2 Samuelsbok 13:24
Og Absalom kom til kongen og sa: "Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, jeg ber deg, og hans tjenere gå med din tjener."
Og Absalom kom til kongen og sa: "Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, jeg ber deg, og hans tjenere gå med din tjener."
Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklipping; la kongen og hans tjenere gå med din tjener, jeg ber deg.
Absalom kom til kongen og sa: Se, tjeneren din har saueklippere. Må ikke kongen og hans tjenere gå med din tjener?
Absalom kom til kongen og sa: Se, min tjener holder saueklipping. Måtte kongen og hans tjenere gå med din tjener.
Absalom kom til kongen og sa: 'Din tjener har sauklipping. Kan kongen og hans tjenere komme til din tjener?'
Absalom kom til kongen og sa: Se, nå har din tjener saueklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener.
Absalom kom til kongen og sa: Kjære, se, din tjener har fåreklippere; la, kjære kongen, og tjenerne hans gå med din tjener.
Absalom kom til kongen og sa: "Nå har din tjener noen sauer, la derfor kongen og hans tjenere dra med din tjener."
Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har fåreklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener.
Absalom kom til kongen og sa: «Se, din tjener har organisert en saueklipp. Vær så snill og la kongen og hans tjenere dra med meg.»
Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har fåreklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener.
Absalom kom til kongen og sa: 'Din tjener holder saueklipping. La kongen og hans tjenere komme med din tjener.'
Absalom went to the king and said, 'Your servant has shearers. Will the king and his attendants please join me?'
Absalom gikk til kongen og sa: "Din tjener har saueklipping. La kongen og hans tjenere bli med din tjener."
Og Absalom kom til Kongen og sagde: Kjære, see, din Tjener har dem, som klippe; Kjære, Kongen og hans Tjenere gaae med din Tjener.
And Absalom came to the king, and said, Behold now, thy servant hath sheepshearers; let the king, I beseech thee, and his servants go with thy servant.
Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklippere. Jeg ber deg komme med ditt tjenerskap til din tjener.
And Absalom came to the king and said, Behold now, your servant has sheepshearers; please let the king and his servants go with your servant.
Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, jeg ber deg, og hans tjenere gå med din tjener.
Absalom kom til kongen og sa: 'Se, din tjener har fåreskjærer; la kongen og hans tjenere bli med din tjener.'
Og Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, ber jeg deg, og hans tjenere gå med din tjener.
Absalom kom til kongen og sa: "Se nå, din tjener har saueklipping; vil kongen og hans tjenere glede seg over å komme?"
and came to the kynge, and sayde: Beholde, thy seruaunt hath shepe clyppers, let it please ye kynge with his seruauntes to go with his seruaunte.
And Absalom came to the King and sayd, Beholde now, thy seruant hath sheepesherers: I pray thee, that the King with his seruants would goe with thy seruant.
And came to the king, and saide: Beholde, thy seruaunt hath sheepe shearers, I pray thee that the king with his seruauntes come to thy seruaunt.
And Absalom came to the king, and said, Behold now, thy servant hath sheepshearers; let the king, I beseech thee, and his servants go with thy servant.
Absalom came to the king, and said, See now, your servant has sheep-shearers; let the king, I pray you, and his servants go with your servant.
And Absalom cometh unto the king, and saith, `Lo, I pray thee, thy servant hath shearers, let the king go, I pray thee, and his servants, with thy servant.'
And Absalom came to the king, and said, Behold now, thy servant hath sheep-shearers; let the king, I pray thee, and his servants go with thy servant.
And Absalom came to the king, and said, Behold now, thy servant hath sheep-shearers; let the king, I pray thee, and his servants go with thy servant.
And Absalom came to the king and said, See now, your servant is cutting the wool of his sheep; will the king and his servants be pleased to come?
Absalom came to the king, and said, "See now, your servant has sheepshearers. Please let the king and his servants go with your servant."
Then Absalom went to the king and said,“My shearers have begun their work. Let the king and his servants go with me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Og det skjedde etter to hele år at Absalom hadde saueklippere i Baalhazor, som ligger ved siden av Efraim; og Absalom inviterte alle kongens sønner.
25Og kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la ikke alle gå nå; ellers ville vi bli en byrde for deg." Og han presset ham; men han ville ikke gå, men velsignet ham.
26Da sa Absalom: "Hvis ikke, så ber jeg deg, la min bror Amnon gå med oss." Og kongen sa til ham: "Hvorfor kan han ikke følge med deg?"
27Men Absalom insisterte på at han skulle la Amnon og alle kongens sønner gå med seg.
28Nå hadde Absalom befalt sine tjenere og sagt: "Vær oppmerksomme på når Amnons hjerte er lystig av vin, og når jeg sier til dere: 'Slå Amnon!', skal dere drepe ham; vær modige og sterke!"
29Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da stod alle kongens sønner opp, og hver mann svarte på mulen sin og flyktet.
30Og det skjedde mens de var på vei tilbake, at budskapet kom til David og sa: "Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ingen igjen av dem."
