Frykter dere ikke meg? sier Herren; vil dere ikke skjelve for min tilstedeværelse, som har lagt sanden som grense for havet med en evig forordning, så det ikke kan overskride; selv om bølgene svinger, kan de ikke overvinne; selv om de brøler, kan de ikke passere over det?
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for mitt nærvær—jeg som har satt sanden som grense for havet ved en evig ordning, så det ikke kan gå over den? Om bølgene kaster seg, kan de ikke få overmakten; om de bruser, kan de ikke gå over den.
Skal dere ikke frykte meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve for mitt ansikt? Jeg satte sanden som grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over. Selv om bølgene bruser, makter de det ikke; de raser, men kan ikke overskride den.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for meg, jeg som satte sanden til grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over? Bølgene raser, men de makter det ikke; de bruser, men de går ikke over den.
Vil dere ikke frykte meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som en grense for havet, en evig lov som havet ikke kan overtrekke? Selv om bølgene raser, kan de ikke overvinne det; selv om de bruser, kan de ikke passere det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren: skjelver dere ikke i mitt nærvær, som har satt sanden til grense for havet, en evig lov, så den ikke kan gå over den? Selv om bølgene raser, kan de ikke vinne; selv om de brøler, kan de ikke gå over det.
Vil dere ikke frykte meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som en grense for havet, en evig forskrift som det ikke kan overskride? Selv om bølgene rører seg, kan de ingenting gjøre, selv om de brøler, kan de ikke gå over det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve for mitt ansikt, jeg som satte sand som grense for havet, en evig lov som det ikke kan overskride? Bølgene raser, men de kan ikke seire; de bruser, men de kan ikke overskride det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve i min nærhet, som har plassert sanden som bånd til havet ved en evig lov, at det ikke kan gå over: og selv om bølgene slår, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke gå over det?
Frykter dere meg ikke? sier Herren. Skal dere ikke skjelve i min nærhet, som har satt sanden som grense for havet med en evig bestemmelse, slik at den ikke kan overskrides? Og selv om bølgene raser, kan de ikke vinne fram; selv om de buldrer, kan de ikke passere det!
Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve i min nærhet, som har plassert sanden som bånd til havet ved en evig lov, at det ikke kan gå over: og selv om bølgene slår, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke gå over det?
Skulle dere ikke frykte meg? sier Herren. Skulle dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som grense for havet, en evig lov som det ikke kan overtre? Selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de bruser, kan de ikke gå over.
Should you not fear Me? declares the Lord. Should you not tremble in My presence? I made the sand a boundary for the sea, an everlasting decree it cannot cross. Though its waves surge, they cannot prevail; though they roar, they cannot cross it.
Frykter dere meg ikke? sier Herren. Skulle dere ikke skjelve for mitt åsyn, jeg som satte sand som grense for havet, et evig vedtak som det ikke kan bryte? Bølgene kan bruse, men de kan ikke overvinne det; de kan tordne, men de kan ikke gå over det.
Ville I ikke frygte mig, siger Herren, og ikke bæve for mit Ansigt? jeg, som haver sat Sand til Havets Grændse med en evig Skik, at det kan ikke gaae over det; og (om) dets Bølger end bevæge sig, skulle de ikke formaae (noget), og (om) de (end deri) vilde bruse, skulle de dog ikke gaae over det.
Fear ye not me? saith the LORD: will ye not tremble at my presence, which have placed the sand for the bound of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Frykter dere ikke meg? sier Herren: Vil dere ikke skjelve for mitt ansikt, han som har satt sanden som grense for havet, ved en evig forskrift, så det ikke kan overskride den: og selv om bølgene bretter seg opp, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride?
Do you not fear me? says the LORD: will you not tremble at my presence, which have placed the sand for the boundary of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for mitt nærvær, som har gjort sand til grense for havet, ved en evig lov, slik at det ikke kan passere det? Selv om bølgene deres velter seg, kan de ikke få overmakten; selv om de brøler, kan de ikke komme over.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for mitt ansikt? Jeg som har satt sand som grense for havet, en evig grense som det ikke kan krysse. Bølgene bruser, men de kan ikke overvinne det, de bruser, men de kan ikke gå over det.
Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve foran mitt åsyn, som har satt sand som grense for havet, med en evig forordning, slik at det ikke kan overskride den? Og selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride det.
Har dere ingen frykt for meg? sier Herren; vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sanden som en grense for havet ved en evig orden, slik at det ikke kan komme forbi? og selv om det alltid er i bevegelse, kan det ikke ha sin vei; selv om lyden av bølgene er høy, kan de ikke gå forbi.
