2 Kongebok 6:21
Og Israels konge sa til Elisja, da han så dem: "Min far, skal jeg slå dem?"
Og Israels konge sa til Elisja, da han så dem: "Min far, skal jeg slå dem?"
Da Israels konge fikk se dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem i hjel? Skal jeg slå dem i hjel?
Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg slå dem i hjel, far? Skal jeg slå dem i hjel?
Da Israels konge så dem, sa han til Elisha: "Skal jeg slå dem ned, far?"
Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ihjel? Skal jeg slå dem ihjel?
Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned?
Da kongen i Israel så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg hugge dem ned, far?'
Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg slå dem ned, min far?'
When the king of Israel saw them, he said to Elisha, "My father, should I kill them? Should I kill them?"
Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: "Skal jeg slå dem ned, min far? Skal jeg slå dem ned?"
Og Israels Konge sagde til Elisa, der han saae dem: Min Fader, maa jeg slaae, maa jeg slaae (dem)?
And the king of Israel said unto Elisha, when he saw them, My father, shall I smite them? shall I smite them?
Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
And the king of Israel said to Elisha, when he saw them, My father, shall I strike them? shall I strike them?
Israels konge sa til Elisja da han så dem: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: «Skal jeg slå dem ned, far?»
Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg drepe dem?
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559} unto Elisha,{H477} when he saw{H7200} them, My father,{H1} shall I smite{H5221} them? shall I smite{H5221} them?
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto Elisha{H477}, when he saw{H7200}{(H8800)} them, My father{H1}, shall I smite{H5221}{(H8686)} them? shall I smite{H5221}{(H8686)} them?
And whan the kynge of Israel sawe them, he saide vnto Eliseus: My father, shal I smyte the?
And the King of Israel sayde vnto Elisha when he sawe them, My father, shall I smite them, shall I smite them?
And the king of Israel sayde vnto Elisa when he sawe them: My father, shall I smyte them, shall I smyte them?
And the king of Israel said unto Elisha, when he saw them, My father, shall I smite [them]? shall I smite [them]?
The king of Israel said to Elisha, when he saw them, My father, shall I strike them? shall I strike them?
And the king of Israel saith unto Elisha, at his seeing them, `Do I smite -- do I smite -- my father?'
And the king of Israel said unto Elisha, when he saw them, My father, shall I smite them? shall I smite them?
And the king of Israel said unto Elisha, when he saw them, My father, shall I smite them? shall I smite them?
And the king of Israel, when he saw them, said to Elisha, My father, am I to put them to the sword?
The king of Israel said to Elisha, when he saw them, "My father, shall I strike them? Shall I strike them?"
When the king of Israel saw them, he asked Elisha,“Should I strike them down, my master?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Og han svarte: "Du skal ikke slå dem! Vil du slå dem som du har fanget med ditt sverd og din bue? Sett frem brød og vann for dem, så de kan spise og drikke, og dra tilbake til sin herre."
23 Og han forberedte mye mat for dem; og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro til sin herre. Så kom ikke syrerne mer inn i Israels land.
17 Og Elisja ba og sa: "Herre, åpne hans øyne så han kan se." Og Herren åpnet øynene til den unge mannen; og han så; og, se, fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt omkring Elisja.
18 Og da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: "Slå dette folket med blindhet!" Og han slo dem med blindhet, i henhold til Elisjas ord.
19 Og Elisja sa til dem: "Dette er ikke veien, og dette er ikke byen; følg meg, så skal jeg lede dere til mannen dere søker." Men han ledet dem til Samaria.
20 Og da de kom inn i Samaria, sa Elisja: "Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se." Og Herren åpnet deres øyne, og de så; og, se, de var midt i Samaria.
10 Da sa kongen av Israel: 'Å nei! Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hånd!'
11 Men Jehosjafat sa: 'Finnes det ikke her en profet av Herren, slik at vi kan spørre Herren via ham?' En av tjenestene til kongen av Israel svarte og sa: 'Her er Elisa, sønn av Shafat, han som helte vann på hendene til Elia.'
12 Jehosjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro kongen av Israel, Jehosjafat og kongen av Edom ned til ham.
13 Elisa sa til kongen av Israel: 'Hva har jeg å gjøre med deg? Gå til dine fars profeter og til din mors profeter.' Men kongen av Israel sa til ham: 'Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
14 Elisa svarte: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, dersom jeg ikke hadde respekt for Jehosjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke ha sett deg eller lagt merke til deg.'
11 Derfor ble kongen av Syria dypt bekymret for dette, og han kalte sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?"
12 Og en av hans tjenere sa: "Ingen, min herre, konge; men Elisja, profeten som er i Israel, forteller Israels konge alt du sier i ditt sovekammer."
13 Og han sa: "Dra ut og finn ut hvor han er, så jeg kan sende bud og hente ham." Og det ble sagt til ham: "Se, han er i Dothan."
31 Så sa han: "Må Gud gjøre så og mer til meg, hvis hodet til Elisja, sønn av Sjafat, fortsatt er på ham i dag."
32 Men Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt med ham; og kongen sendte en mann foran seg; men før budbringeren kom, sa han til de eldste: "Ser dere hvordan denne sønnen av en morder har sendt for å ta mitt hode? Når budbringeren kommer, så lukk døren bak ham, for hører du ikke lyden av hans herres føtter bak ham?"
