Og Hazael sa: Hvorfor gråter min herre? Og han svarte: Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: du vil sette fyr på deres sterke festninger, drepe deres unge menn med sverd, ramme deres barn, og drepe gravide kvinner.
Hasael sa: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: Du vil sette festningene deres i brann, drepe de unge mennene deres med sverd, knuse barna deres og rive opp de gravide kvinnene.
Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: Du vil sette deres befestede byer i brann, du vil drepe deres unge menn med sverd, knuse deres små barn og skjære opp de gravide kvinnene.
Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet hva du vil gjøre mot Israels barn: Festningene deres vil du sette i brann, de unge mennene deres vil du drepe med sverd, småbarna deres vil du knuse, og de gravide kvinnene deres vil du skjære opp.
Hasael spurte: "Hvorfor gråter min herre?" Elisja svarte: "Fordi jeg vet hva ondt du vil gjøre mot Israels folk. Du vil sette ild på deres befestede byer, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres spedbarn og skjære opp kvinner med barn."
Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet det onde du vil gjøre mot Israels barn: deres festninger vil du sette i brann, de unge menn vil du drepe med sverd, deres småbarn vil du knuse og de gravide kvinner vil du skjære opp.
Hasael spurte: Hvorfor gråter min herre? Elisa svarte: Fordi jeg vet det onde du kommer til å gjøre mot Israels folk: Du vil sette ild på festningene deres, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres spedbarn og skjære opp de gravide kvinnene.
Da sa Hazael: «Hvorfor gråter min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet det ondet du kommer til å gjøre mot Israels barn. Deres festninger vil du sette i brann, deres unge menn vil du drepe med sverdet, du vil knuse deres små barn og skjære opp deres gravide kvinner.»
Hazael spurte: «Hvorfor gråter du, min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet hvilket ondt du vil utøve mot Israels barn – du vil antente deres festninger, drepe deres unge menn med sverdet, ødelegge deres barn og rive opp deres gravide kvinner.»
Da sa Hazael: «Hvorfor gråter min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet det ondet du kommer til å gjøre mot Israels barn. Deres festninger vil du sette i brann, deres unge menn vil du drepe med sverdet, du vil knuse deres små barn og skjære opp deres gravide kvinner.»
Haza'el spurte: 'Hvorfor gråter min herre?' Han svarte: 'Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot israelittene. Du vil sette deres festninger i brann, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres småbarn og skjære opp deres gravide kvinner.'
Hazael asked, "Why is my lord weeping?" Elisha answered, "Because I know the harm you will do to the people of Israel. You will set their fortresses on fire, you will kill their young men with the sword, you will dash their little ones to pieces, and you will rip open their pregnant women."
Hasael spurte: 'Hvorfor gråter min herre?' Han svarte: 'Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: deres festninger skal du sette i brann, deres unge menn skal du drepe med sverdet, deres små barn skal du knuse, og deres gravide kvinner skal du skjære opp.'
Da sagde Hasael: Hvi græder min Herre? og han sage: Fordi jeg veed det Onde, som du skal gjøre Israels Børn: Du skal sætte Ild paa deres faste Stæder og slaae deres udvalgte (Mandkjøn) ihjel med Sværd, og knuse deres spæde Børn og sønderhugge deres frugtsommelige (Qvinder).
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strong holds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash their children, and rip up their women with child.
Hazael sa: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet det onde du vil gjøre mot Israels barn. Du vil sette deres festninger i brann, drepe deres unge menn med sverdet, knuse deres barn og sprette opp de gravide kvinnene.
And Hazael said, "Why does my lord weep?" And he answered, "Because I know the evil that you will do to the children of Israel: their strongholds you will set on fire, and their young men you will slay with the sword, and will dash their children, and rip up their women with child."
Hasael spurte: «Hvorfor gråter min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet hvor stor skade du vil gjøre mot Israels barn: deres festninger vil du sette i brann, deres unge menn vil du drepe med sverdet, du vil knuse deres småbarn og rive opp kvinner med barn.»
