1 Krønikebok 21:8
Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette; men nå ber jeg deg, fjern din tjener sin skyld, for jeg har handlet tåpelig.
Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette; men nå ber jeg deg, fjern din tjener sin skyld, for jeg har handlet tåpelig.
Da sa David til Gud: Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Men tilgi nå, jeg ber deg, din tjeners misgjerning, for jeg har handlet svært tåpelig.
Da sa David til Gud: Jeg har syndet svært med det jeg har gjort. Ta nå bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.
Da sa David til Gud: Jeg har syndet svært ved å ha gjort dette. Ta nå bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.
David sa til Gud: 'Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Vær derfor nådig mot din tjener og tilgi meg, for jeg har handlet dumt.'
David sa til Gud: Jeg har syndet dypt ved å gjøre dette. Men nå, jeg ber deg, fjern min tjeners urett, for jeg har handlet svært uklokt.
David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre denne handlingen. Nå, kjære Gud, fjern din tjeners synd, for jeg har handlet svært uklokt.
David sa til Gud: Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Tilgi nå din tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uforstandig.
Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette. Men, jeg ber deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uklokt.
David sa til Gud: «Jeg har syndet stort ved å gjøre dette; nå ber jeg deg, fjern uretten fra din tjener, for jeg har handlet svært uvettig.»
Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette. Men, jeg ber deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uklokt.
David sa til Gud: 'Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Nå, vær så snill, ta bort synden til din tjener, for jeg har vært svært urimelig.'
Then David said to God, "I have sinned greatly by doing this. Now, I beg You, take away the guilt of Your servant, for I have acted very foolishly."
David sa til Gud: «Jeg har syndet meget ved å gjøre dette. Nå, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært dåraktig.»
Da sagde David til Gud: Jeg haver saare syndet, at jeg haver gjort denne Gjerning; men nu, Kjære, borttag din Tjeners Misgjerning, thi jeg handlede meget daarligen.
And David said unto God, I have sinned greatly, because I have done this thing: but now, I beseech thee, do away the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette. Likevel, jeg ber deg, fjern denne synden fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.
And David said to God, I have sinned greatly because I have done this thing: but now, I beseech you, remove the iniquity of your servant; for I have acted very foolishly.
David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette. Men nå, ber jeg deg, fjern din tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt.
David sa til Gud: 'Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Nå ber jeg deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har vært svært uforstandig.'
David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette, men ta nå bort din tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt.
Da sa David til Gud: Stor har min synd vært i å gjøre dette; men nå, vær så snill å ta bort synden fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.
And Dauid sayde vnto God: I haue synned greuously, that I haue done this. But now take awaye the trespace of thy seruaunt: for I haue done very vnwysely.
Then Dauid saide vnto God, I haue sinned greatly, because I haue done this thing: but now, I beseech thee, remooue the iniquitie of thy seruant: for I haue done very foolishly.
And Dauid sayde vnto God: I haue sinned exceedingly in doyng this thing: And nowe I besech thee, do away the wickednesse of thy seruaunt, for I haue done very foolyshly.
And David said unto God, I have sinned greatly, because I have done this thing: but now, I beseech thee, do away the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
David said to God, I have sinned greatly, in that I have done this thing: but now, put away, I beg you, the iniquity of your servant; for I have done very foolishly.
and David saith unto God, `I have sinned exceedingly, in that I have done this thing; and now, cause to pass away, I pray Thee, the iniquity of Thy servant, for I have acted very foolishly.'
And David said unto God, I have sinned greatly, in that I have done this thing: but now, put away, I beseech thee, the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
And David said unto God, I have sinned greatly, in that I have done this thing: but now, put away, I beseech thee, the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
Then David said to God, Great has been my sin in doing this; but now, be pleased to take away the sin of your servant, for I have done very foolishly.
David said to God, "I have sinned greatly, in that I have done this thing. But now, put away, I beg you, the iniquity of your servant; for I have done very foolishly."
David said to God,“I have sinned greatly by doing this! Now, please remove the guilt of your servant, for I have acted very foolishly.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og Davids hjerte stakk ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort; og nå ber jeg deg, O Herre, ta bort uretten til din tjener; for jeg har handlet meget dumt.
11For da David var stått opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
17Og David talte til Herren da han så engelen som smidde folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La hånden din, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er meg som har syndet og gjort ondt; men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, O Herre min Gud, være over meg og over min fars hus; men ikke over ditt folk, at de skal bli plaget.
21Da sa Saul: Jeg har syndet; vend tilbake, min sønn David; for jeg vil ikke mer gjøre deg noe vondt, fordi min sjel var dyrebar i dine øyne i dag; se, jeg har vært en tåpe og har gått på vill veier.
12For du gjorde dette i hemmelighet; men jeg vil gjøre dette offentlig for hele Israel og under solen.
13Og David sa til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Herren har også tilgitt deg din synd; du skal ikke dø.
9Og Herren talte til Gad, seeren til David, og sa:
30Så sa han: Jeg har syndet; men ære meg nå jeg ber deg, foran de eldste i mitt folk og før Israel, og kom tilbake til meg så jeg kan tilbe Herren din Gud.
