1 Kongebok 8:26
Og nå, O Gud av Israel, la ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David, min far.
Og nå, O Gud av Israel, la ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David, min far.
Og nå, Israels Gud, la, ber jeg, det ordet du talte til din tjener David, min far, bli stadfestet.
La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.
Så la nå, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener, min far David, bli stadfestet.
Så la nå, Israels Gud, dine ord være sanne, dem du talte til din tjener David, min far.
Og nå, Israels Gud, la det ordet stadfestes, som du talte til din tjener David, min far.
La nå, Herre, Israels Gud, ditt ord være sant som du talte til din tjener David, min far.
Og nå, Israels Gud, la ditt ord som du har talt til din tjener David, min far, bli bekreftet.
Og nå, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, det ordet du talte til din tjener David, min far.
«Og nå, o Gud av Israel, la ditt ord, jeg ber deg, bli bekreftet, slik du talte til din tjener David, min far.»
Og nå, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, det ordet du talte til din tjener David, min far.
Nå, Gud i Israel, la det du har talt til din tjener David, min far, bli stadfestet!
'Now therefore, God of Israel, confirm the word that You have spoken to Your servant, my father David.'
Så la nå ditt løfte til din tjener David, min far, bli sannhet.
Og nu, Israels Gud! Kjære, lad dit Ord være sandt, som du talede til din Tjener David, min Fader.
And now, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
La ditt ord, Gud av Israel, være stadfestet, det som du har talt til din tjener David, min far.
And now, O God of Israel, let your word, I pray you, be verified, which you spoke to your servant David my father.
Nå, Israels Gud, la det være sant ditt ord som du talte til din tjener David, min far.
Så la det nå bli oppfylt, jeg ber Deg, Herre, Israels Gud, Ditt ord som Du har talt til Din tjener, David, min far.
Nå, Israels Gud, la det bli bekreftet, jeg ber deg, det ord som du har talt til din tjener David, min far.
Så nå, Gud i Israel, er det min bønn at du vil realisere ditt ord som du sa til din tjener David, min far.
Now therefore, O God{H430} of Israel,{H3478} let thy word,{H1697} I pray thee, be verified,{H539} which thou spakest{H1696} unto thy servant{H5650} David{H1732} my father.{H1}
And now, O God{H430} of Israel{H3478}, let thy word{H1697}, I pray thee, be verified{H539}{(H8735)}, which thou spakest{H1696}{(H8765)} unto thy servant{H5650} David{H1732} my father{H1}.
Now thou God of Israel, let yi worde be verified, which thou hast promysed vnto my father Dauid thy seruaunt.
And nowe, O God of Israel, I pray thee, let thy worde be verified, which thou spakest vnto thy seruant Dauid my father.
And now O God of Israel, let thy word be verified which thou spakest vnto thy seruaunt Dauid my father.
And now, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
Now therefore, God of Israel, Please let your word be verified, which you spoke to your servant David my father.
`And now, O God of Israel, let it be established, I pray Thee, Thy word which Thou hast spoken to Thy servant, David my father.
Now therefore, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
Now therefore, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
So now, O God of Israel, it is my prayer that you will make your word come true which you said to your servant David, my father.
"Now therefore, God of Israel, please let your word be verified, which you spoke to your servant David my father.
Now, O God of Israel, may the promise you made to your servant, my father David, be realized.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Du som har holdt løftet ditt til din tjener David, min far; for du talte med din munn, og har oppfylt det med din hånd, som det er i dag.
16 Nå, derfor, o Herre, Israels Gud, hold med din tjener David, min far, det du har lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle deg en mann i mitt påsyn som sitter på Israels tron; likevel slik at dine barn tar vare på sin vei for å følge min lov, som du har vandret foran meg.
17 Nå, derfor, O Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
18 Men vil Gud virkelig bo med mennesker på jorden? Se, himmelen og himmelene kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
19 Vær oppmerksom på din tjener sin bønn, og hans bønn, O Herre, min Gud, så du hører på hans rop og bønnene som din tjener ber til deg.
23 Og han sa, Herre, Gud av Israel, det finnes ingen Gud som deg, i himmelen over, eller på jorden under, som holder pakt og viser barmhjertighet med dine tjenere som vandrer foran deg av hele sitt hjerte:
24 Som har holdt med din tjener David, min far, hva du lovte ham; du talte også med din munn, og har oppfylt det med din hånd, som det skjer i dag.
25 Derfor, Herre, Gud av Israel, hold med din tjener David, min far, hva du lovte ham, og sa, Det skal ikke mangle en mann i mitt påsyn for å sitte på Israels trone; så lenge dine barn følger sin vei, så de vandrer foran meg som du har vandret.
25 Og nå, Herre Gud, må ordet som du har talt om din tjener og om hans hus, bli etablert for alltid, og gjør som du har sagt.
26 Og la navnet ditt bli forherliget for alltid, og si: Herren over hærskarene er Gud over Israel; og la huset til din tjener David bli etablert foran deg.