21 Og kongen av Israel gikk ut og slo hester og vogner og drepte syrierne med et stort slakt.
9 Hva har jeg gjort galt, at du vil overlate din tjener til Ahab, så han kan drepe meg?
14 Og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham, og gråt over ham, og sa: "Å, min far, min far, stridsvognene til Israel og rytterne hans!"
15 Og Elisha sa til ham: "Ta bue og piler." Og han tok bue og piler.
16 Og han sa til kongen av Israel: "Legg hånden din på buen." Og han la hånden sin på den; og Elisha la hendene sine på kongens hender.
17 Og han sa: "Åpne vinduet mot øst." Og han åpnet det. Så sa Elisha: "Skyte!" Og han skjøt. Og han sa: "Dette er Herrens frelsespil, og det er pilen av frihet fra Syria; for du skal slå syrerne i Aphek, til de er utryddet."
18 Og han sa: "Ta pilene." Og han tok dem. Og han sa til kongen av Israel: "Slå på jorden." Og han slo tre ganger, og stoppet.
19 Og Guds mann ble opprørt på ham og sa: "Du skulle ha slått fem eller seks ganger; da ville du ha slått Syria til de var utryddet: nå vil du bare slå Syria tre ganger."
6 Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og sa til dem: "Skal jeg gå mot Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå?" Og de svarte: "Gå opp, for Herren skal gi det i din hånd."
7 Og da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han sine klær og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv eller ta liv, at denne mannen sender til meg for at jeg skal helbrede en mann fra hans spedalskhet? Tenk over dette, og se hvordan han prøver å skape en anledning til konflikt med meg.»
30 Nå hadde kongen av Syria befalt kapteinene over vognene som var med ham, og sa: «Kjemp ikke med liten eller stor, men kun mot Israels konge.»
35 En av profetenes sønner sa til sin nabo i HERRENs ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
13 Og se, det kom en profet til Ahab, kongen av Israel, og sa: Slik sier HERREN: Har du sett hele denne store mengden? Se, jeg vil overgi den til din hånd i dag; og du skal vite at jeg er HERREN.
8 Så kriget kongen av Syria mot Israel og sa til sine tjenere: "På dette stedet skal min leir være."
12 Og kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg i marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
31 Men kongen av Syria befalte sine tretti to kapteiner som hadde ansvar for sine stridsvogner, og sa: "Kjemp ikke med liten eller stor, men bare mot kongen av Israel."
32 Og det skjedde at da kapteinene over vognene så Josjafat, sa de: "Sannelig, det er kongen av Israel." Og de vendte seg for å kjempe mot ham; og Josjafat ropte.
42 Og han sa til ham: Slik sier HERREN: Fordi du har latt gå en mann ut av hånden som jeg har utpekt til fullstendig ødeleggelse, skal derfor ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.
12 Og Hazael sa: Hvorfor gråter min herre? Og han svarte: Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: du vil sette fyr på deres sterke festninger, drepe deres unge menn med sverd, ramme deres barn, og drepe gravide kvinner.
13 Og Hazael sa: Men hva, er din tjener en hund, at han skulle gjøre denne store tingen? Og Elisha svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Syria.
14 Så han dro fra Elisha og kom til sin herre; som sa til ham: Hva sa Elisha til deg? Og han svarte: Han fortalte meg at du helt sikkert skulle bli frisk.
14 Og nå sier du: Gå, og fortell din herre: Se, Elias er her; og han vil slå meg ihjel.
31 Og hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, jeg ber deg, ta sekkekledning på våre lenden og tau på våre hoder, og gå ut til kongen av Israel: kanskje han vil redde ditt liv.
32 Så de bandt sekkekledningen på sine lenden og satte tau på sine hoder, og kom til kongen av Israel og sa: Din tjener Benhadad sier: Jeg ber deg, la meg leve. Og han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
37 Så fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Og mannen smakte ham, så han i å slå ham, såret ham.
3 Og kongen av Israel sa til sine tjenere: "Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Hvorfor sitter vi stille og tar det ikke fra kongen av Syria?"
4 Og han sa til Josjafat: "Vil du gå med meg til krig mot Ramot-Gilead?" Josjafat svarte kongen av Israel: "Jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester."
17 Kongen av Israel sa til Jehosjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke ville profetere noe godt for meg, men ondt?»
14 Og han tok kappen som falt fra Elia og slo på vannet og spurte: «Hvor er Herren, Gud av Elia?» Og da han også slo på vannet, delte det seg til høyre og venstre, og Elisja gikk over.
40 Og Elias sa til dem: Ta Baals profeter; la ikke en eneste av dem slippe unna. Og de tok dem; og Elias førte dem ned til Kishon-elven, og drepte dem der.
28 Og kongen spurte henne: "Hva plager deg?" Og hun svarte: "Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi vil spise min sønn i morgen."
13 Og han sendte igjen den tredje kapteinen med femti menn. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne foran Elia, og ba ham: O mann av Gud, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne være dyrebart i dine øyne.
5 Derfor samlet Israels konge fire hundre profeter og spurte dem: «Skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp; for Gud skal gi dette til kongen.»
18 Og kongen av Israel sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han ville ikke profetere noe godt om meg, men bare ondt?"