1 Samuelsbok 14:42
Og Saul sa: "Trekk lodd mellom meg og Jonathan, min sønn." Og Jonathan ble trukket.
Og Saul sa: "Trekk lodd mellom meg og Jonathan, min sønn." Og Jonathan ble trukket.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn. Og loddet traff Jonatan.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn! Da ble Jonatan utpekt.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn! Da ble Jonatan truffet.
Saul sa: «Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.
Saul sa: "Kast lodd mellom meg og Jonatan min sønn." Og Jonatan ble tatt.
Da sa Saul: «Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn.» Jonathan ble utpekt.
Saul sa: «Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan.» Og Jonatan ble tatt.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn. Jonathan ble tatt.
Saul sa: «Del lodd mellom meg og min sønn Jonathan.» Og Jonathan ble tildelt.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn. Jonathan ble tatt.
Saul sa: "Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn." Og loddet falt på Jonatan.
Saul said, 'Cast the lot between me and Jonathan my son.' And Jonathan was taken.
Saul sa: «Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.
Da sagde Saul: Kaster (Lod) imellem mig og imellem Jonathan, min Søn; da blev Jonathan rammet.
And Saul said, Cast lots between me and Jonathan my son. And Jonathan was taken.
Saul sa: 'Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn.' Og Jonatan ble tatt.
Saul said, "Cast lots between me and Jonathan my son," and Jonathan was taken.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan min sønn. Og Jonatan ble tatt.
Da sa Saul: «Kast blant meg og Jonatan min sønn,» og Jonatan ble utpekt.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan. Og Jonatan ble tatt.
Da sa Saul: Gi din avgjørelse mellom meg og min sønn Jonathan. Og Jonathan ble utpekt.
Saul sayde: Cast the lot ouer me and my sonne Ionathas. So Ionathas was take.
And Saul saide, Cast lot betweene me and Ionathan my sonne; Ionathan was taken.
And Saul said: Cast lot betweene me and Ionathan my sonne. And Ionathan was caught.
And Saul said, Cast [lots] between me and Jonathan my son. And Jonathan was taken.
Saul said, Cast [lots] between me and Jonathan my son. Jonathan was taken.
And Saul saith, `Cast between me and Jonathan my son;' and Jonathan is captured.
And Saul said, Cast `lots' between me and Jonathan my son. And Jonathan was taken.
And Saul said, Cast [lots] between me and Jonathan my son. And Jonathan was taken.
And Saul said, Give your decision between my son Jonathan and me. And Jonathan was taken.
Saul said, "Cast lots between me and Jonathan my son." Jonathan was selected.
Then Saul said,“Cast the lot between me and my son Jonathan!” Jonathan was indicated by lot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Og Saul sa: "Kom nær hit, dere ledere for folket, og vit og se hva denne synden har vært i dag."
39For så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er Jonathan, min sønn, skal han helt sikkert dø. Men det var ikke en mann blant folket som svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonathan, min sønn, vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som synes godt for deg."
41Derfor sa Saul til Herren, Israels Gud: "Gi en perfekt loddtrekning." Saul og Jonathan ble trukket, men folket unnslapp.
43Da sa Saul til Jonathan: "Fortell meg hva du har gjort." Og Jonathan fortalte ham og sa: "Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i hånden min, og se, jeg må dø."
44Og Saul svarte: "Må Gud gjøre slik og mer også; for du skal helt sikkert dø, Jonathan."
45Og folket sa til Saul: "Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen for Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, skal ikke en eneste hår av hodet hans falle til jorden; for han har hjulpet Gud i dag."
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og filisterne drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.
1Og Saul sa til sin sønn Jonathan og til alle sine tjenere at de måtte drepe David.
2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han fortalte David og sa: "Min far Saul søker å drepe deg; derfor ber jeg deg om å være forsiktig, pass på deg selv til morgen, og opphold deg på et hemmelig sted, og skjul deg."
3Og jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og hva jeg finner ut, vil jeg fortelle deg.
17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell oss opp og se hvem som har forsvunnet fra oss." Og da de hadde talt opp, så de at Jonathan og hans assistent ikke var der.
2Filisterne jaget etter Saul og hans sønner, og de drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, sønnene til Saul.
30Da ble Sauls vrede tent mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Jesse sin sønn til din egen skam og din mors skam?
31For så lenge Jesse sin sønn lever på jorden, kan ingen av dere bli etablert. Derfor send nå og hent ham til meg; han må dø.
32Og Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han slås ihjel? Hva har han gjort?
33Og Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; hvorved Jonatan visste at det var bestemt av faren hans å slå David ihjel.
