1 Kongebok 20:35
En av profetenes sønner sa til sin nabo i HERRENs ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
En av profetenes sønner sa til sin nabo i HERRENs ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
En av profetdisiplene sa på Herrens ord til sin neste: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
En av profetenes disipler sa til sin neste etter Herrens ord: "Slå meg, vær så snill!" Men mannen nektet å slå ham.
En av profetsønnene sa ved Herrens ord til sin neste: «Slå meg, vær så snill!» Men mannen ville ikke slå ham.
En av profetenes disipler sa til sin venn ved Herrens ord: «Slå meg.» Men mannen nektet å slå ham.
En mann fra profetenes sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
En profetdisippel sa til en annen ved Herrens ord: «Slå meg.» Men mannen nektet å slå.
En av profetenes sønner sa til en medprofet ved Herrens ord: «Slå meg!» Men mannen nektet å slå.
En av profetens sønner sa til sin nabo i Herrens navn: "Slå meg, jeg ber deg." Men mannen nektet å slå ham.
En mann blant profetsønnene sa til sin nabo i Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
En av profetens sønner sa til sin nabo i Herrens navn: "Slå meg, jeg ber deg." Men mannen nektet å slå ham.
En av profetens disipler sa til sin neste ved Herrens ord: "Slå meg!" Men mannen nektet å slå ham.
One of the sons of the prophets said to his companion by the word of the LORD, 'Strike me, please.' But the man refused to strike him.
En av profetbrødrene sa til sin venn etter Herrens ord: «Slå meg!» Men mannen nektet å slå ham.
Og en Mand af Propheternes Børn sagde til sin Næste ved Herrens Ord: Kjære, slaa mig; men Manden vægrede sig ved at slaae ham.
And a certain man of the sons of the prophets said unto his neighbour in the word of the LORD, Smite me, I pray thee. And the man refused to smite him.
En mann blant profetenes sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
And a certain man of the sons of the prophets said to his neighbor in the word of the LORD, Strike me, I pray you. And the man refused to strike him.
En mann av profetenes sønner sa til sin venn ved Herrens ord: Vennligst slå meg. Mannen nektet å slå ham.
En av profetens sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: 'Slå meg, vær så snill.' Men mannen nektet å slå ham.
En av profetsønnene sa til sin medkommandant ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Mannen nektet å slå ham.
En av profetlærens sønner sa ved Herrens ord til sin nabo: 'Slå meg.' Men mannen ville ikke.
And a certain{H259} man{H376} of the sons{H1121} of the prophets{H5030} said{H559} unto his fellow{H7453} by the word{H1697} of Jehovah,{H3068} Smite{H5221} me, I pray thee. And the man{H376} refused{H3985} to smite{H5221} him.
And a certain{H259} man{H376} of the sons{H1121} of the prophets{H5030} said{H559}{(H8804)} unto his neighbour{H7453} in the word{H1697} of the LORD{H3068}, Smite{H5221}{(H8685)} me, I pray thee. And the man{H376} refused{H3985}{(H8762)} to smite{H5221}{(H8687)} him.
Then spake there a man amonge the children of the prophetes vnto his neghboure by the worde of the LORDE: I praye the smite me. But he refused to smite him.
Then a certaine man of the children of the Prophets sayd vnto his neighbour by the comandement of the Lord, Smite me, I pray thee. But the man refused to smite him.
And there was a certayne man of the children of the prophetes, whiche sayde vnto his neyghbour in the word of the Lord: Smyte me I pray thee. And the man woulde not smyte him.
And a certain man of the sons of the prophets said unto his neighbour in the word of the LORD, Smite me, I pray thee. And the man refused to smite him.
A certain man of the sons of the prophets said to his fellow by the word of Yahweh, Please strike me. The man refused to strike him.
And a certain man of the sons of the prophets said unto his neighbour by the word of Jehovah, `Smite me, I pray thee;' and the man refuseth to smite him,
And a certain man of the sons of the prophets said unto his fellow by the word of Jehovah, Smite me, I pray thee. And the man refused to smite him.
And a certain man of the sons of the prophets said unto his fellow by the word of Jehovah, Smite me, I pray thee. And the man refused to smite him.
