Jeremia 44:7
Derfor sier nå HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utsetter dere dere selv for denne store ondskapen, ved å utrydde menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Derfor sier nå HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utsetter dere dere selv for denne store ondskapen, ved å utrydde menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Derfor sier Herren nå, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot dere selv, så dere utrydder fra Juda både mann og kvinne, barn og spedbarn, og ikke lar noen bli igjen?
Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere stor skade mot dere selv, så mann og kvinne, barn og spedbarn blir utryddet fra Juda, så dere ikke får noen rest igjen?
Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stort ondt mot dere selv, så både mann og kvinne, barn og diebarn blir utryddet fra Juda, slik at det ikke blir noen rest igjen for dere?
Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor påfører dere denne store ulykken over deres egne liv, så dere kutter av mann, kvinne, barn og spedbarn fra Juda, og ikke etterlater noen rest?
Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utfører dere denne store ondskapen mot deres eget liv ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, slik at ingen blir igjen?
Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor skade mot deres sjeler ved å utrydde menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen for dere?
Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor skade mot dere selv ved å utrydde menn og kvinner, barn og spedbarn fra Juda, uten å la noen rest være igjen?
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, for å utslette mann og kvinne, barn og spebarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Derfor sier nå HERRENS hærskarer, Israels Gud: Hvorfor begår dere denne store ondskapen mot dere selv, ved å fjerne menn og kvinner, barn og småbarn fra Juda slik at ingen skal være igjen?
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, for å utslette mann og kvinne, barn og spebarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere en så stor ondskap mot deres egne sjeler, slik at dere utsletter menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Now therefore, thus says the LORD, the God of Hosts, the God of Israel: Why are you doing such great harm to yourselves, cutting off from Judah man, woman, child, and infant, leaving yourselves without any remnant?
Så nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor ondskap mot dere selv, ved å utrydde menn og kvinner, barn og spedbarn, fra Juda, slik at dere ikke etterlater noen rest?
Og nu, saa sagde Herren, Zebaoths Gud, Israels Gud: Hvorfor gjøre I denne store Ondskab imod eders Sjæle, saa at (jeg maa) udrydde eder Mand og Qvinde, spæde og diende Børn af Juda, og lade Intet, (som er) øvrigt, blive ydermere til overs for eder, —
Therefore now thus saith the LORD, the God of hosts, the God of Israel; Wherefore commit ye this great evil against your souls, to cut off from you man and woman, child and suckling, out of Judah, to leave you none to remain;
Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, til å avskjære dere fra mann og kvinne, barn og diebarn, ut av Juda, for å etterlate dere ingen til å bli igjen?
Therefore now thus says the LORD, the God of hosts, the God of Israel; Why do you commit this great evil against your souls, to cut off from you man and woman, child and infant, out of Judah, to leave you no one to remain;
Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres egne sjeler, ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere stor ondskap mot deres egne sjeler, ved å avskjære mann, kvinne, barn og spedbarn fra Judas midte, så det ikke blir igjen noen rest?
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres egne sjeler, for å utrydde fra dere mann og kvinne, barn og spedbarn, fra Juda, for å etterlate dere uten noen igjen?
Og nå har Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sagt: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot dere selv, for å utrydde menn, kvinner, små barn og diende blant dere i Juda, slik at ingen etterlates?
Therefore now thus saith{H559} Jehovah,{H3068} the God{H430} of hosts,{H6635} the God{H430} of Israel:{H3478} Wherefore commit{H6213} ye [this] great{H1419} evil{H7451} against your own souls,{H5315} to cut off{H3772} from you man{H376} and woman,{H802} infant{H5768} and suckling,{H3243} out{H8432} of the midst of Judah,{H3063} to leave{H3498} you none remaining;{H7611}
Therefore now thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}, the God{H430} of hosts{H6635}, the God{H430} of Israel{H3478}; Wherefore commit{H6213}{(H8802)} ye this great{H1419} evil{H7451} against your souls{H5315}, to cut off{H3772}{(H8687)} from you man{H376} and woman{H802}, child{H5768} and suckling{H3243}{(H8802)}, out{H8432} of Judah{H3063}, to leave{H3498}{(H8687)} you none to remain{H7611};
Now therfore thus saieth the LORDE of hoostes the God of Israel: How happeneth it, that ye do so greate euell vnto youre owne soules, thus to destroye the men and women, childre and babes of Iuda? so that none of you is left,
Therefore now thus saith the Lord of hosts the God of Israel, Wherfore commit ye this great euill against your soules, to cut off from you man and woman, childe and suckling out of Iudah, and leaue you none to remaine?
Nowe therfore thus saith the Lorde of hoastes the God of Israel: Howe happeneth it that ye do so great euyll vnto your owne soules, thus to destroy the men and woman, chyldren and babes of Iuda, so that none of you is left?
