Hvorfor, da jeg kom, var det ingen der? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd forkortet, så den ikke kan frelse? Eller har jeg ikke kraft til å redde? Se, ved mitt påbud tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ørken: fisken dør fordi det ikke er vann, og den blir hungersnøden.
Hvorfor var det ingen da jeg kom, og hvorfor var det ingen som svarte da jeg ropte? Er min hånd blitt for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ødemark; deres fisk stinker fordi det ikke er vann og dør av tørst.
Hvorfor kom jeg, og det var ingen der? Jeg kalte, men ingen svarte. Er min hånd blitt for kort til å løse ut, eller er det ikke kraft i meg til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elver til ørken; fiskene deres stinker fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
Hvorfor kom jeg, og det var ingen? Jeg ropte, men ingen svarte. Er min hånd blitt for kort til å forløse, eller har jeg ikke kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ørken; fiskene deres stinker fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
Hvorfor var det ingen mann der da jeg kom, og hvorfor svarte ingen da jeg ropte? Er min hånd for kort til å redde, eller har jeg ikke kraft til å befri? Se, jeg tørker opp havet med min befaling; jeg gjør elvene til en ørken; fiskene der dør av tørst.
Hvorfor var det ingen mann til stede da jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte. Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å befri? Se, med min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ørken; deres fisk dør av mangel på vann og dør av tørst.
Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte når jeg kalte? Er min hånd blitt så kort at den ikke kan frelse, eller har jeg ingen kraft til å redde? Se, jeg tørker ut havet med min trussel, jeg gjør elver til ørken så fiskene dør av tørst fordi det ikke er vann.
Hvorfor var det ingen der da jeg kom? Hvorfor svarte ingen da jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller er det ingen kraft i meg til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken; fiskene der dør av mangel på vann og dør av tørst.
Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt for kort til å løse ut? Har jeg ingen kraft til å frigjøre? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ødemark: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
Hvorfor, da jeg kom, var det ingen der? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd så kort at jeg ikke kan frelse, eller mangler jeg kraft til å redde? Se, ved min irettesettelse tørker jeg havet opp og forvandler elvene til en ødemark; deres fisk råtner, fordi vannet svikter, og de dør av tørst.
Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt for kort til å løse ut? Har jeg ingen kraft til å frigjøre? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ødemark: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
Hvorfor var det ingen som svarte når jeg kom, når jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel gjør jeg havet øde, jeg gjør elvene til ørken, deres fisk råtner av mangel på vann og dør av tørst.
Why, when I came, was there no one? Why, when I called, was there no one to answer? Is my hand too short to redeem? Do I have no power to save? Look, at my rebuke I dry up the sea; I turn rivers into a desert, so their fish rot for lack of water and die of thirst.
Hvorfor var det ingen der når jeg kom, hvorfor svarte ingen når jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken, deres fisk blir råtten fordi det er uten vann, og dør av tørst.
Hvorfor kom jeg, og der var slet Ingen? hvorfor kaldte jeg, og der var Ingen, som svarede? er min Haand saa aldeles forkortet, at den kan ikke forløse? eller er der ingen Kraft hos mig til at redde? see, jeg tørrer Havet ved min Trudsel, jeg gjør Floder til en Ørk, at deres Fiske stinke, fordi der ikke er Vand, og døe af Tørst.
Wherefore, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stinketh, because there is no water, and dieth for thirst.
Hvorfor var det ingen der da jeg kom? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt kort, slik at jeg ikke kan frelse? Eller har jeg ikke kraft til å fri dere ut? Se, ved min irettesettelse tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken. Deres fisk lukter ille fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
Why, when I came, was there no man? When I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? Or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink because there is no water and die for thirst.
Hvorfor var det ingen mann da jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte da jeg kalte? Er min hånd blitt for kort til å forløse? Eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp sjøen, gjør elvene til ørken: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
Hvorfor er det at jeg har kommet og ingen er der? Jeg ropte, men det var ingen som svarte. Er min hånd blitt for kort til å forløse? Har jeg ikke kraft til å befri? Se, ved min irettesettelse tørker jeg ut havet, jeg gjør elver til en ørken. Deres fisk stinker, for det er ikke vann, og de dør av tørst.
Hvorfor, når jeg kom, var det ingen der? Når jeg kalte, var det ingen som svarte? Er hånden min for kort til å gjenløse, eller har jeg ingen kraft til å befri? Se, ved mitt tilrop tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken: deres fisk blir stinkende fordi det ikke finnes vann, og de dør av tørst.