And a certain man of the sons of the prophets said to his neighbour by the word of the Lord, Give me a wound. But the man would not.
A certain man of the sons of the prophets said to his fellow by the word of Yahweh, "Please strike me!" The man refused to strike him.
A Prophet Denounces Ahab’s Actions One of the members of the prophetic guild, told his companion a message from the LORD,“Please wound me!” But the man refused to wound him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36 Da sa han til ham: Fordi du ikke har adlydt HERRENs røst, se, så snart du går fra meg, skal en løve drepe deg. Og så snart han hadde gått bort fra ham, fant en løve ham og drepte ham.
37 Så fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Og mannen smakte ham, så han i å slå ham, såret ham.
38 Så profeten dro bort og ventet på kongen langs veien, og forkledde seg med aske på ansiktet.
39 Og da kongen passerte, ropte han til kongen: Og han sa: Din tjener dro ut midt i slaget; og se, en mann vred seg bort og førte en mann til meg og sa: Behold denne mannen: hvis han på noen måte skulle forsvinne, skal ditt liv være for hans liv, eller ellers skal du betale et talent av sølv.
16 Det skjedde mens han snakket med ham, at kongen sa: "Har du blitt en del av kongens råd? La det være; hvorfor skulle du bli slått?" Da svarte profeten: "Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd."
9 Derfor sa han til budbringeren fra Benhadad: Fortell min herre kongen: Alt det du først ba om av din tjener vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Og budbringeren dro bort og brakte ham ord igjen.
10 Og Benhadad sendte til ham og sa: Må gudene gjøre slik mot meg, og mer også, hvis det støvet fra Samaria kan være tilstrekkelig til håndfuller for alle folket som følger meg.
11 Og kongen av Israel svarte og sa: Gi ham beskjed: La ikke han som surrer på sitt belte skryte av seg selv som han som tar det av.
42 Og han sa til ham: Slik sier HERREN: Fordi du har latt gå en mann ut av hånden som jeg har utpekt til fullstendig ødeleggelse, skal derfor ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.
21 Og Israels konge sa til Elisja, da han så dem: "Min far, skal jeg slå dem?"
22 Og han svarte: "Du skal ikke slå dem! Vil du slå dem som du har fanget med ditt sverd og din bue? Sett frem brød og vann for dem, så de kan spise og drikke, og dra tilbake til sin herre."
21 Og han ropte til mannen av Gud som kom fra Juda, og sa: Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herren og ikke har holdt budet som Herren din Gud ga deg,
19 Og Guds mann ble opprørt på ham og sa: "Du skulle ha slått fem eller seks ganger; da ville du ha slått Syria til de var utryddet: nå vil du bare slå Syria tre ganger."
13 Og se, det kom en profet til Ahab, kongen av Israel, og sa: Slik sier HERREN: Har du sett hele denne store mengden? Se, jeg vil overgi den til din hånd i dag; og du skal vite at jeg er HERREN.
14 Og Ahab sa: Ved hvem? Og han sa: Slik sier HERREN: Selv ved de unge mennene fra prinsene av provinsene. Da sa han: Hvem skal lede slaget? Og han svarte: Du.
23 Da kom Sedeqiah, sønn av Kenaana, nærmere, slo Mikaiah på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
26 Og da profeten som hadde brakt ham tilbake fra veien, hørte dette, sa han: Det er mannen av Gud som var ulydig mot Herrens ord; derfor har Herren overgitt ham til løven, som har revet ham i stykker og drept ham, i samsvar med ordet som Herren sa til ham.
31 Så sa han: "Må Gud gjøre så og mer til meg, hvis hodet til Elisja, sønn av Sjafat, fortsatt er på ham i dag."
18 Og da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: "Slå dette folket med blindhet!" Og han slo dem med blindhet, i henhold til Elisjas ord.
24 Men Sedekia, sønn av Kenaanah, trådte frem, og slo Mikaja på kinnet, og sa: "Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?"
31 Og hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, jeg ber deg, ta sekkekledning på våre lenden og tau på våre hoder, og gå ut til kongen av Israel: kanskje han vil redde ditt liv.
