2 Krønikebok 6:4
Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David med sin munn, og sa:
Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David med sin munn, og sa:
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har fullført det han med sin munn talte til min far David, da han sa:
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn lovte min far David og med sine hender har fullført det, da han sa:
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sine hender har fullført det.
Han sa: «Velsignet være HERREN, Israels Gud, som i sin trofasthet talte til min far David og ved sin hånd har oppfylt sitt løfte.
Og han sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som talte til min far David og nå har oppfylt det med sine hender, og sa:
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har fullført det.
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
Han sa: «Velsignet være Israels HERRE, Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte til min far David, og sa:
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
Han sa: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og med sine hender har oppfylt det han lovet.
He said, 'Blessed be the LORD, the God of Israel, who spoke with His mouth to my father David and has fulfilled it with His hands, saying:
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sine hender har oppfylt det, idet han sa:
Og han sagde: Lovet være Herren, Israels Gud, som talede med sin Mund til David, min Fader, og opfyldte det med sine Hænder og sagde:
And he said, Blessed be the LORD God of Israel, who hath with his hands fulfilled that which he spake with his mouth to my father David, saying,
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han med sin munn talte til min far David, og sa:
And he said, Blessed be the LORD God of Israel, who has with his hands fulfilled what he spoke with his mouth to my father David, saying,
Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og har oppfylt det med sine hender, og sa:
Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har talt med sin munn til min far David og oppfylt det med sine hender, slik han sa:
Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har oppfylt det han sa:
Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin sterke hånd har innfridd sitt ord til min far David, og sagt:
& he sayde: Praysed be the LORDE God of Israel, which promysed by his mouth vnto my father Dauid, and with his hande hath fulfylled it, wha he sayde:
And he said, Blessed be the Lord God of Israel, who spake with his mouth vnto Dauid my father, & hath with his hand fulfilled it, saying,
And he sayde: Blessed be the Lord God of Israel, which hath with his handes fulfilled it that he spake with his mouth to my father Dauid, saying:
And he said, Blessed [be] the LORD God of Israel, who hath with his hands fulfilled [that] which he spake with his mouth to my father David, saying,
He said, Blessed be Yahweh, the God of Israel, who spoke with his mouth to David my father, and has with his hands fulfilled it, saying,
and he saith, `Blessed `is' Jehovah, God of Israel, who hath spoken with His mouth with David my father, and with His hands hath fulfilled `it', saying:
And he said, Blessed be Jehovah, the God of Israel, who spake with his mouth unto David my father, and hath with his hands fulfilled it, saying,
And he said, Blessed be Jehovah, the God of Israel, who spake with his mouth unto David my father, and hath with his hands fulfilled it, saying,
And he said, Praise be to the Lord, the God of Israel, who himself gave his word to my father David, and with his strong hand has made his word come true, saying,
He said, "Blessed be Yahweh, the God of Israel, who spoke with his mouth to David my father, and has with his hands fulfilled it, saying,
He said,“The LORD God of Israel is worthy of praise because he has fulfilled what he promised my father David.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og kongen vendte sitt ansikt mot folket og velsignet hele Israels menighet: hele menigheten av Israel stod der.
15Han sa, Velsignet være Herren Israels Gud, som talte til David, min far, og oppfylte det med sin hånd, og sa,
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, har jeg ikke valgt en by blant alle stammene i Israel til å bygge et hus, så mitt navn kunne være der; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
17Og det var i hjertet til David, min far, å bygge et hus for Herren Israels Gud.
3Og kongen vendte seg mot folket og velsignet Israel; og hele folket sto.
10Derfor velsignet David Herren foran hele menigheten, og David sa: "Velsignet være du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet."
14Og sa: O Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden; du som holder fast ved pakten og viser nåde mot dine tjenere, som vandrer foran deg med hele sitt hjerte.
15Du som har holdt løftet ditt til din tjener David, min far; for du talte med din munn, og har oppfylt det med din hånd, som det er i dag.
16Nå, derfor, o Herre, Israels Gud, hold med din tjener David, min far, det du har lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle deg en mann i mitt påsyn som sitter på Israels tron; likevel slik at dine barn tar vare på sin vei for å følge min lov, som du har vandret foran meg.
17Nå, derfor, O Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
10Herren har derfor oppfylt sitt ord som han har talt; jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygget huset for navnet til Herren, Israels Gud.
26Og nå, O Gud av Israel, la ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David, min far.
24Som har holdt med din tjener David, min far, hva du lovte ham; du talte også med din munn, og har oppfylt det med din hånd, som det skjer i dag.
55Og han sto, og velsignet hele menigheten av Israel med høy røst og sa,
56Velsignet være Herren, som har gitt hvile til sitt folk Israel, i henhold til alt det han lovet: det har ikke manglet et ord av alt hans gode løfte, som han lovet ved hånden av Moses, sin tjener.