Hvorfor var det ingen mann der når jeg kom? Og ingen til å svare på min røst? Har min hånd blitt så svak at den ikke kan kjempe for dere? Eller har jeg ingen kraft til å frigjøre dere? Se, ved mitt ord tørker havet opp, jeg gjør elvene til ørken: Deres fisk dør av vannmangel og blir til vond lukt.
Wherefore, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink, because there is no water, and die for thirst.
Wherefore, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stinketh, because there is no water, and dieth for thirst.
For why wolde no ma receaue me, when I came? & when I called, no man gaue me answere. Was my hode clene smyte of, that it might not helpe? or, had I not power to delyuer? lo, at a worde I drike vp the see, & of water floudes I make drie lode: so yt for want of water, the fish corruppe, and die of thurst.
Wherefore came I, & there was no man? I called, & none answered: is mine hand so shortened, that it cannot helpe? or haue I no power to deliuer? Beholde, at my rebuke I drie vp the Sea: I make the floods desert: their fish rotteth for wat of water, and dieth for thirst.
For why woulde no man receaue me when I came? and when I called, no man gaue me aunswere? Is my hande shortened that it myght not helpe? or haue I not power to deliuer? lo, at a worde I drynke vp the sea, & of water fluddes I make drye lande: so that for want of water the fishe corrupt and dye for thirste.
Wherefore, when I came, [was there] no man? when I called, [was there] none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stinketh, because [there is] no water, and dieth for thirst.
Why, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it can't redeem? or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink, because there is no water, and die for thirst.
Wherefore have I come, and there is no one? I called, and there is none answering, Hath My hand been at all short of redemption? And is there not in me power to deliver? Lo, by My rebuke I dry up a sea, I make rivers a wilderness, Their fish stinketh, for there is no water, And dieth with thirst.
Wherefore, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink, because there is no water, and die for thirst.
Wherefore, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink, because there is no water, and die for thirst.
Why, then, when I came, was there no man? and no one to give answer to my voice? has my hand become feeble, so that it is unable to take up your cause? or have I no power to make you free? See, at my word the sea becomes dry, I make the rivers a waste land: their fish are dead for need of water, and make an evil smell.
Why, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it can't redeem? or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink, because there is no water, and die for thirst.
Why does no one challenge me when I come? Why does no one respond when I call? Is my hand too weak to deliver you? Do I lack the power to rescue you? Look, with a mere shout I can dry up the sea; I can turn streams into a desert, so the fish rot away and die from lack of water.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet for din mor, som jeg har sendt bort? Hvem av mine kreditorer er det som jeg har solgt dere til? Se, for deres misgjerninger har dere solgt dere selv, og for deres overtredelser er moren deres sendt bort.
17Når de fattige og nødlidende søker vann, og det ikke er noe, og tungen deres svikter av tørst, vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
18Jeg vil åpne elver på høye steder, og kilder i dalene: jeg vil gjøre ørkenen til vannkilder, og det tørre landet til kilder.
3Jeg kler himmelen i mørke og dekker den med sekk.
5Og jeg så, og det var ingen til å hjelpe; jeg undret meg over at ingen støttet meg. Derfor frelste min egen arm meg, og min vrede opprettholdt meg.
24Jeg har gravd og drukket fra fremmede kilder, og med sålen på føttene har jeg tørket ut alle elvene i beleirede steder.
24Fordi jeg har kalt, og dere har nektet; jeg har strukket ut hånden min, og ingen har lagt merke til;
36Derfor sier HERREN: Se, jeg vil føre din sak, og ta hevn for deg; og jeg vil tørke opp havet hennes og gjøre hennes kilder tørre.
10Er det ikke du som har tørket havet, vannene i det store dyp; som har gjort dybdene til en vei for de frigjorte å gå over?
25Jeg har gravd og drukket vann; med sålen av føttene mine har jeg tørket opp alle elvene i de beleirede stedene.
5Og vannene skal opphøre fra havet, og elven skal tørke bort.
4Han irettesetter havet og gjør det tørt, og tørker opp alle elvene: Basan visner, Karmel svinner, og blomstene i Libanon tørker.
14Jeg har vært stille lenge; nå vil jeg rope som en kvinne i fødsel; jeg vil ødelegge alt omkring meg, og fortære på en gang.