1Ha medfølelse med meg, O Gud, i lys av din kjærlighet; i henhold til din mange milde barmhjertigheter, utslett mine overtramp.
2Vask meg grundig for mine urett, og rens meg fra mine synder.
3For jeg erkjenner mine overtramp; min synd er alltid foran meg.
4Mot deg alene har jeg syndet og gjort denne ondskapen; dermed kan du bli rettferdig når du taler og klar når du dømmer.
5Jeg anerkjente min urett for deg, og jeg skjulte ikke min synd. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren; og du tilgav meg min urett.
1Og David flyktet fra Naioth i Rama, og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hvilken urett har jeg begått? Hva er min synd foran din far, at han ønsker å ta livet mitt?
18For jeg vil innrømme mine misgjerninger; jeg vil angre min synd.
19Og han sa til kongen: "La ikke min herre tilregne meg misgjerninger, og glem ikke det onde jeg har gjort din tjener den dagen din herre kongen dro ut fra Jerusalem; la ikke kongen ta det til sitt hjerte."
20For din tjener vet at jeg har syndet; derfor, her er jeg kommet først denne dagen av hele Josefs hus for å gå ned og møte min herre kongen.
4Jeg sa: Herre, vis nåde mot meg; helbred min sjel, for jeg har syndet mot deg.
18Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
7Og Gud var misfornøyd med dette, derfor slo han Israel.
20Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre mot deg, du menneskers beskytter? Hvorfor har du gjort meg til et mål, jeg er en tyngde for meg selv?
21Og hvorfor gir du meg ikke tilgivelse for min overtredelse, og tar bort mine misgjerninger? For nå skal jeg sove i støvet; og du skal søke meg om morgenen, men jeg skal ikke være lenger.
24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet; for jeg har brutt Herrens befaling og dine ord, fordi jeg fryktet folket og adlød deres stemme.
25Nå ber jeg deg, tilgi min synd, og kom tilbake til meg, så jeg kan tilbe Herren.
13Og David sa til Gad: Jeg er i stor nød: la meg falle nå i Herrens hånd; for meget stor er hans barmhjertighet: men la meg ikke falle i menneskers hender.
11For din navns skyld, O HERRE, tilgi meg mine synder; for de er store.
5Vi har syndet mye, vi har handlet urett, vi har gjort ondt, og vi har opprørt oss ved å avvike fra dine forskrifter og dommer.
8Bryt meg fri fra alle mine overtredelser; la meg ikke bli en skam for de uforstandige.
9Skjul ditt ansikt for mine synder, og fjern all min urett.
3Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette; hvis det finnes urett i mine hender;
13Hold også din tjener tilbake fra arrogante synder; la dem ikke få herredømme over meg; da skal jeg være rettskaffen, og jeg skal være uskyldig fra den store overtredelsen.
5O Gud, du kjenner min dårskap; og mine synder er ikke skjult for deg.
8Derfor ber jeg deg om å handle godt mot din tjener; for du har inngått en pakt med din tjener for Herren. Hvis jeg har gjort noe galt, døm meg selv; hvorfor skulle du ellers ta meg med til din far?
16Og kong David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? for hva har jeg gjort? eller hva ondt er det i min hånd?
29Og David sa: 'Hva har jeg nå gjort? Finnes det ikke en grunn?'
20Vi bekjenner, Å HERREN, vår ondskap og syndene til våre fedre: for vi har syndet mot deg.
7Og Natan sa til David: Du er mannen. Slik sier Herren, Gud av Israel: Jeg salvet deg som konge over Israel, og jeg fridde deg ut av Sauls hånd;
9Hva har jeg gjort galt, at du vil overlate din tjener til Ahab, så han kan drepe meg?
8Og David sa til Akish: Hva har jeg gjort? Hva har du funnet i din tjener så lenge jeg har vært med deg, at jeg ikke kan kjempe mot fiendene til min herre, kongen?
15Og nå, O Herre vår Gud, som har ført ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som har fått stort navn; vi har syndet, vi har handlet ondt.
14Og David sa til Gad: Jeg er i en stor nød: La oss nå falle i Herrens hånd; for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskers hånd.
21Nå hadde David sagt: Sannelig, det var forgjeves at jeg har holdt alt som denne mannen har, i ørkenen, så ingenting ble savnet av alt som tilhørte ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
17Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har belønnet meg med godt, mens jeg har belønnet deg med ondt.
9Hvorfor har du foraktet Herrens bud og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har drept Uria, hetitten, med sverdet og tatt hans hustru til deg, og du har slått ham med Ammonittenes sverd.
21For ditt ords skyld, og i samsvar med hjertet ditt, har du gjort alle disse store ting, for å la din tjener vite dem.
23Hvor mange er mine misgjerninger og synder? Hjelp meg å forstå hva jeg har gjort.
3Derfor spurte David gibionittene: "Hva kan jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg bøte for dette, så dere kan velsigne Herrens arv?"
47Hvis de så tenker på seg selv i det landet som de ble ført bort til fangenskap, og angrer, og ber til deg i fiendens land, og sier: Vi har syndet, og gjort urett, vi har begått ondskap;