1 Samuelsbok 20:28
Og Jonatan svarte Saul: David har bedt meg om å dra til Betlehem:
Og Jonatan svarte Saul: David har bedt meg om å dra til Betlehem:
Jonatan svarte Saul: David ba meg inntrengende om lov til å gå til Betlehem.
Jonatan svarte Saul: «David ba meg innstendig om lov til å gå til Betlehem.
Jonatan svarte Saul: «David ba inntrengende om å få reise fra meg til Betlehem.»
Jonatan svarte: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, for det er en fest for hele familien der.'
Jonathan svarte Saul: «David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem.»
Jonathan svarte: David ba innstendig om å få dra til Betlehem.
Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om å tillate seg å gå til Betlehem'.
Jonathan svarte Saul: David ba meg innstendig om tillatelse til å gå til Betlehem.
Jonathan svarte: «David ba inderlig om å få dra til Betlehem.»
Jonathan svarte Saul: David ba meg innstendig om tillatelse til å gå til Betlehem.
Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om tillatelse til å dra til Betlehem.'
Jonathan answered Saul, 'David earnestly asked me for permission to go to Bethlehem.'
Jonathan svarte Saul: David ba meg inntrengende om tillatelse til å gå til Betlehem.
Og Jonathan svarede Saul: David begjærede meget af mig, (at han maatte gaae) til Bethlehem.
And Jonathan answered Saul, David earnestly asked leave of me to go to Beth-lehem:
Jonatan svarte Saul: "David spurte om lov til å dra til Betlehem,"
And Jonathan answered Saul, David earnestly asked leave of me to go to Bethlehem:
Jonatan svarte Saul: "David ba om tillatelse til å dra til Betlehem."
Jonathan svarte Saul: «David ba meg om lov til å dra til Betlehem.
Jonatan svarte Saul: David ba meg om lov til å dra til Betlehem.
Jonatan svarte Saul: David ba meg om å få gå til Betlehem.
And Jonathan answered Saul, David earnestly asked leave of me to go to Beth-lehem:
Ionathas answered Saul: He prayed me that he mighte go vnto Bethleem,
And Ionathan answered vnto Saul, Dauid required of me, that he might goe to Beth-lehem.
And Ionathan aunswered vnto Saul: Dauid asked licence of me to go to Bethlehem.
And Jonathan answered Saul, David earnestly asked [leave] of me [to go] to Bethlehem:
Jonathan answered Saul, David earnestly asked leave of me to go to Bethlehem:
And Jonathan answereth Saul, `David hath been earnestly asked of me unto Beth-Lehem,
And Jonathan answered Saul, David earnestly asked leave of me to go to Beth-lehem:
And Jonathan answered Saul, David earnestly asked leave of me to go to Beth-lehem:
And answering Saul, Jonathan said, He made a request to me that he might go to Beth-lehem,
Jonathan answered Saul, "David earnestly asked leave of me to go to Bethlehem.
Jonathan replied to Saul,“David urgently requested that he be allowed to go to Bethlehem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Og han sa: La meg gå, jeg ber deg; for familien vår har et offer i byen, og min bror har beordret meg tilstede; og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg dra, jeg ber deg, for å se mine brødre. Derfor kommer han ikke til kongens bord.
1Og David flyktet fra Naioth i Rama, og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hvilken urett har jeg begått? Hva er min synd foran din far, at han ønsker å ta livet mitt?
2Og han sa til ham: Gud forby; du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe stort eller smått, uten at han viser meg det. Hvorfor skulle min far skjule noe for meg? Det er ikke så.
3Og David sverget videre og sa: Din far vet helt sikkert at jeg har funnet nåde i dine øyne; derfor sier han: La ikke Jonathan få vite om dette, så han ikke blir bedrøvet. Men, så sant Herren lever og så sant ditt liv lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden.
4Da sa Jonathan til David: Hva din sjel begjærer, det vil jeg gjøre for deg.
5Og David sa til Jonathan: Se, i morgen er det nymåne, og jeg må være ved kongens bord. La meg derfor gå, så jeg kan gjemme meg ute til den tredje dagen om kvelden.
6Hvis din far savner meg, så si: David har bedt inderlig om å få dra til Betlehem, hans by; for der er det et årlig offer for hele familien.
32Og Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han slås ihjel? Hva har han gjort?
33Og Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; hvorved Jonatan visste at det var bestemt av faren hans å slå David ihjel.
34Så reiste Jonatan seg fra bordet i sinne og spiste ikke noe måltid den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet over David, fordi faren hans hadde gjort ham skam.
35Og det skjedde om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtalte tiden med David, og med seg en liten gutt.
