1 Samuelsbok 14:29
Da sa Jonathan: "Min far har bekymret landet. Se, jeg ber dere, hvordan har øynene mine blitt opplyst, fordi jeg smakte litt av honningen?"
Da sa Jonathan: "Min far har bekymret landet. Se, jeg ber dere, hvordan har øynene mine blitt opplyst, fordi jeg smakte litt av honningen?"
Jonatan sa: Min far har ført ulykke over landet. Se, jeg ber dere, hvordan øynene mine ble klare fordi jeg smakte litt av denne honningen.
Jonatan sa: Min far har brakt ulykke over landet. Se bare hvordan øynene mine ble klare fordi jeg smakte litt av denne honningen.
Jonatan sa: Min far har ført ulykke over landet. Se, øynene mine ble klare fordi jeg smakte litt av denne honningen.
Jonatan sa: «Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan mine øyne har lyset opp fordi jeg smakte litt av denne honningen.
Da sa Jonatan: "Min far har forstyrret landet; se, jeg ber dere, hvordan mine øyne har blitt opplyst, fordi jeg smakte litt av denne honningen."
Jonathan svarte: «Min far har skjerpet kravene for landet. Se på meg nå. Jeg har blitt styrket fordi jeg smakte litt av denne honningen.»
Jonatan sa: «Min far har brakt ulykke over landet. Se hvor mine øyne stråler fordi jeg har smakt litt av denne honningen.
Jonatan sa: Min far har brakt ulykke over landet. Se hvor mye bedre jeg ser ut, fordi jeg spiste litt av denne honningen.
Da sa Jonathan: «Min far har forårsaket store problemer for landet. Se nå, hvor klare øynene mine er fordi jeg bare smakte litt av denne honningen.»
Jonatan sa: Min far har brakt ulykke over landet. Se hvor mye bedre jeg ser ut, fordi jeg spiste litt av denne honningen.
Jonatan sa: "Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan øynene mine har lyst opp fordi jeg smakte litt honning.
Jonathan said, 'My father has brought trouble to the land. See how my eyes have brightened because I tasted just a little of this honey.'
Jonatan sa: «Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan mine øyne har lyste opp fordi jeg smakte litt honning.
Da sagde Jonathan: Min Fader har forstyrret Landet; seer, Kjære, at mine Øine ere blevne klare, fordi jeg smagte lidet af denne Honning.
Then said Jonathan, My father hath troubled the land: see, I pray you, how mine eyes have been enlightened, because I tasted a little of this honey.
Da sa Jonatan: 'Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan øynene mine ble lysere fordi jeg smakte litt honning.
Then Jonathan said, "My father has troubled the land. See, my eyes have brightened because I tasted a little of this honey.
Da sa Jonatan: Min far har forstyrret landet. Se hvordan mine øyne ble opplyst fordi jeg smakte litt av denne honningen.
Da sa Jonatan: «Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan mine øyne har blitt klarsynte etter at jeg smakte litt av denne honningen.
Jonatan sa: Min far har brakt uhell over landet. Se, hvordan mine øyne har blitt lysere fordi jeg smakte litt av denne honningen.
Da sa Jonathan: Min far har gjort stor skade for landet. Se hvordan øynene mine lyser etter at jeg har smakt litt honning!
Then sayde Ionathas: My father hath troubled the londe: Se how lighte myne eyes are become, because I haue taisted a litle of this hony.
Then said Ionathan, My father hath troubled the land: see nowe howe mine eyes are made cleare, because I haue tasted a litle of this honie:
The sayd Ionathan, My father hath troubled the lande: See howe myne eyes hath receaued sight, because I tasted a litle of this honie:
Then said Jonathan, My father hath troubled the land: see, I pray you, how mine eyes have been enlightened, because I tasted a little of this honey.
Then said Jonathan, My father has troubled the land. Please look how my eyes have been enlightened, because I tasted a little of this honey.
And Jonathan saith, `My father hath troubled the land; see, I pray you, that mine eyes have become bright because I tasted a little of this honey.
Then said Jonathan, My father hath troubled the land: see, I pray you, how mine eyes have been enlightened, because I tasted a little of this honey.
Then said Jonathan, My father hath troubled the land: see, I pray you, how mine eyes have been enlightened, because I tasted a little of this honey.
Then Jonathan said, My father has made trouble come on the land: now see how bright my eyes have become because I have taken a little of this honey.
Then Jonathan said, "My father has troubled the land. Please look how my eyes have been enlightened, because I tasted a little of this honey.
Then Jonathan said,“My father has caused trouble for the land. See how my eyes gleamed when I tasted just a little of this honey.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Og folkets nød den dagen var stor; for Saul hadde sverget folket og sagt: "Forbannet være den mannen som spiser noe mat inntil kveld, inntil jeg er hevnet på mine fiender." Så smakte ikke folket noe.
25Og folket var i stor sorg den dagen; for Saul hadde sverget folket og sagt: "Forbannet være den mannen som spiser noe mat inntil kveld, inntil jeg er hevnet på fiendene mine." Så smakte ikke folket noe.
26Og når folket kom inn i skogen, var honningen dryppende; men ingen la hånd til munnen, for folket fryktet eden.
27Men Jonathan hørte ikke at faren hans hadde gitt folket en ed; derfor rakte han ut enden av staven som var i hånden hans, dyppet den i en honningkake og spiste av den; da ble øynene hans opplyst.
28Da svarte en av folket og sa: "Faren din har pålagt folket en ed og sagt: Forbannet være den mannen som spiser noe mat i dag." Så var folket utmattet.
42Og Saul sa: "Trekk lodd mellom meg og Jonathan, min sønn." Og Jonathan ble trukket.