27 For du, Herre over hærskarene, Gud over Israel, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus; derfor har din tjener funnet det i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
28 Og nå, Herre Gud, du er den Gud, og dine ord er sanne, og du har lovet denne godhet til din tjener:
29 Derfor ber jeg deg om å velsigne huset til din tjener, så det kan fortsette for alltid foran deg; for du, Herre Gud, har talt det; og med din velsignelse skal huset til din tjener bli velsignet for alltid.
23 Derfor, la nå, Herre, det som du har talt om din tjener og hans hus bli fastsatt for alltid, og gjør som du har sagt.
24 La det bli bestemt, slik at ditt navn kan bli stort for alltid, og si: Herren over hærskarene er Gud for Israel, ja, en Gud for Israel: og la Davids hus, din tjener, bli fast i ditt nærvær.
25 For du, min Gud, har sagt til din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har jeg funnet i mitt hjerte å be til deg.
26 Og nå, Herre, du er Gud, og har lovet dette godheten til din tjener.
14 Og kongen vendte sitt ansikt mot folket og velsignet hele Israels menighet: hele menigheten av Israel stod der.
15 Han sa, Velsignet være Herren Israels Gud, som talte til David, min far, og oppfylte det med sin hånd, og sa,
27 Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himmelens himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget?
28 Likevel, ha aktelse for bønnene fra din tjener, og hans supplicationer, O Herre min Gud, å høre på ropet og bønnene som din tjener ber til deg i dag:
29 At dine øyne kan være åpne mot dette huset natt og dag, selv mot stedet som du har sagt, Mitt navn skal være der: at du må høre på bønnen som din tjener vil gjøre mot dette stedet.
4 Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David med sin munn, og sa:
20 Herren har oppfylt sitt ord som han talte, og jeg har inntatt Davids plass, og sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygget et hus for Herren Israels Gud.
21 Jeg har satt der et sted for arken, her er innholdet av paktens ark som Herren gjorde med våre fedre, da han førte dem ut av Egyptens land.
4 For at Herren må oppfylle sitt løfte som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn følger sin vei, ved å vandre foran meg i sannhet med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det ikke mangle deg (sa han) en mann på Israels trone.
11 Nå, min sønn, må Gud være med deg; må du lykkes i å bygge huset for Herren din Gud, som han har sagt til deg.
8 Og Salomo svarte Gud: Du har vist stor nåde mot David, min far, og har gjort meg til konge i hans sted.
9 Nå, O HERRE Gud, la ditt løfte til David, min far, bli oppfylt: for du har gjort meg til konge over et folk som er så tallrikt som støvet på jorden.
10 Herren har derfor oppfylt sitt ord som han har talt; jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygget huset for navnet til Herren, Israels Gud.
17 Og det var i hjertet til David, min far, å bygge et hus for Herren Israels Gud.
18 Herren sa til David, min far, siden du hadde det i hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at det var i ditt hjerte.
38 Og jeg vil ta deg, og du skal regjere etter alt det hjertet ditt ønsker, og være konge over Israel.
7 Nå var det i hjertet til min far David å bygge et hus til Herren, Israels Gud.
8 Men Herren sa til min far David: Fordi det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i å ha dette i ditt hjerte.
40 Nå, min Gud, jeg ber deg, la øynene dine være åpne, og la ørene dine være oppmerksomme på bønnen som gjøres på dette stedet.
5 Og se, jeg har til hensikt å bygge et hus til Herren min Gud, slik Herren talte til min far David og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus til mitt navn.
5 Da vil jeg etablere tronen for ditt rike over Israel for evig, slik jeg lovet din far David, og sa: Det skal ikke mangle deg en mann på tronen i Israel.
59 Og la disse mine ord, som jeg har gjort supplication med foran Herren, være nær til Herren vår Gud dag og natt, at han må opprettholde saken til sin tjener, og saken til sitt folk Israel til enhver tid, som saken skal kreve:
19 Og dette var ennå en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om tilstanden til huset mitt for din tjener for en lang tid fremover. Og er dette menneskers måte, Herre Gud?
20 Og hva kan David si mer til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
21 For ditt ords skyld, og i samsvar med hjertet ditt, har du gjort alle disse store ting, for å la din tjener vite dem.
16 Og kong David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
12 Om dette huset som du bygger, hvis du vil følge mine forskrifter, utføre mine dommer, og holde alle mine bud og vandre i dem; da vil jeg oppfylle mitt ord med deg, slik jeg sa til David din far:
18 Da vil jeg fastsette tronen for ditt rike i samsvar med det jeg har inngått med din far David, og sagt: Ingen skal mangle å herske i Israel.
52 At dine øyne kan være åpne for supplicationen fra din tjener, og for supplicationen fra ditt folk Israel, å høre på dem i alt de kaller på deg.
7 Nå skal du derfor si til min tjener David: Slik sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra fårehuset, fra å følge sauene, for at du skulle bli hersker over mitt folk Israel.
20 Og du, min herre, konge, ser at hele Israel venter på deg, fordi du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter deg.
7 Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg ønsket å bygge et hus til Herrens navn, min Gud.
27 Er dette noe min herre kongen har gjort, men ikke informert din tjener om hvem som skal sitte på tronen etter ham?