Hazael spurte: 'Hvorfor gråter min herre?' Han svarte: 'Fordi jeg vet hvilke onde ting du vil gjøre mot Israels barn. Deres befestede steder vil du sette fyr på, deres unge menn vil du drepe med sverd, deres spedbarn vil du knuse og deres gravide kvinner vil du rive opp.'
Hazael sa: «Hvorfor gråter min herre?» Elisha svarte: «Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot Israels barn: Du vil sette deres festninger i brann, drepe deres unge menn med sverdet, slå deres små barn i stykker, og skjære opp deres gravide kvinner.»
Hazael spurte: Hvorfor gråter min herre? Elisha svarte: Fordi jeg ser det onde du vil gjøre mot Israels barn: du vil sette ild på deres festninger, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres små barn og skjære opp kvinner som er med barn.
And Hazael{H2371} said,{H559} Why weepeth{H1058} my lord?{H113} And he answered,{H559} Because I know{H3045} the evil{H7451} that thou wilt do{H6213} unto the children{H1121} of Israel:{H3478} their strongholds{H4013} wilt thou set{H7971} on fire,{H784} and their young men{H970} wilt thou slay{H2026} with the sword,{H2719} and wilt dash{H7376} in pieces their little ones,{H5768} and rip up{H1234} their women with child.{H2030}
And Hazael{H2371} said{H559}{(H8799)}, Why weepeth{H1058}{(H8802)} my lord{H113}? And he answered{H559}{(H8799)}, Because I know{H3045}{(H8804)} the evil{H7451} that thou wilt do{H6213}{(H8799)} unto the children{H1121} of Israel{H3478}: their strong holds{H4013} wilt thou set{H7971}{(H8762)} on fire{H784}, and their young men{H970} wilt thou slay{H2026}{(H8799)} with the sword{H2719}, and wilt dash{H7376}{(H8762)} their children{H5768}, and rip up{H1234}{(H8762)} their women with child{H2030}.
The sayde Hasael: Wherfore wepeth my lorde? He sayde: I knowe what euell thou shalt do vnto the children of Israel. Thou shalt burne their stronge cities with fyre, and slaye their yonge men with the swerde, and kyll their yonge children, and ryppe vp their wemen with childe.
And Hazael sayde, Why weepeth my lord? And he answered, Because I knowe the euill that thou shalt do vnto the children of Israel: for their strong cities shalt thou set on fire, and their yong men shalt thou slay with the sworde, and shalt dash their infantes against the stones, and rent in pieces their women with child.
And Hazael sayde: Why weepeth my lorde? He aunswered: For I knowe the euyl thinges that thou shalt do vnto the children of Israel: for their strong cities shalt thou set on fire, and their young men shalt thou slay with the sword, and shalt dashe out the braynes of their sucking children, and al to teare their women with childe.
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strong holds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash their children, and rip up their women with child.
Hazael said, Why weeps my lord? He answered, Because I know the evil that you will do to the children of Israel: their strongholds will you set on fire, and their young men will you kill with the sword, and will dash in pieces their little ones, and rip up their women with child.
And Hazael saith, `Wherefore is my lord weeping?' and he saith, `Because I have known the evil that thou dost to the sons of Israel -- their fenced places thou dost send into fire, and their young men with sword thou dost slay, and their sucklings thou dost dash to pieces, and their pregnant women thou dost rip up.'
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strongholds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash in pieces their little ones, and rip up their women with child.
And Hazael said, Why weepeth my lord? And he answered, Because I know the evil that thou wilt do unto the children of Israel: their strongholds wilt thou set on fire, and their young men wilt thou slay with the sword, and wilt dash in pieces their little ones, and rip up their women with child.
And Hazael said, Why is my lord weeping? Then he said in answer, Because I see the evil which you will do to the children of Israel: burning down their strong towns, putting their young men to death with the sword, smashing their little ones against the stones, and cutting open the women who are with child.
