, som du befalte at de ikke skulle komme inn i din forsamling.
7De kastet ild inn i din helligdom og vanhelliget stedet hvor ditt navn bor.
20Da vil jeg dra dem opp med rot fra mitt land som jeg har gitt dem; og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn, og gjøre det til et ordspråk og et spott blant alle nasjoner.
21Og dette huset, som er høyt, skal bli en skrekk for alle som passerer forbi; så de skal si: Hvorfor har HERREN gjort dette mot dette landet, og mot dette huset?
17Herren har gjort det som han hadde planlagt; han har oppfylt sitt ord som han hadde befalt i gamle dager: han har kastet ned, og har ikke vist barmhjertighet: og han har fått din fiende til å glede seg over deg, han har hevet hornet til dine motstandere.
11Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent; og alle våre kjære steder er ødelagt.
29Klipp håret ditt av, O Jerusalem, og kast det bort; ta opp et klagerop på de høye steder, for Herren har forkastet og forlatt denne generasjonen.
30For Judas barn har gjort ondt i mine øyne, sier Herren: de har satt sine avskyeligheter i huset som er kalt med mitt navn, for å forurense det.
20Når det gjelder skjønnheten av hans pryd, satte han den i prakt; men de laget bilder av sine avskyeligheter og sine styggedommer der; derfor har jeg fjernet den fra dem.
21Og jeg vil gi det i hendene til fremmede som bytte, og til de onde i landet til rov; de skal vanhellige det.
9På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt grein, som de forlot, der skal det være øde.
7Da vil jeg kutte Israel av fra landet som jeg har gitt dem; og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg fjerne fra mitt syn; og Israel skal bli et ordtak og en spott blant alle folkene.
8Og ved dette storslåtte huset, skal enhver som passerer forbi det, bli forundret og si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forgården og alteret; la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til spott, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
14For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer; og Juda har økt antallet byene med murer: men jeg vil sende ild over byene hans, og den skal fortære palassene deres.
7De har også stengt dørene til forgården, og slukket lampene, og har ikke brent røkelse eller ofret brennoffer i det hellige stedet til Israels Gud.
8Derfor var Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til nød og forferdelse, noe dere ser med egne øyne.
9Kvinnene i folket mitt har dere skyvet bort fra sine gode hjem; fra sine barn har dere tatt bort min glans.
13Og dette har dere gjort igjen; dere dekker HERRENs alter med tårer, med gråt og høye rop, slik at han ikke lenger ser på deres offer eller tar imot det med velvilje.
3Løft føttene dine til de evige ødeleggelsene; alt som fienden har begått i helligdommen.
4På den dagen vil noen ta opp en klage over dere og sørge over hva som har skjedd med dere, og si: Vi er helt ødelagte; han har endret det som tilhører folket mitt; hvordan kan han ta det fra meg? Han har delt våre marker.
51Vi er forvirret, fordi vi har hørt hån; skam har dekket våre ansikt; for fremmede har kommet inn i HERRENs hus helligdommer.
12Derfor skal Zion bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli som ruiner, og fjellet til huset skal bli som høydene i skogen.
10Gå opp på hennes murer, og ødelegg; men fullfør ikke ødeleggelsen; fjern hennes festningsverk, for de tilhører ikke Herren.
37Og de fredelige boligene er revet ned på grunn av Herrens harde vrede.
1Å Gud, hedningene har kommet inn i din arv; de har vanhelliget ditt hellige tempel; de har gjort Jerusalem til ruiner.
11Herren har fullført sin vrede; han har utøst sin harme, han har tent en ild i Zion, og den har fortært grunnvollene.
19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
2Deres hjerte er delt; nå skal de finnes skyldige: han skal rive ned alterene deres, han skal ødelegge bildene deres.
12Bli forferdet, O himmel, over dette, og vær fryktelig redd, sier Herren.
7Og alle de utskårne bildene hennes skal bli knust, alle avgudene hennes skal brennes, og alle idolene skal bli øde: for hun samlet dem som en prostituert, og de skal vende tilbake til sin lønn som en prostituert.
24Derfor vil jeg bringe de mest fryktede av hedningene, og de skal overta deres hus; jeg vil også få de sterke til å opphøre, og deres hellige steder skal bli vanhelliget.
2For du har gjort en by til en haug; fra en beskyttet by til en ruinhaug: et palass for utlendinger skal ikke regnes som en by; det skal aldri bygges opp igjen.
19Og de brente Guds hus, og brøt ned Jerusalems mur, og brente alle palassene med ild, og ødela alle de kostelige karene.
12Og festningen av de høye murene dine skal han bringe ned, legge lavt, og forvandle til støv.
11På den dagen skal dine murer bygges, og på den dagen skal forordningen være fjernet.
2For Herren har vendt seg bort fra Jakobs storhet: de som leter etter vinrankene, har tømt dem og ødelagt greinene deres.
16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger se på dem: de hadde ikke respekt for prestene; de viste ikke nåde mot de eldre.
1Hvordan er guldet blitt matt! Hvordan har det fineste gull forandret seg! Helligdommens steiner er blitt strødd ut i hver eneste gate.
8Herren Gud har svoret ved seg selv, sier Herren, Gud, hærens herre; jeg avskyr Jakobs rikdom og hater palassene hans; derfor vil jeg overgi byen og alt som finnes i den.
7For sønnene til Atalja, den onde kvinnen, hadde revet ned Guds hus; og de hadde også gitt alle de hellige tingene fra Herrens hus til Baalim.
7Ditt land er øde, byene dine er brent med ild; landet ditt blir fortært av fremmede i ditt nærvær, og det står øde, som om det var invadert.
14Og jeg vil forlate resten av min arv, og overgi dem i hendene til sine fiender; og de skal bli bytte og rov for alle sine fiender.