Therefore now thus saith the LORD, the God of hosts, the God of Israel; Wherefore commit ye [this] great evil against your souls, to cut off from you man and woman, child and suckling, out of Judah, to leave you none to remain;
Therefore now thus says Yahweh, the God of hosts, the God of Israel: Why commit you [this] great evil against your own souls, to cut off from you man and woman, infant and suckling, out of the midst of Judah, to leave you none remaining;
`And, now, thus said Jehovah of Hosts, God of Israel: Why are ye doing great evil unto your own souls, to cut off to you man and woman, infant and suckling, from the midst of Judah, so as not to leave to you a remnant:
Therefore now thus saith Jehovah, the God of hosts, the God of Israel: Wherefore commit ye `this' great evil against your own souls, to cut off from you man and woman, infant and suckling, out of the midst of Judah, to leave you none remaining;
Therefore now thus saith Jehovah, the God of hosts, the God of Israel: Wherefore commit ye [this] great evil against your own souls, to cut off from you man and woman, infant and suckling, out of the midst of Judah, to leave you none remaining;
So now, the Lord, the God of armies, the God of Israel, has said, Why are you doing this great evil against yourselves, causing every man and woman, little child and baby at the breast among you in Judah to be cut off till not one is still living;
Therefore now thus says Yahweh, the God of Armies, the God of Israel: Why do you commit great evil against your own souls, to cut off from yourselves man and woman, infant and nursing child out of the midst of Judah, to leave yourselves none remaining;
“So now the LORD God of Heaven’s Armies, the God of Israel, asks,‘Why will you do such great harm to yourselves? Why should every man, woman, child, and baby of yours be destroyed from the midst of Judah? Why should you leave yourselves without a remnant?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den urett jeg har brakt over Jerusalem og over alle byene i Juda; og se, på denne dag er de en ødemark, og ingen bor der.
11 Derfor sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil vende mitt ansikt mot dere for å bringe ulykke, og for å utrydde hele Juda.
12 Jeg vil ta restene av Juda, de som har bestemt seg for å dra inn i Egypt for å bo der, og de skal alle bli tilintetgjort, og falle i Egypt; de skal bli rammet av sverd og hungersnød: fra den minste til den største skal de dø, og de skal bli en forbannelse, en forbauselse og et spott.
22 Derfor sier Herren over hærskarene: Se, jeg vil straffe dem; de unge menn skal falle for sverdet, deres sønner og døtre skal dø av hungersnød.
22 Så HERREN kunne ikke lenger bære det på grunn av de onde gjerningene deres og avskyelige handlingene dere har begått; derfor er deres land blitt en ødemark, en fryktelig ting, og en forbannelse, uten innbyggere, som på denne dag.
6 Derfor ble min vrede og min harme utøst over byene i Juda og gatene i Jerusalem; de er helt ødelagt og tomme, som de er på denne dag.
21 Derfor må du la deres barn sulte, og la deres blod utgytes med sverdet; la deres kvinner bli foreldreløse; la deres menn bli drept; la deres unge menn falle i kampen.
20 Se, O HERRE, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal kvinnene spise sine barn, barna som er små? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
21 De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har drept dem på din vredens dag; du har drept, og ikke vist barmhjertighet.
17 Derfor sier Herren slik: Din kone skal bli en hore i byen, og dine sønner og døtre skal falle for sverdet, ditt land skal bli delt; du skal dø for et urent land, og Israel skal virkelig gå i fangenskap fra sitt land.
8 Når dere vekker min vrede gjennom det dere gjør med hendene deres, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, dit dere har dratt for å bo, hvordan kan dere da unngå å miste alt og bli en forbannelse og et spott blant alle folkeslag på jorden?
9 Har dere glemt ondskapen til deres fedre, og ondskapen til kongene i Juda, og ondskapen til deres koner, og deres egen ondskap, og ondskapen til deres koner, som de har begått i Judas land og i gatene i Jerusalem?
3 For slik sier Herren om sønnene og døtrene som er født i dette stedet, om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet;
3 Og døden skal velges fremfor livet av alle de som er igjen av denne onde slekten, som er igjen i alle de steder hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren over hærer.
12 Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg ta dem bort, så ingen blir igjen; ve dere når jeg forlater dem!
29 Klipp håret ditt av, O Jerusalem, og kast det bort; ta opp et klagerop på de høye steder, for Herren har forkastet og forlatt denne generasjonen.
30 For Judas barn har gjort ondt i mine øyne, sier Herren: de har satt sine avskyeligheter i huset som er kalt med mitt navn, for å forurense det.
7 Og jeg vil drive dem bort fra landets porter; jeg vil berøve dem barn; jeg vil ødelegge mitt folk, fordi de ikke vender om fra sine veier.
36 Og nå, derfor sier Herren, Israels Gud, vedrørende denne byen, som dere sier: Den skal overgis i hendene på kongen av Babel ved sverdet, og ved hungersnød, og ved pestilen;
5 Og til de andre sa han i min høring: Gå etter ham gjennom byen og drep dem; vær ikke medfølende, og skån ikke øynene deres.
6 Utrydd både gamle og unge, jenter, barn og kvinner; men nær ikke nogen mann som har merket, og begynn i mitt hellige sted. Så begynte de ved de eldste mennene som var foran huset.