27Og det skjedde den neste dagen, som var den andre dagen i måneden, at Davids plass var tom; og Saul sa til Jonatan, sin sønn: Hvorfor kommer ikke Jesse sin sønn til måltid, verken i går eller i dag?
8Derfor ber jeg deg om å handle godt mot din tjener; for du har inngått en pakt med din tjener for Herren. Hvis jeg har gjort noe galt, døm meg selv; hvorfor skulle du ellers ta meg med til din far?
9Og Jonathan sa: Det skal ikke skje deg; for hvis jeg visste med sikkerhet at noe ondt var bestemt av min far mot deg, ville jeg ikke ha sagt det til deg?
10Da sa David til Jonathan: Hvem skal si ifra til meg? Hva om din far svarer deg hardt?
11Og Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.
12Og Jonathan sa til David: O Herre, Israels Gud, når jeg spør min far i morgen eller den tredje dagen, og hvis det er godt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og viser deg dette,
13kan Herren gjøre så mye mer mot Jonathan; men hvis det gleder min far å gjøre deg ondt, da vil jeg vise deg det og sende deg bort, så du kan gå i fred; og Herren være med deg, som han har vært med min far.
1Og Saul sa til sin sønn Jonathan og til alle sine tjenere at de måtte drepe David.
2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han fortalte David og sa: "Min far Saul søker å drepe deg; derfor ber jeg deg om å være forsiktig, pass på deg selv til morgen, og opphold deg på et hemmelig sted, og skjul deg."
3Og jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og hva jeg finner ut, vil jeg fortelle deg.
4Og Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David; for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært gode for deg:"
16Og Jonatan, sønn av Saul, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.
17Og han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls hånd, min far, skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og dette vet også Saul, min far.
18Og de to inngikk en avtale foran Herren; og David ble i skogen, og Jonatan dro til sitt hus.
40Og Jonatan ga sine våpen til gutten og sa til ham: Gå, bær dem til byen.
41Og så snart gutten var borte, reiste David seg fra stedet mot sør, og falt ned på ansiktet mot jorden, og bøyde seg tre ganger; og de kysset hverandre og gråt sammen, helt til David ble overveldet av sorg.
42Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge to i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid. Og han reiste seg og dro, og Jonatan gikk inn i byen.
1En dag sa Jonathan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison som ligger på den andre siden." Men han sa ikke fra til faren sin.
1Det skjedde, da han hadde talt ferdig til Saul, at sjelen til Jonathan ble bundet til sjelen til David, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.
2Saul tok ham den dagen, og lot ham ikke dra hjem til sin fars hus lenger.
17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:
58Og Saul sa til ham: 'Hvis sønn er du, unge mann?' Og David svarte: 'Jeg er sønn av din tjener Jesse fra Betlehem.'
15Men David dro tilbake fra Saul for å passe farens sauer i Betlehem.
4David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.
44Og Saul svarte: "Må Gud gjøre slik og mer også; for du skal helt sikkert dø, Jonathan."
6Og Saul hørte på Jonathans stemme; og Saul sverget: " Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."
7Og Jonathan kalte på David, og Jonathan viste ham alt dette. Og Jonathan førte David til Saul, og han var i hans nærvær, som før.
17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell oss opp og se hvem som har forsvunnet fra oss." Og da de hadde talt opp, så de at Jonathan og hans assistent ikke var der.
13Og Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere konspirert mot meg, du og sønnen til Jesse, ved at du har gitt ham brød og et sverd, og har bedt Gud for ham, så han kan reise seg mot meg for å ligge i bakhold, som i dag?'
40Da sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonathan, min sønn, vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som synes godt for deg."
16Så Jonatan inngikk en pakt med Davids hus og sa: La Herren sørge for dette mot Davids fiender.
9Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
25Og kongen satte seg på plassen sin, som vanlig, ved veggen; og Jonatan sto opp, og Abner satt ved Sauls side, og Davids plass var tom.
17Og Saul kjente Davids stemme og sa: Er dette din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, min herre, o konge.
18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? for hva har jeg gjort? eller hva ondt er det i min hånd?
2Derfor spurte David Herren: Skal jeg gå og bekjempe filisterne? Og Herren svarte: Gå, bekjemp filisterne, og redd Keilah.
1Og David sa i sitt hjerte: Jeg vil nå en dag omkomme ved Sauls hånd; det er ikke bedre for meg enn å flykte raskt til filistrenes land; da vil Saul miste motet til ikke å lete etter meg mer på noen av Israels kyster, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
19Og når du har vært borte i tre dager, skal du dra raskt ned, komme til stedet hvor du gjemte deg da det skjedde, og bli ved steinen Ezel.
24Og Sauls tjenere fortalte ham, og sa: 'Slik sa David.'