43Da sa Saul til Jonathan: "Fortell meg hva du har gjort." Og Jonathan fortalte ham og sa: "Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i hånden min, og se, jeg må dø."
44Og Saul svarte: "Må Gud gjøre slik og mer også; for du skal helt sikkert dø, Jonathan."
45Og folket sa til Saul: "Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen for Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, skal ikke en eneste hår av hodet hans falle til jorden; for han har hjulpet Gud i dag."
30Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt på idag av byttet fra fiendene deres som de fant? Hadde det ikke vært en mye større nedslagtning blant filisterne?
1En dag sa Jonathan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison som ligger på den andre siden." Men han sa ikke fra til faren sin.
13Min sønn, spis honning, for det er godt; og honningkaken, som er søt for din smak.
8Og etter en tid kom han tilbake for å ta henne, og han svingte for å se løvens kadaver; og, se, det var bier og honning i kadaveret.
9Og han tok noe med hendene og spiste; så kom han til sin far og mor og ga dem, og de spiste; men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honning fra løvens kadaver.
8Derfor ber jeg deg om å handle godt mot din tjener; for du har inngått en pakt med din tjener for Herren. Hvis jeg har gjort noe galt, døm meg selv; hvorfor skulle du ellers ta meg med til din far?
9Og Jonathan sa: Det skal ikke skje deg; for hvis jeg visste med sikkerhet at noe ondt var bestemt av min far mot deg, ville jeg ikke ha sagt det til deg?
10Da sa David til Jonathan: Hvem skal si ifra til meg? Hva om din far svarer deg hardt?
11Og Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.
12Og Jonathan sa til David: O Herre, Israels Gud, når jeg spør min far i morgen eller den tredje dagen, og hvis det er godt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og viser deg dette,
13kan Herren gjøre så mye mer mot Jonathan; men hvis det gleder min far å gjøre deg ondt, da vil jeg vise deg det og sende deg bort, så du kan gå i fred; og Herren være med deg, som han har vært med min far.
8Da sa Jonathan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss selv for dem."
29Og honning, smør, sauer, og ost av kyr, til David og folket som var med ham, for å spise; for de sa: Folket er sultne, utmattede, og tørste i ørkenen.
2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han fortalte David og sa: "Min far Saul søker å drepe deg; derfor ber jeg deg om å være forsiktig, pass på deg selv til morgen, og opphold deg på et hemmelig sted, og skjul deg."
3Og jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og hva jeg finner ut, vil jeg fortelle deg.
4Og Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David; for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært gode for deg:"
11Og begge av dem viste seg for filistenes garnison. Filisterne sa: "Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de hadde skjult seg."
12Mennene i utkikksposten svarte Jonathan og hans våpenbærer: "Kom opp til oss, så vil vi vise dere noe spesifikt." Jonathan sa til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har overgitt dem til Israels hender."
13Og Jonathan klatret opp på hender og føtter, og hans assistent fulgte etter ham. De falt foran Jonathan, og hans assistent drepte etter ham.
34Så reiste Jonatan seg fra bordet i sinne og spiste ikke noe måltid den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet over David, fordi faren hans hadde gjort ham skam.
35Og det skjedde om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtalte tiden med David, og med seg en liten gutt.
28Og Jonatan svarte Saul: David har bedt meg om å dra til Betlehem:
29Og han sa: La meg gå, jeg ber deg; for familien vår har et offer i byen, og min bror har beordret meg tilstede; og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg dra, jeg ber deg, for å se mine brødre. Derfor kommer han ikke til kongens bord.
30Da ble Sauls vrede tent mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Jesse sin sønn til din egen skam og din mors skam?
25Hvordan er de sterke falt midt i slaget! O Jonathan, du ble slått ned på dine høye steder.
26Jeg er i sorg over deg, min bror Jonathan; du har vært veldig behagelig mot meg; din kjærlighet mot meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.
6Jonathan sa til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til de uomskårne filisterne. Kanskje Herren vil handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få."
32Og Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han slås ihjel? Hva har han gjort?
1Og David flyktet fra Naioth i Rama, og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hvilken urett har jeg begått? Hva er min synd foran din far, at han ønsker å ta livet mitt?
2Og han sa til ham: Gud forby; du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe stort eller smått, uten at han viser meg det. Hvorfor skulle min far skjule noe for meg? Det er ikke så.
3Og David sverget videre og sa: Din far vet helt sikkert at jeg har funnet nåde i dine øyne; derfor sier han: La ikke Jonathan få vite om dette, så han ikke blir bedrøvet. Men, så sant Herren lever og så sant ditt liv lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden.
4Da sa Jonathan til David: Hva din sjel begjærer, det vil jeg gjøre for deg.
21Dessuten vendte også hebreerne som hadde vært med filisterne før dette, og som hadde gått opp med dem til leiren fra landet rundt omkring, tilbake for å være med israelittene sammen med Saul og Jonathan.
39For så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er Jonathan, min sønn, skal han helt sikkert dø. Men det var ikke en mann blant folket som svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonathan, min sønn, vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som synes godt for deg."
7Den mette sjelen bryr seg ikke om honning; men for den sultne sjelen er alt bittert søtt.
22Fra blodet av de drepte, fra fettet av de sterke, vendte Jonathan sin bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:
7Og Jonathan kalte på David, og Jonathan viste ham alt dette. Og Jonathan førte David til Saul, og han var i hans nærvær, som før.
17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell oss opp og se hvem som har forsvunnet fra oss." Og da de hadde talt opp, så de at Jonathan og hans assistent ikke var der.
8Hvis Herren gleder seg over oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss; et land som flyter med melk og honning.