Jesaja 64:7
Og det finnes ingen som kaller på ditt navn, ingen som reiser seg for å søke deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
Og det finnes ingen som kaller på ditt navn, ingen som reiser seg for å søke deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe tak i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
Og nå, HERRE, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
Men nå, Herren, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår formgiver, alle vi er verk av din hånd.
Og det er ingen som kaller på ditt navn, som vekker seg opp for å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har latt oss smelte bort i vår misgjerning.
Men nå, Herre, du er vår far, vi er leiren, og du er pottemakeren vår; vi er alle verket av din hånd.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er den som former oss, alle er vi verkene av dine hender.
Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
Og ingen påkaller ditt navn, ingen reiser seg for å gripe tak i deg; for du har gjemt ditt ansikt for oss, og du har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
Men nå, Herre, du er vår Far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av din hånd.
But now, LORD, you are our Father. We are the clay, and you are our potter; we are all the work of your hands.
Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
Men nu, Herre! du er vor Fader; vi ere Leret, og du er vor Pottemager, og vi ere alle din Haands Gjerning.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee: for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us, because of our iniquities.
Og det er ingen som kaller på ditt navn, som vekker seg selv til å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har slukt oss på grunn av våre misgjerninger.
And there is none who calls upon your name, who stirs up himself to take hold of you: for you have hidden your face from us, and have consumed us, because of our iniquities.
Det er ingen som påkaller ditt navn eller som reiser seg for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og lar oss bli fortært av våre misgjerninger.
Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og latt oss smelte av våre synder.
Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og forbruker oss på grunn av våre misgjerninger.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er jorden, og du er vår skaper; vi er alle dine henders verk.
And there is none that calleth{H7121} upon thy name,{H8034} that stirreth up{H5782} himself to take hold{H2388} of thee; for thou hast hid{H5641} thy face{H6440} from us, and hast consumed{H4127} us by means{H3027} of our iniquities.{H5771}
And there is none that calleth{H7121}{(H8802)} upon thy name{H8034}, that stirreth up{H5782}{(H8711)} himself to take hold{H2388}{(H8687)} of thee: for thou hast hid{H5641}{(H8689)} thy face{H6440} from us, and hast consumed{H4127}{(H8799)} us, because{H3027} of our iniquities{H5771}.
There is no man that calleth vpon thy name, that stondeth vp to take holde by the. Therfore hydest thou thy face from vs, and consumest vs, because of oure synnes.
And there is none that calleth vpon thy Name, neither that stirreth vp himselfe to take holde of thee: for thou hast hid thy face from vs, and hast consumed vs because of our iniquities.
There is no man that calleth vpon thy name, that standeth vp to take hold by thee: therefore hidest thou thy face from vs, and consumest vs, because of our sinnes.
And [there is] none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee: for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us, because of our iniquities.
There is none who calls on your name, who stirs up himself to take hold of you; for you have hid your face from us, and have consumed us by means of our iniquities.
And there is none calling in Thy name, Stirring up himself to lay hold on Thee, For Thou hast hid Thy face from us, And thou meltest us away by our iniquities.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee; for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us by means of our iniquities.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee; for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us by means of our iniquities.
But now, O Lord, you are our father; we are the earth, and you are our maker; and we are all the work of your hand.
There is none who calls on your name, who stirs up himself to take hold of you; for you have hidden your face from us, and have consumed us by means of our iniquities.
No one invokes your name, or makes an effort to take hold of you. For you have rejected us and handed us over to our own sins.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Du møter den som gleder seg og handler med rettferdighet, dem som husker deg på dine veier: Se, du er sint; for vi har syndet; i dem er det utholdenhet, og vi skal bli frelst.
6 Men vi er alle som urene, og alle våre rettferdige gjerninger er som urene filler; vi blekner alle som et løv, og våre misgjerninger har ført oss bort som vinden.
8 Men nå, O HERRE, du er vår far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verket av din hånd.
9 Vær ikke sint, O HERRE, og ikke huske våre misgjerninger til evig tid: Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
10 Dine hellige byer er en ødemark, Sion er en ødemark, Jerusalem er en ødemark.
11 Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent; og alle våre kjære steder er ødelagt.
12 Vil du ikke avstå fra dette, O HERRE? Vil du holde deg stille, og la oss lide så mye?
2 Men deres synder har skilt dere fra Gud, og dere misgjerninger har skjult hans ansikt for dere, så han ikke vil høre.
23 Våkn opp, hvorfor sover du, o Herre? Reis deg, kast oss ikke bort for alltid.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og glemmer vår nød og vårt trykk?
