1 Krønikebok 21:9
Og Herren talte til Gad, seeren til David, og sa:
Og Herren talte til Gad, seeren til David, og sa:
Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
Herren talte åpenbart til Gad, Davids seer, og sa:
Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
Og Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
Herren talte til Gad, Davids spåmann, og sa:
Og Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
The LORD then spoke to Gad, David’s seer, saying,
Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
Og Herren talede til Gad, Davids Seer, og sagde:
And the LORD spake unto Gad, David's seer, saying,
Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
And the LORD spoke to Gad, David's seer, saying,
Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
Og Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
Da kom Herrens ord til Gad, Davids seer, og sa,
And Jehovah{H3068} spake{H1696} unto Gad,{H1410} David's{H1732} seer,{H2374} saying,{H559}
And the LORD{H3068} spake{H1696}{(H8762)} unto Gad{H1410}, David's{H1732} seer{H2374}, saying{H559}{(H8800)},
And the LORDE spake vnto Gad Dauids Seer, & sayde:
And the Lorde spake vnto Gad Dauids Seer, saying,
And the Lord spake vnto Gad Dauids sear, saying:
And the LORD spake unto Gad, David's seer, saying,
Yahweh spoke to Gad, David's seer, saying,
And Jehovah speaketh unto Gad, seer of David, saying:
And Jehovah spake unto Gad, David's seer, saying,
And Jehovah spake unto Gad, David's seer, saying,
Then the word of the Lord came to Gad, David's seer, saying,
Yahweh spoke to Gad, David's seer, saying,
The LORD told Gad, David’s prophet,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Og Davids hjerte stakk ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort; og nå ber jeg deg, O Herre, ta bort uretten til din tjener; for jeg har handlet meget dumt.
11 For da David var stått opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
12 Gå og si til David: Slik sier Herren: Jeg tilbyr deg tre ting; velg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.
13 Så kom Gad til David og fortalte ham, og sa til ham: Skal det komme sju års hungersnød over deg i ditt land? Eller vil du fly i tre måneder foran fiendene dine mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i ditt land? Nå gi råd, og se hva svar jeg skal gi ham som sendte meg.
14 Og David sa til Gad: Jeg er i en stor nød: La oss nå falle i Herrens hånd; for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskers hånd.
10 Gå og si til David: Slik sier Herren, Jeg gir deg tre ting: velg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.
11 Så Gad kom til David og sa til ham: Slik sier Herren: Velg deg en av dem.
12 Enten tre års hungersnød; eller tre måneder med å bli ødelagt foran dine fiender, mens dine fienders sverd jager deg; eller tre dager med Herrens sverd, som pest, og Herrens engel som ødelegger over hele Israels område. Nå, derfor, rådfør deg med hva ord jeg skal bringe tilbake til ham som sendte meg.
13 Og David sa til Gad: Jeg er i stor nød: la meg falle nå i Herrens hånd; for meget stor er hans barmhjertighet: men la meg ikke falle i menneskers hender.
16 Og David løftet opp sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden strukket ut over Jerusalem. Da falt David og eldste av Israel, som var kledt i sekk, ned på ansiktet.
17 Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er meg som har syndet og gjort ondt; men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, O Herre min Gud, være over meg og over min fars hus; men ikke over ditt folk, at de skal bli plaget.
18 Da befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter til Herren ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
19 Og David dro opp etter ordet fra Gad, som han talte i Herrens navn.
17 Og David talte til Herren da han så engelen som smidde folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La hånden din, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
18 Og Gad kom den dagen til David og sa til ham: Gå opp, bygg et alter for Herren på treskeplassen til Araunah jebusitten.
19 Og David, i samsvar med Gads beskjed, gikk opp slik Herren hadde befalt.
8 Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette; men nå ber jeg deg, fjern din tjener sin skyld, for jeg har handlet tåpelig.
5 Profeten Gad sa til David: 'Bli ikke i hulen; dra bort og gå til Juda.' Da forlot David stedet og kom til skogen ved Hareth.
17 I samsvar med alle disse ordene og i forhold til denne visjonen talte Natan til David.
18 Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
19 Og dette var ennå en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om tilstanden til huset mitt for din tjener for en lang tid fremover. Og er dette menneskers måte, Herre Gud?
20 Og hva kan David si mer til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
2 Da sa Natan til David: "Bare gjør det du har lyst til, for Gud er med deg."
3 Og denne natten kom Guds ord til Natan og sa til ham:
32 Og kong David sa: Kall på presten Zadok, og profeten Nathan, og Benaiah, sønn av Jehojada. Og de kom foran kongen.
15 I tråd med alle disse ordene, og ifølge denne visjonen, talte Natan til David.
16 Og kong David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
7 Og Natan sa til David: Du er mannen. Slik sier Herren, Gud av Israel: Jeg salvet deg som konge over Israel, og jeg fridde deg ut av Sauls hånd;
13 Og David sa til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Herren har også tilgitt deg din synd; du skal ikke dø.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
3 Derfor spurte David gibionittene: "Hva kan jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg bøte for dette, så dere kan velsigne Herrens arv?"
4 Og det skjedde den natten at Herrens ord kom til Natan og sa:
31 Og da ordene som David hadde sagt ble hørt, ble de fortalt for Saul; og han sendte bud etter David.
1 Og Herren sendte Natan til David. Og han kom til ham og sa til ham: Det var to menn i én by; den ene var rik, og den andre var fattig.
2 Derfor spurte David Herren: Skal jeg gå og bekjempe filisterne? Og Herren svarte: Gå, bekjemp filisterne, og redd Keilah.
9 Presten svarte: «Her er sverdet til Goliat, filisteren, som du drepte i Elah-dalen; se, det er pakket inn i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er det eneste her.» David sa: «Det finnes ikke noe annet som dette; gi det til meg.»
16 David gjorde derfor som Gud befalte ham, og de slo leiren til filistrene fra Gibea helt til Gazer.
17 Og Herren har gjort mot deg som han talte til meg: for Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din nabo, til David.
28 Da svarte kong David og sa: Kall på Batseba. Og hun kom inn til kongen og sto foran ham.
19 Derfor sendte Saul bud til Isjai og sa: Send meg David, din sønn, som er med sauene.
16 David sa til ham: Ditt blod vil komme over ditt eget hode; for din munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
24 Og Sauls tjenere fortalte ham, og sa: 'Slik sa David.'
18 Gjør det nå, for Herren har talt om David, og sagt: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd, og fra hånden til alle deres fiender.
27 Og Herren befalte engelen; og han satte sverdet sitt tilbake i skjeden.
15 Han sa, Velsignet være Herren Israels Gud, som talte til David, min far, og oppfylte det med sin hånd, og sa,
9 Og David visste at Saul planla ondskapsfulle ting mot ham; og han sa til Abiatar, presten: Hent efoden til meg.
10 Da sa David: O HERRE Gud av Israel, din tjener har virkelig hørt at Saul søker å komme til Keilah for å ødelegge byen på grunn av meg.
2 Da sa David til Joab og til lederne av folket: Gå, og telle Israel fra Beersheba helt til Dan; og bring tallet til meg, så jeg kan vite det.
10 Og David spurte Gud: Skal jeg gå opp mot filistrene? Vil du gi dem i mine hender? Og Herren sa til ham: Gå opp; for jeg vil gi dem i dine hender.
22 Og David svarte og sa: Se, kongens spyd! La en av de unge komme bort og hente det.