2 Samuel 19:13
Og si til Amasa: Er ikke du av mitt kjød? Måtte Gud gjøre så med meg, og mer også, om du ikke alltid blir hærfører foran meg i stedet for Joab.
Og si til Amasa: Er ikke du av mitt kjød? Måtte Gud gjøre så med meg, og mer også, om du ikke alltid blir hærfører foran meg i stedet for Joab.
Og si til Amasa: Er ikke du mitt bein og mitt kjøtt? Gud la det gå meg ille, ja verre også, om du ikke skal være hærfører for meg for alltid i Joabs sted.
«Dere er mine brødre, mitt kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere da være de siste til å føre kongen tilbake?»
Dere er mine brødre, mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen tilbake?»
Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og blod. Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake?'
Og si til Amasa: Er du ikke mitt eget ben og kjøtt? Gud gjøre slik mot meg, og mer, om du ikke skal være hærfører hos meg, i stedet for Joab, for alltid.
Og si til Amasa: Er ikke du mitt eget kjøtt og blod? Gud gjøre meg slik og mer til hvis du ikke skal bli sjef for hæren min i Joabs sted.
'Dere er mine egne brødre, mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere være de siste til å hente kongen tilbake?'
Og si til Amasa: Er du ikke av mitt kjøtt og bein? Gud straffe meg, ja enda mer, om du ikke skal være hersjef for meg for alltid i stedet for Joab.»
Og han fortsatte: «Si til Amasa: Er du ikke av mitt blod og samme kjøtt? Måtte Gud straffe meg og enda mer om du ikke nå og da er leder for hæren, slik Joab pleide å være.»
Og si til Amasa: Er du ikke av mitt kjøtt og bein? Gud straffe meg, ja enda mer, om du ikke skal være hersjef for meg for alltid i stedet for Joab.»
"Dere er mine brødre, mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skal dere da være de siste til å hente kongen tilbake?"
You are my brothers, my own flesh and blood. So why should you be the last to bring the king back?'
Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og mitt blod. Hvorfor skal dere da være de siste til å bringe kongen tilbake?
Og siger til Amasa: Er du ikke mit Been og mit Kjød? Gud gjøre mig saa og lægge saa dertil, om du ikke skal være Stridshøvedsmand for mit Ansigt alle Dage i Joabs Sted.
And say ye to Amasa, Art thou not of my bone, and of my flesh? God do so to me, and more also, if thou be not captain of the host before me continually in the room of Joab.
Og si til Amasa: Er du ikke mitt kjøtt og blod? Må Gud straffe meg hvis du ikke alltid skal være hærføreren min i stedet for Joab.
And say to Amasa, Are you not of my bone and my flesh? God do so to me, and more also, if you are not captain of the host before me continually in the place of Joab.
Si til Amasa: Er du ikke mitt kjøtt og blod? Gud så gjør mot meg, og enda mer, hvis du ikke forblir hærens øverste framfor meg i stedet for Joab.
Og til Amasa skal dere si: Er ikke du mitt ben og mitt kjøtt? Må Gud gjøre slik mot meg, og mer til, om du ikke blir hærens leder i mitt sted i alle dager, i stedet for Joab.»
Og si til Amasa: Er du ikke mitt kjøtt og blod? Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer til hvis du ikke skal være hærfører hos meg i stedet for Joab.
Og si til Amasa: Er du ikke mitt kjøtt og blod? Må Gud straffe meg hvis jeg ikke gjør deg til hærsjef i stedet for Joab!
And say{H559} ye to Amasa,{H6021} Art thou not my bone{H6106} and my flesh?{H1320} God{H430} do{H6213} so to me, and more{H3254} also, if thou be not captain{H8269} of the host{H6635} before{H6440} me continually{H3117} in the room{H8478} of Joab.{H3097}
And say{H559}{(H8799)} ye to Amasa{H6021}, Art thou not of my bone{H6106}, and of my flesh{H1320}? God{H430} do{H6213}{(H8799)} so to me, and more{H3254}{(H8686)} also, if thou be not captain{H8269} of the host{H6635} before{H6440} me continually{H3117} in the room{H8478} of Joab{H3097}.
And saye vnto Amasa: Art not thou my bone and my flesh? God do this & that vnto me, yf thou shalt not be the chefe captayne before me in Ioabs steade, as longe as thou lyuest.