7 Og han sa til dem: Vanhellig dette huset, og fyll gårdsrommene med de drepte; gå ut. Og de gikk ut og drepte i byen.
4 Omskjær dere for Herren, og ta bort ondskapen i deres hjerter, dere menn i Juda og innbyggere i Jerusalem, så min vrede ikke skal blusse opp som ild og brenne, så ingen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger.
16 Og folket som de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; og de skal ikke ha noen til å begrave dem, hverken deres hustruer, sønner eller døtre; for jeg vil utgyte deres ondskap over dem.
14 Og jeg vil slå dem mot hverandre, både fedre og sønner sammen, sier Herren: Jeg vil ikke vise medfølelse, ikke spare, ikke ha barmhjertighet, men ødelegge dem.
17 Drep derfor hvert guttebarn, og drep hver kvinne som har ligget med en mann.
4 Fordi de har forlatt meg og gjort dette stedet til en fremmed plass, ved å brenne røkelse for andre guder som hverken de eller foreldrene deres kjenner, og som heller ikke Judas konger kjenner, og de har fylt dette stedet med uskyldiges blod.
17 Slik skal det gå med alle menn som setter kursen mot Egypt for å bo der; de skal dø ved sverd, hungersnød og pest; og ingen av dem skal bli igjen eller slippe unna det onde jeg vil bringe over dem.
18 For slik sier Herren over hærer, Israels Gud: Som min vrede og min harme har blitt utøst over innbyggerne i Jerusalem, slik skal min harme også komme over dere når dere går inn i Egypt; dere skal bli en forbannelse, et skremmende syn, et vitnesbyrd og en skam; og dere skal ikke se dette stedet mer.
9 Hun som har født syv, er fortvilet; hun gir opp sin ånd; solen hennes har gått ned før dagen er omme; hun er skamfull og forvirret; og de som er igjen, vil jeg overgi til sverdet foran sine fiender, sier Herren.
27 Se, jeg vil følge med dem for ondt, og ikke for godt; og alle mennene i Juda som er i Egypt skal bli tilintetgjort av sverdet og hungeren, så det ikke skal være flere av dem.
7 Og jeg vil gjøre rådet til Juda og Jerusalem ugyldig på dette stedet; og jeg vil la dem falle for sverd foran sine fiender, og i hendene på dem som ønsker å ta livet deres; og likene vil jeg gi til føde for himmelens fugler og for jordens ville dyr.
7 Og etterpå, sier Herren, vil jeg overgi Zedekiah, kongen av Juda, og hans tjenere, samt de som er igjen i denne byen fra pesten, sverdet og hungersnøden, til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og deres fiender som ønsker deres liv. Han skal slå dem med sverdet; han vil ikke spare dem eller vise medynk.
10 Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd mot Herren, vår Gud?
16 Så sier Herren, Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne der, selv alle ordene i boken som Judas konge har lest:
24 Min vrede skal blusse opp, og jeg vil straffe dere med sverd; deres koner skal bli enker, og deres barn foreldreløse.
15 Så hør nå Herrens ord, dere som er gjenværende i Juda; Slik sier Herren over hærer, Israels Gud: Hvis dere bestemmer dere for å dra til Egypt,
16 Samaria skal bli øde; for hun har gjort opprør mot sin Gud: de skal falle for sverdet; deres spedbarn skal bli knust, og de gravide kvinnene skal bli revet i stykker.
3 Derfor sier Herren: Se, mot denne familien har jeg planlagt noe ondt, som dere ikke kan unnslippe; dere skal ikke være stolte, for denne tiden er ond.
21 Forbered slakt for hans barn for fedrenes synder; at de ikke skal stige opp, eller eie landet, eller fylle jordens overflate med byer.
8 Lær av meg, O Jerusalem, ellers vil jeg forlate deg; ellers skal jeg gjøre deg øde, et land som ikke er bebodd.
22 Likevel, se, det skal bli igjen en rest der som skal bli brakt frem, både sønner og døtre: se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger: og dere skal bli trøstet angående den ondskap som jeg har brakt over Jerusalem, ja angående alt det som jeg har brakt over det.
14 Og Herren har gitt et budskap angående deg, at ingen av ditt navn lenger skal bli nevnt: Jeg vil kutte av både de støpte bildene og gravene til dine guder; jeg vil lage din grav, for du er avskyelig.
30 Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigere skal bli utryddet den dagen, sier Herren.
26 Derfor skal hennes unge menn falle i hennes gater, og alle krigsmennene skal bli utslettet på den dagen, sier Herren hærens Gud.
10 Og nå har dere til hensikt å holde Judahs og Jerusalems barn som slaver for dere: Men finnes det ikke blant dere synder mot Herren, deres Gud?
10 De fortvilede mødrene har kokt sine egne barn; de ble deres næring under ødeleggelsen av min folks datter.
17 Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?
14 Se, med en stor plage vil Herren ramme ditt folk, og dine barn, og dine hustruer, og alle dine eiendeler:
3 Og jeg vil fjerne dommeren fra blant dem, og vil slå ned alle prinsene med ham, sier Herren.