2 Samuelsbok 14:28

Norsk King James

Så bodde Absalom to hele år i Jerusalem og så ikke kongens ansikt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    23Så reiste Joab seg og dro til Geshur og førte Absalom til Jerusalem.

    24Og kongen sa: "La ham vende tilbake til sitt eget hus, og la ham ikke se mitt ansikt." Så Absalom returnerte til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.

    25Men i hele Israel var det ingen som ble priset så mye som Absalom for sin skjønnhet: fra sålen av foten hans til kronen på hodet hadde han ingen feil.

    26Og når han klippet hodet sitt, (for det var ved slutten av hvert år at han klippet det, fordi håret var tungt for ham, derfor klippet han det): veide han håret sitt til to hundre shekler etter kongens vekt.

    27Og Absalom fikk tre sønner og en datter; hun het Tamar, og hun var vakker.

  • 83%

    29Derfor sendte Absalom bud til Joab for å få ham sendt til kongen; men han ville ikke komme til ham; og da han sendte igjen for andre gang, ville han fortsatt ikke komme.

    30Derfor sa han til sine tjenere: "Se, Joabs mark ligger ved min, og han har byggere der; gå og sett den i brann." Absaloms tjenere satte marken i brann.

    31Da sto Joab opp og kom til Absalom, til huset hans, og sa til ham: "Hvorfor har dine tjenere satt marken min i brann?"

    32Og Absalom svarte Joab: "Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor har jeg reist fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å ha blitt der; nå la meg se kongens ansikt, og hvis det er noe galt med meg, la ham drepe meg."

    33Så kom Joab til kongen og fortalte ham; og da han hadde kalt på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg på sitt ansikt mot jorden for kongen; og kongen kysset Absalom.

  • 81%

    37Men Absalom flyktet og gikk til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur. Og David sørget dypt for sin sønn dag etter dag.

    38Så Absalom flyktet og gikk til Geshur og var der i tre år.

    39Og sjelen til kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet angående Amnon, siden han var død.

  • 79%

    22Og Absalom talte ikke til sin bror Amnon verken godt eller dårlig; for Absalom hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.

    23Og det skjedde etter to hele år at Absalom hadde saueklippere i Baalhazor, som ligger ved siden av Efraim; og Absalom inviterte alle kongens sønner.

    24Og Absalom kom til kongen og sa: "Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, jeg ber deg, og hans tjenere gå med din tjener."

    25Og kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la ikke alle gå nå; ellers ville vi bli en byrde for deg." Og han presset ham; men han ville ikke gå, men velsignet ham.

    26Da sa Absalom: "Hvis ikke, så ber jeg deg, la min bror Amnon gå med oss." Og kongen sa til ham: "Hvorfor kan han ikke følge med deg?"

    27Men Absalom insisterte på at han skulle la Amnon og alle kongens sønner gå med seg.

  • 75%

    1Og det skjedde etter dette at Absalom forberedte vogner og hester, og femti menn for å løpe foran ham.

    2Og Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved porten; og når noen kom med en sak for kongen, kalte Absalom på dem og spurte: Hvilken by kommer du fra? Og han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.

    3Og Absalom sa til ham: Se, dine saker er gode og rettferdige, men ingen er utpekt av kongen til å høre på deg.

    4Absalom sa videre: Å, om jeg bare kunne bli dommer i landet, så kunne hver mann med sitt krav komme til meg, og jeg ville gi ham rett!

    5Og når noen kom nær til ham for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok imot ham og kysset ham.

    6På denne måten opptrådte Absalom mot hele Israel som kom til kongen for å få rett; slik vant Absalom hjertene til mennene i Israel.

    7Og det skjedde etter førti år at Absalom sa til kongen: Kan jeg dra for å oppfylle mitt løfte, som jeg har gitt til Herren, i Hebron?

  • 24Så kom David til Mahanaim. Og Absalom krysset over Jordan, han og alle mennene i Israel med ham.

  • 1Nå forsto Joab, sønn av Zeruiah, at kongens hjerte var vendt mot Absalom.

  • 34Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom mange folk langs veien bak åsen.

  • 18Nå hadde Absalom i sitt liv reist et minnesmerke for seg selv, som står i kongedalen; for han sa: 'Jeg har ingen sønn til å holde mitt navn i minne,' og han kalte minnesmerket etter sitt eget navn; og det kalles den dag i dag Absaloms sted.

  • 4Men kongen skjulte ansiktet sitt, og ropte med høy røst: "Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn!"

  • 73%

    10Men Absalom sendte folk gjennom alle Israels stammer og sa: Så snart dere hører trumpetblåsen, skal dere si: Absalom regjerer i Hebron.

    11Og med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem; de hadde fått invitasjon, og de visste ikke hva som foregikk.

    12Absalom sendte etter Ahitofel, Gilonitten, som var Davids rådgiver, fra hans by, Giloh, mens han ofret. Konspirasjonen ble sterkere, for folk samlet seg stadig mer rundt Absalom.

  • 30Og det skjedde mens de var på vei tilbake, at budskapet kom til David og sa: "Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ingen igjen av dem."

  • 22Så de bredde et telt for Absalom på taket av huset; og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for alles øyne.

  • 21Og kongen sa til Joab: "Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom hjem igjen."

  • 71%

    29Og kongen sa: "Er gutten Absalom trygg?" Og Ahimaaz svarte: "Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg et stort opprør, men jeg visste ikke hva det var."

    30Og kongen sa til ham: "Tre til side og stå her." Og han trådte til side og stod stille.

  • 14Da sa Joab: "Jeg kan ikke bli her med deg slik."

  • 20Og Absalom, hennes bror, sa til henne: "Har Amnon, din bror, vært med deg? Hold nå fred, min søster; han er din bror; la ikke dette oppta tankene dine." Så Tamar ble forlatt i sin bror Absaloms hus.

  • 37Så kom Hushai, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.

  • 2I tre år regjerte han i Jerusalem. Og moren hans het Maakah, datter av Abishalom.

  • 15Og Absalom, og alt folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahithophel var med ham.

  • 1Og noe ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

  • 10Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i strid. Nå, hvorfor sier dere ikke noe om å bringe kongen tilbake?

  • 26Så leirret Israel og Absalom seg i Gileads land.

  • 9Og Absalom møtte Davids menn. Absalom red på et muldyr, som gikk under de tette greinene av en stor eik; håret hans hekte seg fast i eiken, og han hang der mellom himmel og jord; muldyret under ham forlot ham.

  • 33Og kongen ble dypt berørt og gikk opp til kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: "Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, å Absalom, min sønn, min sønn!"

  • 6Og faren hans hadde aldri kritisert ham ved å si: Hvorfor har du gjort slik? Han var også en svært tiltalende mann; han var moren hans sitt barn etter Absalom.