22Så det skjedde på kampens dag at det hverken fantes sverd eller spyd i hendene på noen av dem som var med Saul og Jonathan; men hos Saul og hans sønn Jonathan ble de funnet.
1En dag sa Jonathan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison som ligger på den andre siden." Men han sa ikke fra til faren sin.
1Det skjedde, da han hadde talt ferdig til Saul, at sjelen til Jonathan ble bundet til sjelen til David, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.
2Saul tok ham den dagen, og lot ham ikke dra hjem til sin fars hus lenger.
6Og Saul hørte på Jonathans stemme; og Saul sverget: " Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."
7Og Jonathan kalte på David, og Jonathan viste ham alt dette. Og Jonathan førte David til Saul, og han var i hans nærvær, som før.
17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:
25Hvordan er de sterke falt midt i slaget! O Jonathan, du ble slått ned på dine høye steder.
13Og Jonathan klatret opp på hender og føtter, og hans assistent fulgte etter ham. De falt foran Jonathan, og hans assistent drepte etter ham.
4David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.
20Og Saul og alt folket som var med ham, samlet seg, og de kom til kampen, og se, hver manns sverd var vendt mot sin neste, og det var stor forvirring.
21Dessuten vendte også hebreerne som hadde vært med filisterne før dette, og som hadde gått opp med dem til leiren fra landet rundt omkring, tilbake for å være med israelittene sammen med Saul og Jonathan.
12David gikk og tok knoklene til Saul og knoklene til hans sønn Jonathan fra mennene i Jabesh-Gilead, som hadde tatt dem fra gaten i Bet-Sjaan, der filistrene hadde hengt dem, etter at de hadde drept Saul i Gilboa.
13Og han brakte opp derfra knoklene til Saul og knoklene til Jonathan, hans sønn; og de samlet opp knoklene til dem som var hengt.
7Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan vite hvem som forårsaker denne onde skjebnen for oss. Så de kastet lodd, og loddet falt på Jona.
28Og Jonatan svarte Saul: David har bedt meg om å dra til Betlehem:
16Og Saul, hans sønn Jonathan, og folket som var med dem, ble i Gibea i Benjamin; men filisterne leiret seg i Mikmasj.
2Saul valgte ut tre tusen menn fra Israel; av disse var to tusen med Saul i Mikmasj og på Betel-fjellet, mens tusen var med Jonathan i Gibea i Benjamin; resten av folket sendte han hver til sitt telt.
22Fra blodet av de drepte, fra fettet av de sterke, vendte Jonathan sin bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
14Han spurte ikke Herren; derfor lot Han ham dø, og overlot kongedømmet til David, sønn av Isai.
12Og de sørget, gråt og fastet til kvelden, for Saul, for Jonathan hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus; fordi de var falt for sverdet.
11Og Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.
4Da sa Saul til sin våpenbærer: "Dra sværet ditt og stikk meg; ellers kommer disse uomskårne og stikker meg, og vanærer meg." Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og falt over det.
52Og det var hard krig mot filisterne i alle Sauls dager; og når Saul så noen sterk mann eller tapper mann, tok han ham til seg.
8Neste dag, da filisterne kom for å ta bytte fra de døde, fant de Saul og hans sønner som lå der på fjellet Gilboa.
13kan Herren gjøre så mye mer mot Jonathan; men hvis det gleder min far å gjøre deg ondt, da vil jeg vise deg det og sende deg bort, så du kan gå i fred; og Herren være med deg, som han har vært med min far.
13Og Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere konspirert mot meg, du og sønnen til Jesse, ved at du har gitt ham brød og et sverd, og har bedt Gud for ham, så han kan reise seg mot meg for å ligge i bakhold, som i dag?'
8Og det skjedde dagen etter, da filisterne kom for å strippe de drepte, at de fant Saul og hans tre sønner liggende døde på fjellet Gilboa.
6Den unge mannen svarte: Jeg kom tilfeldigvis forbi fjellet Gilboa, og der så jeg Saul som lente seg mot spydet sitt, mens stridsvognene og rytterne fulgte tett etter ham.
4Og Jonathan tok av seg kappen sin, og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
4Da sa Saul til sin våpenbærer: 'Ta frem sværdet ditt og stikk det i meg; ellers kommer disse og vil leve seg i meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var sterkt redd. Så Saul tok et sværd og falt over det.
29Da sa Jonathan: "Min far har bekymret landet. Se, jeg ber dere, hvordan har øynene mine blitt opplyst, fordi jeg smakte litt av honningen?"
42Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge to i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid. Og han reiste seg og dro, og Jonatan gikk inn i byen.