28Så bodde Absalom to hele år i Jerusalem og så ikke kongens ansikt.
29Derfor sendte Absalom bud til Joab for å få ham sendt til kongen; men han ville ikke komme til ham; og da han sendte igjen for andre gang, ville han fortsatt ikke komme.
30Derfor sa han til sine tjenere: "Se, Joabs mark ligger ved min, og han har byggere der; gå og sett den i brann." Absaloms tjenere satte marken i brann.
31Da sto Joab opp og kom til Absalom, til huset hans, og sa til ham: "Hvorfor har dine tjenere satt marken min i brann?"
32Og Absalom svarte Joab: "Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor har jeg reist fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å ha blitt der; nå la meg se kongens ansikt, og hvis det er noe galt med meg, la ham drepe meg."
33Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg på sitt ansikt mot jorden for kongen; og kongen kysset Absalom.
1Og det skjedde etter dette at Absalom forberedte vogner og hester, og femti menn for å løpe foran ham.
2Og Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved porten; og når noen kom med en sak for kongen, kalte Absalom på dem og spurte: Hvilken by kommer du fra? Og han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3Og Absalom sa til ham: Se, dine saker er gode og rettferdige, men ingen er utpekt av kongen til å høre på deg.
4Absalom sa videre: Å, om jeg bare kunne bli dommer i landet, så kunne hver mann med sitt krav komme til meg, og jeg ville gi ham rett!
5Og når noen kom nær til ham for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok imot ham og kysset ham.
6På denne måten opptrådte Absalom mot hele Israel som kom til kongen for å få rett; slik vant Absalom hjertene til mennene i Israel.
7Og det skjedde etter førti år at Absalom sa til kongen: Kan jeg dra for å oppfylle mitt løfte, som jeg har gitt til Herren, i Hebron?
23Så reiste Joab seg og dro til Geshur og førte Absalom til Jerusalem.
24Og kongen sa: "La ham vende tilbake til sitt eget hus, og la ham ikke se mitt ansikt." Så Absalom returnerte til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
24Så kom David til Mahanaim. Og Absalom krysset over Jordan, han og alle mennene i Israel med ham.
9Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
10Men Absalom sendte folk gjennom alle Israels stammer og sa: Så snart dere hører trumpetblåsen, skal dere si: Absalom regjerer i Hebron.
11Og med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem; de hadde fått invitasjon, og de visste ikke hva som foregikk.
12Absalom sendte etter Ahitofel, Gilonitten, som var Davids rådgiver, fra hans by, Giloh, mens han ofret. Konspirasjonen ble sterkere, for folk samlet seg stadig mer rundt Absalom.
13Og det kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter er helt bak Absalom.
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, og la oss flykte; for dersom vi blir værende, vil vi ikke unnslippe Absalom. Vær raske med å dra, ellers kan han overrumple oss og påføre oss skade, og slå byen med sverdet.
15Og kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hvahelst min herre kongen befaler.
34Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom mange folk langs veien bak åsen.
35Og Jonadab sa til kongen: "Se, kongens sønner kommer; som din tjener sa, så er det."
36Og det skjedde, så snart han hadde talt ferdig, at kongens sønner kom og løftet stemmen og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt meget sterkt.
37Men Absalom flyktet og gikk til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur. Og David sørget dypt for sin sønn dag etter dag.
21Og kongen sa til Joab: "Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom hjem igjen."
15Og Absalom, og alt folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahithophel var med ham.
34Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, o konge; som jeg har vært din fars tjener hittil, så vil jeg nå også være din tjener: da kan du hjelpe meg med å motvirke Ahitofels råd.
4Og Absalom likte godt dette rådet, og også alle de eldste i Israel.
5Da sa Absalom: Kall nå også Hushai, arkiten, så vi får høre hva han sier.
17Og Absalom sa til Hushai: Er dette hvordan du viser vennlighet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?
20Da sa Absalom til Ahithophel: Gi råd om hva vi bør gjøre.
4Og kongen sa til dem: "Hva dere synes er best, det vil jeg gjøre." Og kongen sto ved porten, og hele folket gikk ut i grupper på hundre og tusen.
5Og kongen befalte Joab, Abishai og Ittai, og sa: "Vær snill mot gutten Absalom på mine vegne."
29Og kongen sa: "Er gutten Absalom trygg?" Og Ahimaaz svarte: "Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg et stort opprør, men jeg visste ikke hva det var."
30Og kongen sa til ham: "Tre til side og stå her." Og han trådte til side og stod stille.
37Så kom Hushai, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.
1Nå forsto Joab, sønn av Zeruiah, at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
32Og kongen sa til Kushi: "Er gutten Absalom trygg?" Og Kushi svarte: "Mine herres fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, må bli som den unge mannen."
33Og kongen ble dypt berørt og gikk opp til kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: "Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, å Absalom, min sønn, min sønn!"
4Men kongen skjulte ansiktet sitt, og ropte med høy røst: "Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn!"