2 Samuel 13:4
Og han sa til ham: "Hvorfor er du, som er kongens sønn, så nedstemt fra dag til dag? Vil du ikke fortelle meg?" Amnon svarte: "Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster."
Og han sa til ham: "Hvorfor er du, som er kongens sønn, så nedstemt fra dag til dag? Vil du ikke fortelle meg?" Amnon svarte: "Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster."
Han sa til ham: Hvorfor er du, som kongens sønn, mager fra dag til dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon sa til ham: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
Han sa til ham: Hvorfor er du så mager, kongesønn, dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg er forelsket i Tamar, søsteren til min bror Absalom.
Han sa til ham: Hvorfor er du, kongesønn, så avmektig dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
Jonadab spurte Amnon: 'Hvorfor ser du så nedstemt ut hver eneste dag? Fortell meg hva som plager deg!' Amnon svarte: 'Jeg er forelsket i Tamar, min brors Absaloms søster.'
Han sa til ham: Hvorfor er du, som er kongens sønn, så mager dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon sa til ham: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
Han sa til ham: Hvorfor blir du så mager dag etter dag, du kongens sønn? Kan du ikke fortelle meg noe? Amnon sa til ham: Jeg elsker Tamar, søsteren til Absalom, min bror.
Han sa til Amnon: "Hvorfor er du, kongens sønn, så nedtrykt hver morgen? Vil du ikke fortelle meg det?" Amnon svarte: "Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster."
Han sa til Amnon: Hvorfor er du så nedtrykt dag etter dag, kongens sønn? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg er forelsket i Tamar, min bror Absaloms søster.
Han spurte ham: «Hvorfor er du, som kongens sønn, så dyster dag for dag? Vil du ikke fortelle meg?» Og Amnon svarte: «Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.»
Han sa til Amnon: Hvorfor er du så nedtrykt dag etter dag, kongens sønn? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg er forelsket i Tamar, min bror Absaloms søster.
Jonadab sa til ham: 'Hvorfor er du, kongens sønn, så nedtrykt morgen etter morgen? Vil du ikke fortelle meg det?' Amnon svarte ham: 'Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.'
Jonadab asked him, 'Why are you, the king's son, so downcast morning after morning? Won't you tell me?' Amnon replied, 'I am in love with Tamar, my brother Absalom’s sister.'
Han spurte Amnon: "Hvorfor er du, kongens sønn, så nedtrykt hver morgen? Fortell meg det." Amnon svarte: "Jeg er forelsket i Tamar, Absaloms søster."
Og han sagde til ham: Hvorfor bliver du saa mager, du Kongens Søn, Dag fra Dag? kan du ikke give mig det tilkjende? da sagde Amnon til ham: Jeg elsker Thamar, Absaloms, min Broders, Søster.
And he said unto him, Why art thou, being the king's son, lean from day to day? wilt thou not tell me? And Amnon said unto him, I love Tamar, my brother Absalom's sister.
Han sa til Amnon: Hvorfor er du så tynget dag etter dag, du som er kongens sønn? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
And he said to him, Why are you, being the king's son, becoming thin from day to day? Will you not tell me? And Amnon said to him, I love Tamar, my brother Absalom's sister.
Han sa til ham: Hvorfor er du, konge sønn, så mager fra dag til dag? Vil du ikke fortelle meg? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
Han spurte Amnon: 'Hvorfor er du så mager, konge sønn, dag etter dag? Kan du ikke fortelle meg hvorfor?' Amnon svarte: 'Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.'
Han sa til ham: Hvorfor, konge sønn, ser du så redusert ut dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
Han sa til ham: "Å, kongesønn, hvorfor blir du tynnere dag for dag? Vil du ikke si hva som bekymrer deg?" Amnon svarte: "Jeg er forelsket i Tamar, min bror Absaloms søster."
And he said{H559} unto him, Why, O son{H1121} of the king,{H4428} art thou thus lean{H1800} from day{H1242} to day?{H1242} wilt thou not tell{H5046} me? And Amnon{H550} said{H559} unto him, I love{H157} Tamar,{H8559} my brother{H251} Absalom's{H53} sister.{H269}
And he said{H559}{(H8799)} unto him, Why art thou, being the king's{H4428} son{H1121}, lean{H1800} from day{H1242} to day{H1242}? wilt thou not tell{H5046}{(H8686)} me? And Amnon{H550} said{H559}{(H8799)} unto him, I love{H157}{(H8802)} Tamar{H8559}, my brother{H251} Absalom's{H53} sister{H269}.
which sayde vnto him: Why art thou so leane (thou kynges sonne) from daye to daye? Mayest thou not tell me? Then sayde Ammon vnto him: I loue Thamar my brother Absaloms sister exceadingly.