Hazael said, "Why do you weep, my lord?" He answered, "Because I know the evil that you will do to the children of Israel. You will set their strongholds on fire, and you will kill their young men with the sword, and will dash in pieces their little ones, and rip up their women with child."
Hazael asked,“Why are you crying, my master?” He replied,“Because I know the trouble you will cause the Israelites. You will set fire to their fortresses, kill their young men with the sword, smash their children to bits, and rip open their pregnant women.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Og Hazael sa: Men hva, er din tjener en hund, at han skulle gjøre denne store tingen? Og Elisha svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Syria.
14 Så han dro fra Elisha og kom til sin herre; som sa til ham: Hva sa Elisha til deg? Og han svarte: Han fortalte meg at du helt sikkert skulle bli frisk.
15 Og det skjedde neste dag at han tok en tykk klut, dyppet den i vann og la den over ansiktet hans. Da døde han, og Hazael overtok kongedømmet.
8 Og kongen sa til Hazael: Ta en gave i hånden din, og gå for å møte Guds mannen, og spør Herren ved ham, og si: Skal jeg bli frisk fra denne sykdommen?
9 Så Hazael gikk for å møte ham, og hadde med seg en gave, tilsvarende en byrde av fyrti kameler, og kom og stod foran ham og sa: Din sønn Benhadad, kongen av Syria, har sendt meg til deg og sagt: Skal jeg bli frisk fra denne sykdommen?
10 Og Elisha sa til ham: Gå og si til ham: Du skal helt sikkert bli frisk; men Herren har vist meg at han uten tvil skal dø.
11 Og han så fast på ham, til han ble rørt, og Guds mann gråt.
3 Slik sier Herren: For tre synder fra Damaskus, og for fire, vil jeg ikke tilgi; fordi de har tråkket Gilead brutalt med jernredskaper.
4 Men jeg vil sende ild inn i Hazaels hus, som skal fortære palassene til Benhadad.
5 Jeg vil også bryte festningsverket i Damaskus, og kutte av innbyggerne fra slettene i Aven, og den som fører scepteret fra Edens hus; syrerne skal gå i fangenskap til Kir, sier Herren.
15 Og HERREN sa til ham: «Gå, vend tilbake på veien din til ørkenen i Damaskus; og når du kommer dit, salve Hazael til konge over Syria.
17 Og det skal skje at den som unnslipper sverdet til Hazael, skal Jehu slå ihjel; og den som unnslipper sverdet til Jehu, skal Elia slå ihjel.
16 Samaria skal bli øde; for hun har gjort opprør mot sin Gud: de skal falle for sverdet; deres spedbarn skal bli knust, og de gravide kvinnene skal bli revet i stykker.
4 For før barnet kan rope: Min far og min mor, skal rikdommene fra Damaskus og byttet fra Samaria bli tatt bort foran Assyriens konge.
5 Herren talte også til meg igjen og sa:
3 Og Herrens vrede ble tent mot Israel, og han overgav dem i hånden på Hazael, kongen av Syria, og i hånden på Benhadad, sønn av Hazael, hele deres dager.
22 Men Hazael, kongen av Syria, undertrykte Israel i alle dagene til Jehoahaz.
21 Og Israels konge sa til Elisja, da han så dem: "Min far, skal jeg slå dem?"
32 I de dager begynte Herren å svekke Israel, og Hazael slo dem i alle Israels kyster;
21 Derfor må du la deres barn sulte, og la deres blod utgytes med sverdet; la deres kvinner bli foreldreløse; la deres menn bli drept; la deres unge menn falle i kampen.
17 Da gikk Hazael, kongen av Syria, opp og kjempet mot Gath og tok det; han satte sitt ansikt mot å dra opp til Jerusalem.
14 Derfor skal det bryte ut stor uro blant folket deres, og alle festningene deres skal bli plyndret, som Shalman plyndret Betharbel på slagets dag: moren ble knust sammen med barna.