Fear{H3372} ye not me? saith{H5002} Jehovah:{H3068} will ye not tremble{H2342} at my presence,{H6440} who have placed{H7760} the sand{H2344} for the bound{H1366} of the sea,{H3220} by a perpetual{H5769} decree,{H2706} that it cannot pass{H5674} it? and though the waves{H1530} thereof toss{H1607} themselves, yet can they not prevail;{H3201} though they roar,{H1993} yet can they not pass over{H5674} it.
Fear{H3372}{(H8799)} ye not me? saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}: will ye not tremble{H2342}{(H8799)} at my presence{H6440}, which have placed{H7760}{(H8804)} the sand{H2344} for the bound{H1366} of the sea{H3220} by a perpetual{H5769} decree{H2706}, that it cannot pass{H5674}{(H8799)} it: and though the waves{H1530} thereof toss{H1607}{(H8691)} themselves, yet can they not prevail{H3201}{(H8799)}; though they roar{H1993}{(H8804)}, yet can they not pass over{H5674}{(H8799)} it?
Feare ye not me, saieth the LORDE? Are ye not ashamed, to loke me in the face? which bynde the see with the sonde, so that it can not passe his boundes: For though it rage, yet can it do nothinge: and though the wawes therof do swell, yet maye they not go ouer.
Feare ye not me, saith the Lord? Or will ye not be afraide at my presence, which haue placed the sand for the bounds of the sea by the perpetuall decree that it cannot passe it, and though the waues thereof rage, yet can they not preuaile, though they roare, yet can they not passe ouer it?
Feare ye not me, saith the Lorde? will ye not tremble at my presence? which bynde the sea with the sande by a continuall decree, so that it can not passe his boundes: for though it rage, yet can it do nothing, and though the waues therof do swell, yet may they not go ouer.
Fear ye not me? saith the LORD: will ye not tremble at my presence, which have placed the sand [for] the bound of the sea by a perpetual decree, that it cannot pass it: and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it?
Don't you fear me? says Yahweh: won't you tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it can't pass it? and though the waves of it toss themselves, yet they can't prevail; though they roar, yet they can't pass over it.
Me do ye not fear, an affirmation of Jehovah? From My presence are ye not pained? Who hath made sand the border of the sea, A limit age-during, and it passeth not over it, They shake themselves, and they are not able, Yea, sounded have its billows, and they pass not over.
Fear ye not me? saith Jehovah: will ye not tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it cannot pass it? and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it.
Fear ye not me? saith Jehovah: will ye not tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it cannot pass it? and though the waves thereof toss themselves, yet can they not prevail; though they roar, yet can they not pass over it.
Have you no fear of me? says the Lord; will you not be shaking with fear before me, who have put the sand as a limit for the sea, by an eternal order, so that it may not go past it? and though it is ever in motion, it is not able to have its way; though the sound of its waves is loud, they are not able to go past it.
Don't you fear me?' says Yahweh 'Won't you tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it can't pass it? and though its waves toss themselves, yet they can't prevail; though they roar, yet they can't pass over it.'
“You should fear me!” says the LORD.“You should tremble in awe before me! I made the sand to be a boundary for the sea, a permanent barrier that it can never cross. Its waves may roll, but they can never prevail. They may roar, but they can never cross beyond that boundary.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Og sa: Så langt skal du komme, men ikke lenger; her skal dine stolte bølger stoppes.
15 Men jeg er din Gud, som delte havet, hvis bølger brølte: Herren over hærskarene er hans navn.
21 Hør nå dette, O uforstandige folk, som har øyne, men ikke ser; som har ører, men ikke hører:
7 Som stiller havets bråk, lyden av bølgene og uroen blant folkene.
29 Da han ga sjøen sine forskrifter, at vannene ikke skulle krysse hans bud; da han la jordens grunnvoll.
3 Flommene hever sin stemme, O Herre, flommene hever sine bølger.
4 Den høye Herren er mektigere enn lyden av mange vann, ja, enn de mektige bølgene fra havet.
35 Så sier Herren, som gir solen til lys om dagen, og månens og stjerners ordninger til lys om natten, som deler havet når bølgene bruser; Herren hærskarenes navn er hans navn.
16 Slik sier Herren, som lager vei i havet, og sti i de mektige vannene;
9 Du hersker over havets storm; når bølgene reiser seg, stiller du dem.
11 Og hvem har du vært redd for eller fryktet, så du har løyet og ikke husket meg, eller lagt det på hjertet? Har jeg ikke vært stille fra gammelt av, og du frykter meg ikke?