Who sayde vnto him, Why art thou the Kings sonne so leane from day to day? wilt thou not tell me? Then Amnon answered him, I loue Tamar my brother Absaloms sister.
And he said vnto him: How commeth it, that thou being the kinges sonne, art thus consumed from day to day? Wylt thou not tell me? Amnon aunswered him: I loue Thamar my brother Absaloms sister.
And he said unto him, Why [art] thou, [being] the king's son, lean from day to day? wilt thou not tell me? And Amnon said unto him, I love Tamar, my brother Absalom's sister.
He said to him, Why, son of the king, are you thus lean from day to day? Won't you tell me? Amnon said to him, I love Tamar, my brother Absalom's sister.
and saith to him, `Wherefore `art' thou thus lean, O king's son, morning by morning? dost thou not declare to me?' And Amnon saith to him, `Tamar -- sister of Absalom my brother -- I am loving.'
And he said unto him, Why, O son of the king, art thou thus lean from day to day? wilt thou not tell me? And Amnon said unto him, I love Tamar, my brother Absalom's sister.
And he said unto him, Why, O son of the king, art thou thus lean from day to day? wilt thou not tell me? And Amnon said unto him, I love Tamar, my brother Absalom's sister.
And he said to him, O son of the king, why are you getting thinner day by day? will you not say what your trouble is? And Amnon said to him, I am in love with Tamar, my brother Absalom's sister.
He said to him, "Why, son of the king, are you so sad from day to day? Won't you tell me?" Amnon said to him, "I love Tamar, my brother Absalom's sister."
He asked Amnon,“Why are you, the king’s son, so depressed every morning? Can’t you tell me?” So Amnon said to him,“I’m in love with Tamar the sister of my brother Absalom.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og det hendte etter dette at Absalom, sønnen til David, hadde en vakker søster ved navn Tamar; og Amnon, sønnen til David, elsket henne.
2 Amnon var så plaget av lengsel etter sin søster Tamar at han ble syk; for hun var jomfru, og Amnon syntes det var vanskelig å gjøre noe med henne.
3 Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror; og Jonadab var en svært listig mann.
5 Og Jonadab sa til ham: "Legg deg ned på sengen din og simuler sykdom; når din far kommer for å se deg, si til ham: 'Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage mat til meg, så jeg kan spise av hånden hennes.'"
6 Så Amnon la seg ned og lot som om han var syk; og da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: "Jeg ber deg, la Tamar, min søster, komme og lage meg noen kaker foran meg, slik at jeg kan spise av hånden hennes."
7 Da sendte David hjem til Tamar og sa: "Gå nå til din bror Amnons hus og tilbered ham mat."
8 Så Tamar gikk til sin bror Amnons hus, og han lå der. Hun tok mel, knadde det, laget kaker i hans påsyn, og bakte dem.
9 Og hun tok en panne og stekte dem foran ham; men han nektet å spise. Amnon sa: "La alle gå ut fra meg." Og de gikk ut, en etter en.
10 Og Amnon sa til Tamar: "Bring maten inn i rommet, så jeg kan spise av hånden din." Og Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem inn i rommet til Amnon, sin bror.
11 Og da hun hadde brakt dem til ham for å spise, grep han tak i henne og sa: "Kom og vær med meg, min søster."
12 Men hun svarte ham: "Nei, min bror, ikke tvang meg; for ingen slik ting må gjøres i Israel: gjør ikke denne galskapen."
13 Og hva skal bli av min skam? Og du vil bli betraktet som en av de tåpelige i Israel. Nå ber jeg deg, tal til kongen; for han vil ikke hindre meg fra deg."
14 Men han ville ikke høre på stemmen hennes; men, fordi han var sterkere enn hun, tvang han henne og la seg med henne.
15 Da hatet Amnon henne voldsomt; så forakten han hadde for henne var større enn den kjærligheten han hadde hatt for henne. Amnon sa til henne: "Reis deg og gå bort!"
16 Og hun sa til ham: "Det er ingen grunn; denne ondskapen i å sende meg bort er verre enn det som ble gjort mot meg." Men han ville ikke høre på henne.
20 Og Absalom, hennes bror, sa til henne: "Har Amnon, din bror, vært med deg? Hold nå fred, min søster; han er din bror; la ikke dette oppta tankene dine." Så Tamar ble forlatt i sin bror Absaloms hus.
