2 Samuelsbok 1:16
David sa til ham: Ditt blod vil komme over ditt eget hode; for din munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
David sa til ham: Ditt blod vil komme over ditt eget hode; for din munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
David sa til ham: 'Din blodskyld er over deg, for ditt vitnesbyrd var din egen dom, da du sa: 'Jeg drepte Herrens salvede.'
David sa til ham: Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg med ordene: Jeg har drept Herrens salvede.
David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
David sa til ham: "Du har selv tatt ditt liv, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: 'Jeg har drept Herrens salvede.'"
David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
Da sa David til den unge mannen: 'Ditt blod skal ramme deg, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: «Jeg har drept Herrens salvede.»'
David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
David sa til ham: 'Ditt blod ligger på ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.'
David said to him, 'Your blood is on your own head, because your own mouth testified against you when you said, ‘I killed the LORD's anointed.’'
David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»
Og David sagde til ham: Dit Blod være over dit Hoved; thi din Mund svarede imod dig og sagde: Jeg, jeg har dræbt Herrens Salvede.
And David said unto him, Thy blood be upon thy head; for thy mouth hath testified against thee, saying, I have slain the LORD'S anointed.
David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
And David said to him, Your blood be upon your head; for your mouth has testified against you, saying, I have slain the LORD'S anointed.
David sa til ham: Ditt blod skal være over ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.
David sa til ham: «Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.»
David sa til ham: Ditt blod være over ditt hode, for din egen munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
David sa til ham: Måtte ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
Then sayde Dauid vnto him: Thy bloude be vpon thyne owne heade. For thy mouth hath spoken against thyselfe and sayde: I haue slayne the anoynted of the LORDE.
Then said Dauid vnto him, Thy blood be vpon thine owne head: for thine owne mouth hath testified against thee, saying, I haue slaine the Lords Anoynted.
Then said Dauid vnto him, Thy blood be vpon thyne owne head: For thyne owne mouth hath testified against thee, saying, I haue slayne the lordes annoynted.
And David said unto him, Thy blood [be] upon thy head; for thy mouth hath testified against thee, saying, I have slain the LORD'S anointed.
David said to him, Your blood be on your head; for your mouth has testified against you, saying, I have slain Yahweh's anointed.
and David saith unto him, `Thy blood `is' on thine own head, for thy mouth hath testified against thee, saying, I -- I put to death the anointed of Jehovah.'
And David said unto him, Thy blood be upon thy head; for thy mouth hath testified against thee, saying, I have slain Jehovah's anointed.
And David said unto him, Thy blood be upon thy head; for thy mouth hath testified against thee, saying, I have slain Jehovah's anointed.
And David said to him, May your blood be on your head; for your mouth has given witness against you, saying, I have put to death the man marked with the holy oil.
David said to him, "Your blood be on your head; for your mouth has testified against you, saying, 'I have slain Yahweh's anointed.'"
David said to him,“Your blood be on your own head! Your own mouth has testified against you, saying‘I have put the LORD’s anointed to death.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13David spurte den unge mannen som fortalte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.
14David sa til ham: Hvordan var det at du ikke var redd for å rekke ut hånden din for å skade Herrens salvede?
15David kalte en av de unge mennene og sa: Gå nærmere og drep ham. Og han slo ham, så han døde.
8Da sa Abishai til David: Herren har gitt din fiende i dine hender i dag; la meg derfor drepe ham med spydet med én gang, så vil jeg ikke drepe ham en gang til.
9Og David sa til Abishai: Ødelegg ham ikke; for hvem kan rekke hånden ut mot Herrens salvede og være uskyldig?
10David sa videre: Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; eller hans dag skal komme til å dø; eller han skal falle i kamp og omkomme.
11Herren forby at jeg skulle rekke ut hånden mot Herrens salvede; men ta nå spydet som ligger ved hodet hans, og krukken med vann, og la oss dra av sted.
9Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
10Se, i dag har dine øyne sett hvordan Herren har overgitt deg i min hånd i hulen, og noen bad meg om å drepe deg, men jeg sparte deg; og jeg sa: Jeg vil ikke legge hånden min mot min herre, for han er Herrens salvede.
11Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.
17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:
5For han satte livet på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel; du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
16Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har vernet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er, og krukken med vannet som lå ved hodet hans.
17Og Saul kjente Davids stemme og sa: Er dette din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, min herre, o konge.
8Herren har tilbakelagt alt blodet fra Sauls hus over deg, fordi du har regjert i stedet for ham; og Herren har overgitt kongedømmet til Absalom, din sønn: se, du er tatt i dine ugjerninger, for du er en blodig mann.