25 For vår sjel er bøyd ned til støvet: vår mage klynger seg til jorden.
7 Å HERRE, selv om våre synder vitner mot oss, gjør det for din navns skyld; for vi har syndet mot deg.
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ikke noe godt; og for tiden med helbredelse, se, det er ulykke!
20 Vi bekjenner, Å HERREN, vår ondskap og syndene til våre fedre: for vi har syndet mot deg.
7 O Herre, du er rettferdig, men vi står her med skam; over mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, og hele Israel, både de som er nære og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har sendt dem bort, på grunn av deres synder mot deg.
8 O Herre, vi kjenner skam, vi, våre konger, våre prinser og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
1 O Gud, du har forkastet oss, du har spredd oss ut, du har vært misfornøyd; vend deg til oss igjen.
11 Vi brøler som bjørner, og sørger sterkt som duer: vi ser etter rettferd, men finner ingen; etter frelse, men den er langt borte fra oss.
12 For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss: våre overtredelser er med oss; og vi erkjenner våre misgjerninger.
17 Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, hverken har vi handlet galt i din pakt.
18 Vårt hjerte er ikke vendt tilbake, heller ikke har våre skritt avviket fra din vei.
19 Selv om du har knust oss hardt i en uoppnåelig plass og dekket oss med dødens skygge.
20 Hvis vi har glemt navnet på vår Gud, eller strukket ut våre hender til en fremmed gud;
11 Det er ingen som forstår, ingen søker Gud.
15 Se ned fra himmelen og se fra din hellighets og herlighets bolig. Hva har skjedd med din iver og styrke? Hvor er din medfølelse og barmhjertighet mot meg? Er de holdt tilbake?
16 Utvilsomt er du vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår forløser; ditt navn er fra evighet.
17 Å Herre, hvorfor har du latt oss gå vilse fra dine veier og gjort våre hjerter harde mot din frykt? Vend tilbake for dine tjeners skyld, stammene av din arv.
43 Du har dekket deg med vrede og forfulgt oss: du har drept, du har ikke vist medfølelse.
44 Du har dekket deg med en sky, så vår bønn ikke kan nå gjennom.
45 Du har gjort oss som avskrap og avfall midt blant folkene.
27 Hvorfor sier du, O Jakob, og taler du, O Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett er gått forbi min Gud?
13 Som det står skrevet i loven til Moses, har alt dette onde rammet oss; vi har ikke bedt til HERREN vår Gud for å vende om fra våre urett og forstå din sannhet.
14 Derfor har HERREN sett det onde og brakt det over oss; for HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine verk, siden vi ikke adlød hans stemme.
18 Så skal vi ikke vende tilbake fra deg: gjør oss levende, så skal vi påkalle ditt navn.
25 Vi ligger i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag, og vi har ikke fulgt Herren vår Gud.
13 Ingen kan ta opp din sak; du har ingen medisiner som kan helbrede.
22 Men du har helt forkastet oss; du er sint på oss.
19 Vi er dine; du har aldri regjert over dem; de ble ikke kalt ditt navn.
7 For vi blir oppslukt av din vrede, og vi plages av din harme.
8 Du har satt våre synder foran deg, våre skjulte synder i lyset av ditt ansikt.
9 Skjul ditt ansikt for mine synder, og fjern all min urett.
9 Hvorfor skal du være som en mann i vanskeligheter, som en mektig mann som ikke kan frelse? Men, Å HERREN, du er midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
3 Urettferdigheter tynger meg ned; i forhold til våre lovbrudd, må du rense dem bort.
9 Men du har forkastet oss og gjort oss til skamme; du går ikke med våre styrker.
6 Vi har alle gått oss vill som sauer; vi har vendt oss hver til vår egen vei; og Herren har lagt vår skyld på ham.
3 Da du gjorde store ting vi ikke hadde ventet, kom du ned, og fjellene fløt bort i ditt nærvær.
9 Derfor er rettferd langt borte fra oss, og rettferdighet når ikke fram til oss: vi venter på lys, men se, det er mørke; på lys, men vi vandrer i skygger.
4 Ingen roper etter rettferd, og ingen ber om sannhet: de stoler på det tomme og taler løgner; de finner på ondt og bringer fram urett.
6 Og sa: O min Gud, jeg skammer meg og rødmer over å løfte ansiktet mitt til deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange, og våre onde gjerninger stiger opp til himmelen.
15 O Herren Gud av Israel, du er rettferdig; vi står her, redde, som vi er i dag: se, vi står foran deg med våre overtredelser, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.