15Jeg vil gjøre fjell og høyder til ørken, og tørke ut alle deres urter; jeg vil gjøre elvene til øyer, og jeg vil tørke ut dammene.
22Frykter dere ikke meg? sier Herren; vil dere ikke skjelve for min tilstedeværelse, som har lagt sanden som grense for havet med en evig forordning, så det ikke kan overskride; selv om bølgene svinger, kan de ikke overvinne; selv om de brøler, kan de ikke passere over det?
11Som vannet svinner fra havet, og floden tørker opp;
18Hvorfor er smerten min evig, og såret mitt uhelbredelig, som ikke vil bli leget? Vil du være helt for meg som en løgner, og som vann som tørker ut?
1Se, Guds hånd er ikke for kort til å frelse; heller ikke er hans øre tungt, så han ikke kan høre.
31O generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ødemark for Israel? Et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme mer til deg?
28For jeg så, og fantes ingen mann; selv blant dem, og det fantes ingen rådgiver, som når jeg spurte dem, kunne svare et ord.
13Derfor er mitt folk blitt ført i fangenskap, fordi de mangler forståelse; og deres hederlige menn er sultne, og deres folk er tørket opp av tørst.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der vil lide, sammen med dyrene i marka og fuglene i luften; ja, fiskene i havet skal også forsvinne.
6Du har forlatt meg, sier Herren; du er vendt bort fra meg; derfor vil jeg rekke ut hånden min mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å tilgi.
19To ting har kommet over deg; hvem vil trøste deg? ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvem skal trøste deg?
6De spurte ikke engang: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom tørre og ugjestmilde områder, hvor ingen gikk, og hvor det ikke var noe liv?
27Hvorfor sier du, O Jakob, og taler du, O Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett er gått forbi min Gud?
12Er jeg en sjø eller en hval, at du beskytter meg?
42De så, men det var ingen som frelste; heller ikke til Herren, men han svarte dem ikke.
26For å få det til å regne over jorden der ingen mennesker er; over ørkenen, der det ikke finnes mennesker;
16Slik sier Herren, som lager vei i havet, og sti i de mektige vannene;
12Er det ingenting for deg, dere som går forbi? Se og se om det er noen sorg lik min sorg, som har rammet meg, hvor Herren har plaget meg med sin sterke vrede.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i et land med stor tørke.
8Så to eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredse: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
20Jeg roper til deg, men du hører meg ikke: jeg står opp, men du ser ikke på meg.
13Ja, før dagen var, er jeg han; og ingen kan redde fra min hånd: jeg vil handle, og hvem kan stoppe det?
15Se, han holder tilbake vannene, og de tørker opp; han sender dem ut, og de forstyrrer jorden.
7Og det finnes ingen som kaller på ditt navn, ingen som reiser seg for å søke deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
13Er ikke min hjelp i meg? Og er visdommen helt fraværende?
15Se, de sier til meg: Hvor er HERRENs ord? La det komme nå.
41De ropte, men det var ingen som frelste dem; selv til Herren, men han svarte dem ikke.
7Se, jeg roper over urett, men blir ikke hørt; jeg roper høyt, men det er ingen rettferd.
20Dyrene på markene roper også til deg; for elvene er tørket opp, og ilden har fortært beitemarkene i ørkenen.
27Som sier til dypet: Bli tørt, og jeg vil tørke opp elvene dine.
38En tørke er over hennes vann; og de skal bli tørket opp: for dette er landet av graverte bilder, og de er galne av sine avguder.
4Da sa jeg: Jeg har arbeidet forgjeves, jeg har brukt min styrke uten nytte; men min sak er hos Herren, og mitt arbeid er hos min Gud.
15Men jeg er din Gud, som delte havet, hvis bølger brølte: Herren over hærskarene er hans navn.
25Hold føttene dine borte fra å være barføtt, og halsen din fra tørst; men du sa: Det er ingen håp; nei, jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
12Og jeg skal gjøre elvene tørre, og overlate landet til de onde; jeg skal ødelegge landet og alt som er der, ved fremmede hender; jeg, Herren, har talt.
16For disse ting gråter jeg; mitt øye renner over med vann, fordi den som skulle lindre min sjel, er langt unna; mine barn er forlatt, fordi fienden seiret.
15Hvorfor gråter du for din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine misgjerninger; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.