2 Derfor skal vi ikke frykte, selv om jorden blir fjernet, og selv om fjellene kastes midt i havet;
3 Selv om vannene bruser og er opprørte, selv om fjellene skjelver av fare. Sela.
12 Bli forferdet, O himmel, over dette, og vær fryktelig redd, sier Herren.
5 Hva er det som plager deg, hav, at du flykter? O Jordan, hvorfor vender du tilbake?
2 Hvorfor, da jeg kom, var det ingen der? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd forkortet, så den ikke kan frelse? Eller har jeg ikke kraft til å redde? Se, ved mitt påbud tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ørken: fisken dør fordi det ikke er vann, og den blir hungersnøden.
8 Frykt ikke, vær ikke redd: har jeg ikke fortalt deg det fra den tid, og erklært det? Dere er mine vitner. Finnes det en Gud uten meg? Ja, det finnes ingen Gud; jeg kjenner ikke til noen.
5 Da døden svømte over meg, og de ugudelige bølgene skapte frykt i meg;
5 Øyene så det og ble fylt med frykt; de som bor ved jordens ender ble skremt og kom nær.
16 Så havets kanaler ble synlige; jordens fundamenter ble avdekket ved Herrens irettesettelse, ved støtet av hans nesebor.
5 Og Herren, Gud over hærskarene, er han som berører landet, og det skal smelte, og alle som bor der, skal sørge; og det skal heve seg helt som en flom og drukne som ved flommen i Egypt.
6 Det er han som bygger sine boliger i himmelen, og har grunnlagt sin hær på jorden; han som kaller på havets vann og helle dem ut over jordens overflate: Herren er hans navn.
8 Han som alene øker himmelen og går på havets bølger.
10 Er det ikke du som har tørket havet, vannene i det store dyp; som har gjort dybdene til en vei for de frigjorte å gå over?
7 Han samler havets vann sammen som en haug; han oppbevarer dypet i magasiner.
8 La hele jorden frykte Herren; la alle jordens innbyggere stå i ærefrykt for ham.
18 Å, at du hadde lyttet til mine befalinger! Da ville din fred vært som en elv, og din rettferdighet som havets bølger.
35 Alle innbyggerne på øyene skal være undrende over deg, og deres konger skal være svært redde; de skal bli forferdet i sitt ansikt.
9 Det er lengre enn jorden, og bredere enn havet.
11 Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste.
12 Ve dem som har mange folkeslag, som bruser som havets bølger; og til de hastende nasjoner, som bruser som mektige strømmer!
20 Slik at havets fisker, himmelens fugler, markens dyr, alle krypdyr som kryper på jorden, og alle mennesker som er på jordens overflate skal skjelve for min tilstedeværelse; fjellene skal bli kastet ned, skråningene skal falle, og hver mur skal kollapse.
7 La havet bruse; la alt som er i det, samt verden og de som bor der.
5 Havet er hans, og han skapte det; og hans hender formet det tørre land.
27 Når frykten deres kommer som en ødeleggelse, og deres undergang kommer som en virvelvind; når trengsel og angst kommer over dere.
25 For han befaler, og reiser opp stormfulle vind, som løfter opp bølgene.
4 Han irettesetter havet og gjør det tørt, og tørker opp alle elvene: Basan visner, Karmel svinner, og blomstene i Libanon tørker.
5 Etter det ordet jeg inngikk med dere da dere kom ut av Egypt, så vil min Ånd bli hos dere: frykt ikke.
6 For slik sier Herren over hærskarene: Enda en gang, om en kort stund, vil jeg skake himmelen og jorden, havet og det tørre landet;
14 Og gjør menneskene som fiskene i havet, som de krypende skapningene uten hersker?
5 Og vannene skal opphøre fra havet, og elven skal tørke bort.
11 Han strakte ut sin hånd over havet, han rystet kongedømmene; Herren har gitt et påbud mot handelsbyen for å ødelegge dens forsvar.
21 For å søke til klippens sprekker, og inn i de høye klippene, av frykt for HERREN og hans majestets ære, når han reiser seg for å riste jorden.
20 Men de urettferdige er som det rastløse havet, som ikke kan hvile, hvis vann kaster opp gjørme og skitt.
12 Han deler havet med sin kraft; ved sin forståelse slår han ned de stolte.
7 Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folket i hvis hjerte min lov er; frykt ikke for menneskers hån, og vær ikke redd for deres forakt.
30 Frykt for ham, hele jorden; verden skal også være fast, så den ikke vakler.
9 Du har satt en grense de ikke kan passere; at de ikke igjen skal dekke jorden.
21 Frykt ikke, O land; vær gledelig og fryd deg, for Herren vil gjøre store ting.