47Og også sa kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har gitt meg en til å sitte på tronen min i dag; mine øyne ser det.
48Og også sa kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har gitt en til å sitte på tronen min i dag, mine øyne ser det.
20Herren har oppfylt sitt ord som han talte, og jeg har inntatt Davids plass, og sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygget et hus for Herren Israels Gud.
20Og David sa til hele menigheten: "Nå velsign Herren deres Gud." Og hele menigheten velsignet Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene sine, og tilbad Herren og kongen.
10Han skal bygge et hus for mitt navn; og han skal være min sønn, og jeg vil være hans far; og jeg vil etablere tronen for hans rike over Israel for alltid.
11Nå, min sønn, må Gud være med deg; må du lykkes i å bygge huset for Herren din Gud, som han har sagt til deg.
25Og nå, Herre Gud, må ordet som du har talt om din tjener og om hans hus, bli etablert for alltid, og gjør som du har sagt.
26Og la navnet ditt bli forherliget for alltid, og si: Herren over hærskarene er Gud over Israel; og la huset til din tjener David bli etablert foran deg.
27For du, Herre over hærskarene, Gud over Israel, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus; derfor har din tjener funnet det i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
27Velsignet være Herren vår Guds fedre, som har lagt slike ting i kongens hjerte, for å utsmykke huset til Herren som er i Jerusalem:
36Velsignet være Herren, Israels Gud, i all evighet. Og hele folket sa: Amen og priste Herren.
4For at Herren må oppfylle sitt løfte som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn følger sin vei, ved å vandre foran meg i sannhet med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det ikke mangle deg (sa han) en mann på Israels trone.
9Velsignet være HERREN din Gud, som har gledet seg over deg og gjort deg til konge over Israel; fordi HERREN elsket Israel for alltid, har han utnevnt deg til konge for å sørge for rettferd og rett.
5Og se, jeg har til hensikt å bygge et hus til Herren min Gud, slik Herren talte til min far David og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus til mitt navn.
7Nå var det i hjertet til min far David å bygge et hus til Herren, Israels Gud.
8Men Herren sa til min far David: Fordi det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i å ha dette i ditt hjerte.
4Likevel valgte Herren Israels Gud meg over hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid; for han har valgt Juda til å være hersker; og fra huset til Juda, fra min fars hus, og blant sønnene hans, valgte han meg til å bli konge over hele Israel.
23Derfor, la nå, Herre, det som du har talt om din tjener og hans hus bli fastsatt for alltid, og gjør som du har sagt.
24La det bli bestemt, slik at ditt navn kan bli stort for alltid, og si: Herren over hærskarene er Gud for Israel, ja, en Gud for Israel: og la Davids hus, din tjener, bli fast i ditt nærvær.
25For du, min Gud, har sagt til din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har jeg funnet i mitt hjerte å be til deg.
26Og nå, Herre, du er Gud, og har lovet dette godheten til din tjener.
12David innså at Herren hadde gjort ham til konge over Israel, og at han hadde hevet hans rike for sitt folks skyld.
6Velsignet være Herren, fordi han har hørt stemmen til mine bønner.
8Velsignet være Herren din Gud, som gledet seg over deg og satte deg på hans trone som konge for Herren din Gud. Fordi Gud elsket Israel og ønsket å etablere dem for alltid, gjorde han deg til konge over dem for å dømme og utøve rettferdighet.
6Deretter kalte han på sin sønn Salomo og ba ham bygge et hus for Herren Israels Gud.
9Nå, O HERRE Gud, la ditt løfte til David, min far, bli oppfylt: for du har gjort meg til konge over et folk som er så tallrikt som støvet på jorden.
48Velsignet være Herren Gud av Israel fra evighet til evighet! La alt folket si: Amen. Lov Herren!
16Og kong David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
32Og David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg:
29Derfor ber jeg deg om å velsigne huset til din tjener, så det kan fortsette for alltid foran deg; for du, Herre Gud, har talt det; og med din velsignelse skal huset til din tjener bli velsignet for alltid.
1Da sa David: Dette er Herren Guds hus, og dette er alteret for de brente ofrene for Israel.
12Huram sa videre: Velsignet være Herren Gud av Israel, som skapte himmelen og jorden, som har gitt til David kongen en vis sønn, utstyrt med kløkt og forståelse, som kan bygge et hus for Herren, og et hus for sitt kongedømme.
2Og David forsto at Herren hadde bekreftet ham som konge over Israel, for hans rike var blitt hevet på grunn av sitt folk Israel.
7Og det skjedde at da Hiram hørte ordene fra Salomo, gledet han seg sterkt og sa: Velsignet være Herren denne dagen, som har gitt David en vis sønn over dette store folket.
36Og Benaiah, sønn av Jehojada, svarte kongen og sa: Amen! Må Herren, Gud til min herre kongen, si det samme.