9Da sa Abishai, sønn av Zeruiah, til kongen: Hvorfor skulle denne hunden forbande min herre kongen? La meg gå og ta av hodet hans, ber jeg deg.
7Og Natan sa til David: Du er mannen. Slik sier Herren, Gud av Israel: Jeg salvet deg som konge over Israel, og jeg fridde deg ut av Sauls hånd;
9Han sa til meg igjen: Stå over meg og drep meg, for jeg er i stor nød, fordi livet mitt ennå er i meg.
10Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter å ha blitt felt. Jeg tok kronen hans fra hodet hans og armbåndet fra armen hans, og har brakt dem hit til min herre.
10da en kom og sa til meg: Se, Saul er død, og trodde han ville få belønning for nyheten, grep jeg ham og drepte ham i Ziklag.
11Hvor mye mer, når onde mennesker har drept en uskyldig person i sitt eget hus, på sin egen seng? Hvorfor skulle jeg da ikke kreve hans blod fra deres hånd og ta dere bort fra jorden?
16Og kongen svarte: 'Du skal absolutt dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.'
17Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: 'Drep Herrens prester; for de har også hjulpet David, og de visste når han rømte, men ikke fortalte meg.' Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå ned Herrens prester.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned, og grav ham; så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra huset til min far.
32Men Herren skal la hans blod komme tilbake over hans hode, som har falt over to menn mer rettferdige og bedre enn ham, og drepte dem med sverd, og min far David visste ingenting om det, nemlig Abner, sønn av Ner, hærfører av Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, hærfører for Judas hær.
6Og han sa til mennene sine: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å strekke ut hånden min mot ham, fordi han er den salvede fra Herren.
21Men Abishai, sønn av Zeruiah, svarte og sa: "Skal ikke Shimei settes til døden for dette, fordi han forbannet HERRENs salvede?"
22Og David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Zeruiah, at dere skulle være imot meg denne dagen? Skal noen dødsettes denne dagen i Israel? For vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?"
22Og David svarte og sa: Se, kongens spyd! La en av de unge komme bort og hente det.
23Herren skal gi hver mann hans rettferdighet og trofasthet; for Herren hadde overgitt deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.
17Og Herren har gjort mot deg som han talte til meg: for Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din nabo, til David.
13Og Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere konspirert mot meg, du og sønnen til Jesse, ved at du har gitt ham brød og et sverd, og har bedt Gud for ham, så han kan reise seg mot meg for å ligge i bakhold, som i dag?'
15Herren være dommer, og døm mellom meg og deg, og se, og før min sak, og frels meg fra din hånd.
16Og det skjedde at da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette din stemme, min sønn David? Og Saul løftet stemmen sin og gråt.
17Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har belønnet meg med godt, mens jeg har belønnet deg med ondt.
18Og du har vist denne dagen hvordan du har handlet godt imot meg; for da Herren hadde overgitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
4David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonathan er døde?
57Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.
8Og de bragte hodet til Ishbosheth til David i Hebron, og sa til kongen: Se, her er hodet til Ishbosheth, sønn av Saul, din fiende, som har søkt deg; og HERREN har i dag hevnet min herre kongen fra Saul og hans etterkommere.
20Så la ikke mitt blod falle til jorden foran Herrens ansikt; for Israels konge er kommet ut for å jakte på en lopp, akkurat som når man jakter en perdikk i fjellene.
1Og Saul sa til sin sønn Jonathan og til alle sine tjenere at de måtte drepe David.
28Og etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren for alltid når det gjelder blodet av Abner, sønn av Ner.
31For så lenge Jesse sin sønn lever på jorden, kan ingen av dere bli etablert. Derfor send nå og hent ham til meg; han må dø.
32Og Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han slås ihjel? Hva har han gjort?
14Han spurte ikke Herren; derfor lot Han ham dø, og overlot kongedømmet til David, sønn av Isai.
22Og David sa til Abiathar: 'Jeg visste det den dagen, da Doeg, edomitten, var der; han ville helt sikkert fortelle Saul: Jeg har forårsaket døden til alle dem som tilhører din fars hus.'
9Du skal derfor ikke la ham slippe unna; for du er en klok mann, og du vet hva du bør gjøre med ham; men la ham dø med blod.
13Og David sa til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Herren har også tilgitt deg din synd; du skal ikke dø.
24Og Sauls tjenere fortalte ham, og sa: 'Slik sa David.'