16 Deres barn skal også bli knust foran dem; husene deres skal bli plyndret, og kvinnene deres skal bli utnyttet.
7 Derfor sier nå HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utsetter dere dere selv for denne store ondskapen, ved å utrydde menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
7 Og du skal tilintetgjøre Ahabs hus, din herre, for å hevne blodet fra mine profeter, og blodet til alle Herrens tjenere, som Jesebel har drept.
8 For hele Ahabs hus skal gå til grunne. Jeg vil utrydde fra Ahab enhver mann som er innelåst i Israel.
30 Og da kongen hørte ordene fra kvinnen, rev han klærne sine; han gikk forbi muren, og folket så, og, se, han hadde sekk under klærne.
31 Så sa han: "Må Gud gjøre så og mer til meg, hvis hodet til Elisja, sønn av Sjafat, fortsatt er på ham i dag."
18 Deres buer skal knuse de unge mennene; og de skal ikke ha medfølelse med barn; deres øyne skal ikke spare noen.
21 Se, jeg vil bringe ulykke over deg, og fjerne etterkommerne dine; jeg vil utslette alle etterkommere etter Akab, de som er igjen og de som er borte i Israel.
20 Se, O HERRE, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal kvinnene spise sine barn, barna som er små? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
27 Og jeg vil tenne en ild i muren av Damaskus, og den skal fortære palassene til Benhadad.
13 Slik sier Herren: For tre synder fra ammonittene, og for fire, vil jeg ikke tilgi; fordi de har revet opp gravide kvinner i Gilead for å utvide sitt område.
14 Se, med en stor plage vil Herren ramme ditt folk, og dine barn, og dine hustruer, og alle dine eiendeler:
5 Og det skal skje på den dagen at jeg vil knuse Israels bue i Jezreels dal.
8 Og det skjedde da Elisa, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet sine klær, at han sendte til kongen og sa: «Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så skal han vite at det er en profet i Israel.»
12 Og kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg i marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
8 Og det skjedde, mens de drepte dem, og jeg ble stående, at jeg falt på ansiktet og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge alle de gjenværende av Israel i din vredes utgytelse?
24 Min vrede skal blusse opp, og jeg vil straffe dere med sverd; deres koner skal bli enker, og deres barn foreldreløse.
19 Og Guds mann ble opprørt på ham og sa: "Du skulle ha slått fem eller seks ganger; da ville du ha slått Syria til de var utryddet: nå vil du bare slå Syria tre ganger."
11 Mine øyne svikter av tårer, mitt hjerte er opprørt, og smerten i mitt indre renner ut på jorden, for ødeleggelsen av mitt folk; fordi barna og de som ammes svimer av sult i byens gater.
5 Derfor gav Herren hans Gud ham i hendene på kongen av Syria; de slo ham, og tok med seg mange av hans menn som fanger og førte dem til Damaskus. Han ble også gitt i hendene på kongen av Israel, som påførte ham et stort nederlag.
11 Derfor ble kongen av Syria dypt bekymret for dette, og han kalte sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for Israels konge?"
8 Han skal drepe dine døtre i markene med sverdet; han skal bygge en festning mot deg, og heve en høyde mot deg, og heve et skjold mot deg.
17 Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne over med tårer natt og dag, og la dem ikke opphøre; for min folks jomfru er knust med et stort sår, med et alvorlig brudd.
8 Og Israels barn tok med seg to hundre tusen av sine brødre, kvinner, sønner og døtre som fanger, og de tok også mye bytte fra dem, og bragte byttet til Samaria.
1 Da talte Elisha til kvinnen, hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet, og sa: Stå opp, ta med deg husstanden din og dra dit du vil; for Herren har forutsagt hungersnød, og den skal ramme landet i syv år.
28 Og han dro med Joram, sønnen av Ahab, til krigen mot Hazael, kongen av Syria, i Ramoth-Gilead; og syrerne såret Joram.
5 Og til de andre sa han i min høring: Gå etter ham gjennom byen og drep dem; vær ikke medfølende, og skån ikke øynene deres.
20 Og han ropte til Herren og sa: «Å Herre, min Gud, har du også brakt ulykke over den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?»