1 Samuelsbok 20:33

Norsk King James

Og Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; hvorved Jonatan visste at det var bestemt av faren hans å slå David ihjel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:11 : 11 Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil treffe David med det.' David unngikk å være i hans nærvær to ganger.
  • 1 Sam 20:7 : 7 Hvis han sier: Det går bra, så har din tjener fred; men hvis han blir sint, kan du være trygg på at ondskap er bestemt av ham.
  • 1 Sam 19:10 : 10 Og Saul søkte å slå David til veggen med spydet; men David klarte å unnslippe fra Saul, og han stakk spydet i veggen; og David flyktet og slapp unna den natten.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    1Og Saul sa til sin sønn Jonathan og til alle sine tjenere at de måtte drepe David.

    2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han fortalte David og sa: "Min far Saul søker å drepe deg; derfor ber jeg deg om å være forsiktig, pass på deg selv til morgen, og opphold deg på et hemmelig sted, og skjul deg."

    3Og jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og hva jeg finner ut, vil jeg fortelle deg.

    4Og Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David; for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært gode for deg:"

    5For han satte livet på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel; du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?"

    6Og Saul hørte på Jonathans stemme; og Saul sverget: " Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."

    7Og Jonathan kalte på David, og Jonathan viste ham alt dette. Og Jonathan førte David til Saul, og han var i hans nærvær, som før.

  • 83%

    30Da ble Sauls vrede tent mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Jesse sin sønn til din egen skam og din mors skam?

    31For så lenge Jesse sin sønn lever på jorden, kan ingen av dere bli etablert. Derfor send nå og hent ham til meg; han må dø.

    32Og Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han slås ihjel? Hva har han gjort?

  • 11Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil treffe David med det.' David unngikk å være i hans nærvær to ganger.

  • 78%

    34Så reiste Jonatan seg fra bordet i sinne og spiste ikke noe måltid den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet over David, fordi faren hans hadde gjort ham skam.

    35Og det skjedde om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtalte tiden med David, og med seg en liten gutt.

    36Og han sa til gutten: Løp, finn nå pilene som jeg skyter. Og mens gutten løp, skjøt han en pil forbi ham.

    37Og da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan til gutten og sa: Er ikke pilen forbi deg?

  • 10Og Saul søkte å slå David til veggen med spydet; men David klarte å unnslippe fra Saul, og han stakk spydet i veggen; og David flyktet og slapp unna den natten.

  • 77%

    9Og Jonathan sa: Det skal ikke skje deg; for hvis jeg visste med sikkerhet at noe ondt var bestemt av min far mot deg, ville jeg ikke ha sagt det til deg?

    10Da sa David til Jonathan: Hvem skal si ifra til meg? Hva om din far svarer deg hardt?

    11Og Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.

    12Og Jonathan sa til David: O Herre, Israels Gud, når jeg spør min far i morgen eller den tredje dagen, og hvis det er godt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og viser deg dette,

    13kan Herren gjøre så mye mer mot Jonathan; men hvis det gleder min far å gjøre deg ondt, da vil jeg vise deg det og sende deg bort, så du kan gå i fred; og Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 13Og Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere konspirert mot meg, du og sønnen til Jesse, ved at du har gitt ham brød og et sverd, og har bedt Gud for ham, så han kan reise seg mot meg for å ligge i bakhold, som i dag?'

  • 75%

    40Da sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonathan, min sønn, vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som synes godt for deg."

    41Derfor sa Saul til Herren, Israels Gud: "Gi en perfekt loddtrekning." Saul og Jonathan ble trukket, men folket unnslapp.

    42Og Saul sa: "Trekk lodd mellom meg og Jonathan, min sønn." Og Jonathan ble trukket.

    43Da sa Saul til Jonathan: "Fortell meg hva du har gjort." Og Jonathan fortalte ham og sa: "Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i hånden min, og se, jeg må dø."

    44Og Saul svarte: "Må Gud gjøre slik og mer også; for du skal helt sikkert dø, Jonathan."

  • 7Men da han utfordret Israel, drepte Jonathan, sønn av Shimea, Davids bror, kjempen.

  • 74%

    2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og filisterne drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.

    3Slaget ble hardt for Saul, og bueskytterne traff ham; han ble hardt såret.

  • 1En dag sa Jonathan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison som ligger på den andre siden." Men han sa ikke fra til faren sin.

  • 17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:

  • 74%

    1Og David flyktet fra Naioth i Rama, og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hvilken urett har jeg begått? Hva er min synd foran din far, at han ønsker å ta livet mitt?

    2Og han sa til ham: Gud forby; du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe stort eller smått, uten at han viser meg det. Hvorfor skulle min far skjule noe for meg? Det er ikke så.

    3Og David sverget videre og sa: Din far vet helt sikkert at jeg har funnet nåde i dine øyne; derfor sier han: La ikke Jonathan få vite om dette, så han ikke blir bedrøvet. Men, så sant Herren lever og så sant ditt liv lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden.

  • 21Da han utfordret Israel, drepte Jonathan, sønn av Shimea, Davids bror ham.

  • 73%

    1Det skjedde, da han hadde talt ferdig til Saul, at sjelen til Jonathan ble bundet til sjelen til David, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

    2Saul tok ham den dagen, og lot ham ikke dra hjem til sin fars hus lenger.

  • 3Slaget var hardt mot Saul, og bueskytterne traff ham, og han ble såret av dem.

  • 39Men gutten visste intet; bare Jonatan og David visste om saken.

  • 73%

    17Og han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls hånd, min far, skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og dette vet også Saul, min far.

    18Og de to inngikk en avtale foran Herren; og David ble i skogen, og Jonatan dro til sitt hus.

  • 17Og Saul kjente Davids stemme og sa: Er dette din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, min herre, o konge.

  • 72%

    27Og det skjedde den neste dagen, som var den andre dagen i måneden, at Davids plass var tom; og Saul sa til Jonatan, sin sønn: Hvorfor kommer ikke Jesse sin sønn til måltid, verken i går eller i dag?

    28Og Jonatan svarte Saul: David har bedt meg om å dra til Betlehem:

  • 9Fra den dagen og fremover så Saul mistroisk på David.

  • 10David sa videre: Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; eller hans dag skal komme til å dø; eller han skal falle i kamp og omkomme.

  • 15David kalte en av de unge mennene og sa: Gå nærmere og drep ham. Og han slo ham, så han døde.

  • 22Så det skjedde på kampens dag at det hverken fantes sverd eller spyd i hendene på noen av dem som var med Saul og Jonathan; men hos Saul og hans sønn Jonathan ble de funnet.

  • 5David sa til den unge mannen som fortalte ham: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonathan er døde?