21 Men da kong David hørte om alt dette, ble han meget sint.
22 Og Absalom talte ikke til sin bror Amnon verken godt eller dårlig; for Absalom hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
23 Og det skjedde etter to hele år at Absalom hadde saueklippere i Baalhazor, som ligger ved siden av Efraim; og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24 Og Absalom kom til kongen og sa: "Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, jeg ber deg, og hans tjenere gå med din tjener."
25 Og kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la ikke alle gå nå; ellers ville vi bli en byrde for deg." Og han presset ham; men han ville ikke gå, men velsignet ham.
26 Da sa Absalom: "Hvis ikke, så ber jeg deg, la min bror Amnon gå med oss." Og kongen sa til ham: "Hvorfor kan han ikke følge med deg?"
27 Men Absalom insisterte på at han skulle la Amnon og alle kongens sønner gå med seg.
28 Nå hadde Absalom befalt sine tjenere og sagt: "Vær oppmerksomme på når Amnons hjerte er lystig av vin, og når jeg sier til dere: 'Slå Amnon!', skal dere drepe ham; vær modige og sterke!"
29 Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da stod alle kongens sønner opp, og hver mann svarte på mulen sin og flyktet.
30 Og det skjedde mens de var på vei tilbake, at budskapet kom til David og sa: "Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ingen igjen av dem."
31 Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg ned på jorden; og alle hans tjenere stod ved siden av ham med klærne revet.
32 Og Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte og sa: "La ikke min herre tro at de har drept alle de unge menn, kongens sønner; for bare Amnon er død; for etter Absaloms plan har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar."
33 Så la ikke min herre kongen ta denne saken til sitt hjerte, om å tenke at alle kongens sønner er døde; for bare Amnon er død.
34 Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom mange folk langs veien bak åsen.
39 Og sjelen til kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet angående Amnon, siden han var død.
2 Og til David ble sønner født i Hebron: og hans førstefødte var Amnon, født av Ahinoam fra Jesreel.
31 Da sto Joab opp og kom til Absalom, til huset hans, og sa til ham: "Hvorfor har dine tjenere satt marken min i brann?"
32 Og Absalom svarte Joab: "Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor har jeg reist fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å ha blitt der; nå la meg se kongens ansikt, og hvis det er noe galt med meg, la ham drepe meg."
27 Og Absalom fikk tre sønner og en datter; hun het Tamar, og hun var vakker.
4 Men kongen skjulte ansiktet sitt, og ropte med høy røst: "Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn!"
36 Og det skjedde, så snart han hadde talt ferdig, at kongens sønner kom og løftet stemmen og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt meget sterkt.
37 Men Absalom flyktet og gikk til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur. Og David sørget dypt for sin sønn dag etter dag.
33 Og kongen ble dypt berørt og gikk opp til kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: "Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, å Absalom, min sønn, min sønn!"
13 Ellers ville jeg ha begått forræderi mot mitt eget liv; for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha vært imot meg."
13 Og si til Amasa: Er ikke du av mitt kjød? Måtte Gud gjøre så med meg, og mer også, om du ikke alltid blir hærfører foran meg i stedet for Joab.
1 Nå forsto Joab, sønn av Zeruiah, at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
6 På denne måten opptrådte Absalom mot hele Israel som kom til kongen for å få rett; slik vant Absalom hjertene til mennene i Israel.
6 Og faren hans hadde aldri kritisert ham ved å si: Hvorfor har du gjort slik? Han var også en svært tiltalende mann; han var moren hans sitt barn etter Absalom.
6 For du elsker fiendene dine og hater vennene dine. Du har i dag vist at du ikke bryr deg om hverken ledere eller tjenere: For nå skjønner jeg at hadde Absalom levd, og vi alle hadde dødd i dag, ville det gledet deg.
20 Da sa Absalom til Ahithophel: Gi råd om hva vi bør gjøre.
21 Og Ahithophel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset; så skal hele Israel høre at du er avskydd av din far: da skal hendene til alle som er med deg, være sterke.
4 Absalom sa videre: Å, om jeg bare kunne bli dommer i landet, så kunne hver mann med sitt krav komme til meg, og jeg ville gi ham rett!
25 Og Absalom gjorde Amasa til hærfører i stedet for Joab; Amasa var sønn av en mann ved navn Itjra, en israelitt, som hadde giftet seg med Abigail, datteren av Nahash, søster til Zeruja, Joabs mor.
22 Og kong Salomo svarte og sa til sin mor: Hvorfor spør du om Abishag, Shunammitten, for Adonija? Be om kongeriket for ham, for han er min eldre bror; ja, for ham, og for Abjatar, presten, og for Joab, sønn av Zeruja.