32 Så de bandt sekkekledningen på sine lenden og satte tau på sine hoder, og kom til kongen av Israel og sa: Din tjener Benhadad sier: Jeg ber deg, la meg leve. Og han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
33 Nå observerte mennene nøye om noe skulle komme fra ham, og de fanget det raskt: og de sa: Din bror Benhadad. Da sa han: Gå, bring ham. Så kom Benhadad ut til ham; og han lot ham stige opp i vognen.
34 Og Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gjenskape; og du skal lage gater for deg i Damaskus, som min far laget i Samaria. Da sa Ahab: Jeg vil sende deg bort med denne pakt. Så inngikk han en pakt med ham og sendte ham bort.
9 Hva har jeg gjort galt, at du vil overlate din tjener til Ahab, så han kan drepe meg?
17 Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke ville profetere noe godt for meg, men ondt?»
16 Men han sa: «Så sant Herren lever, for hvem jeg står, jeg vil ikke ta imot noe.» Og han presset ham til å ta det, men han nektet.
33 En mann spente en bue tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene av brystherskeren; derfor sa han til sin vognfører: «Vri hånden så du kan føre meg bort fra kampen; for jeg er såret.»
12 Og en av hans tjenere sa: "Ingen, min herre, konge; men Elisja, profeten som er i Israel, forteller Israels konge alt du sier i ditt sovekammer."
15 David kalte en av de unge mennene og sa: Gå nærmere og drep ham. Og han slo ham, så han døde.
1 Så kom Herrens ord til meg og sa:
14 Så han dro fra Elisha og kom til sin herre; som sa til ham: Hva sa Elisha til deg? Og han svarte: Han fortalte meg at du helt sikkert skulle bli frisk.
2 Og Herrens ord kom til ham og sa:
13 Elisa sa til kongen av Israel: 'Hva har jeg å gjøre med deg? Gå til dine fars profeter og til din mors profeter.' Men kongen av Israel sa til ham: 'Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
2 Og han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen, og sa til ham: Slik sier Benhadad,
8 Og Herrens ord kom til ham og sa:
28 Og Herrens ord kom til Elia, tisbitten og sa:
20 Og Herren sa: "Hvem skal overbevise Ahab, så han kan gå opp og falle i Ramot-Gilead?" Og en sa på denne måten, og en annen sa på den måten.
11 Men Naaman ble sint og gikk sin vei og sa: «Se, jeg trodde han ville komme ut til meg, stå, påkalle Herren sin Gud, og legge hånden sin over stedet og helbrede spedalskheten.»
19 Herren sa: «Hvem skal lokke Ahab, kongen av Israel, slik at han kan dra opp og falle i Ramot i Gilead?» Den ene sa slik, og en annen sa slik.
35 Slik skal dere si hver til sin nabo, og hver til sin bror: Hva har Herren svart? og, Hva har Herren talt?
28 Og det kom en guds mann og talte til kongen av Israel og sa: Slik sier HERREN: Fordi syrierne har sagt: HERREN er Gud for fjellene, men han er ikke Gud for dalene, derfor vil jeg overgi hele denne store mengden til din hånd, og dere skal vite at jeg er HERREN.
19 Og han sa til ham: «Gå i fred.» Så dro han fra ham en liten vei.
20 Men Gehazi, tjenesten til Elisa, Guds mann, sa: «Se, min herre har spart Naaman, denne syriske, fra å ta imot det han har brakt; men, så sant Herren lever, vil jeg løpe etter ham og få noe fra ham.»
15 Og HERREN sa til ham: «Gå, vend tilbake på veien din til ørkenen i Damaskus; og når du kommer dit, salve Hazael til konge over Syria.
7 Og du skal tilintetgjøre Ahabs hus, din herre, for å hevne blodet fra mine profeter, og blodet til alle Herrens tjenere, som Jesebel har drept.
15 Og sa: Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe vondt.
11 Det bodde en gammel profet i Betel; sønnene hans kom og fortalte ham alt det som mannen av Gud hadde gjort den dagen i Betel, og ordene som han hadde talt til kongen.
18 Og kongen av Israel sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han ville ikke profetere noe godt om meg, men bare ondt?"
7 Og Elisha kom til Damaskus; og Benhadad, kongen av Syria, var syk; og det ble sagt til ham: Guds mann er kommet hit.