Also say ye to Amasa, Art thou not my bone and my flesh? God do so to me and more also, if thou be not captaine of the hoste to me for euer in the roume of Ioab.
And say ye to Amasa: Art thou not of my bone and of my fleshe? God do so to me and more also, if thou be not captayne of the hoast to me for euer in the roome of Ioab.
And say ye to Amasa, [Art] thou not of my bone, and of my flesh? God do so to me, and more also, if thou be not captain of the host before me continually in the room of Joab.
Say you to Amasa, Aren't you my bone and my flesh? God do so to me, and more also, if you aren't captain of the host before me continually in the room of Joab.
And to Amasa say ye, Art not thou my bone and my flesh? Thus doth God do to me, and thus He doth add, if thou art not head of the host before me all the days instead of Joab.'
And say ye to Amasa, Art thou not my bone and my flesh? God do so to me, and more also, if thou be not captain of the host before me continually in the room of Joab.
And say ye to Amasa, Art thou not my bone and my flesh? God do so to me, and more also, if thou be not captain of the host before me continually in the room of Joab.
And say to Amasa, Are you not my bone and my flesh? May God's punishment be on me, if I do not make you chief of the army before me at all times in place of Joab!
Say to Amasa, 'Aren't you my bone and my flesh? God do so to me, and more also, if you aren't captain of the army before me continually in the room of Joab.'"
Say to Amasa,‘Are you not my flesh and blood? God will punish me severely, if from this time on you are not the commander of my army in place of Joab!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Dere er mine brødre, dere er min egen familie; hvorfor er dere da de siste som bringer kongen tilbake?
8 Da de kom til den store steinen som er i Gibeon, gikk Amasa foran dem. Joabs klær var festet rundt livet, og han hadde på seg et belte med sverd som hang i sliren; da han gikk, falt det ut.
9 Og Joab sa til Amasa: Er du ved god helse, min bror? Joab tok Amasa i skjegget med høyre hånd og kysset ham.
10 Men Amasa la ikke merke til sverdet som var i Joabs hånd; så stakk han ham i siden, og han falt om. Joab slo ham ikke igjen, og han døde. Så forfulgte Joab og Abishai, hans bror, Sheba, sønnen av Bichri.
11 Og en av Joabs menn sto ved ham og sa: Den som er for Joab, og den som er for David, la ham gå etter Joab.
12 Og Amasa lå der og blødde midt i veien. Da mannen så at folket stod stille, tok han Amasa ut av veien og inn på marken, og kastet et teppe over ham da han så at alle som kom forbi, stod stille.
4 For at Herren må oppfylle sitt løfte som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn følger sin vei, ved å vandre foran meg i sannhet med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det ikke mangle deg (sa han) en mann på Israels trone.
5 Du vet også hva Joab, sønn av Zeruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether; han drepte dem og utøste krigens blod under fred. Han bar blodet fra krigen på sitt belte og i skoene sine.
6 Så handle etter din visdom, og la ham dø i fred.
1 Da samlet hele Israel seg til David i Hebron og sa: Se, vi er dine familiemedlemmer.
25 Og Absalom gjorde Amasa til hærfører i stedet for Joab; Amasa var sønn av en mann ved navn Itjra, en israelitt, som hadde giftet seg med Abigail, datteren av Nahash, søster til Zeruja, Joabs mor.
4 Så sa kongen til Amasa: Samle meg mennene fra Juda innen tre dager, og vær her til stede.
5 Amasa gikk for å samle mennene fra Juda, men han tok lengre tid enn avtalt.
31 Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned, og grav ham; så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra huset til min far.
32 Men Herren skal la hans blod komme tilbake over hans hode, som har falt over to menn mer rettferdige og bedre enn ham, og drepte dem med sverd, og min far David visste ingenting om det, nemlig Abner, sønn av Ner, hærfører av Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, hærfører for Judas hær.
1 Alle stammene i Israel kom til David i Hebron og sa: Se, vi er din egen.
2 Også tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som ledet Israel. Herren sa til deg: Du skal være leder for mitt folk Israel.
9 Så må Gud gjøre med Abner, og mer også, med mindre slik som Herren har sverget til David, slik vil jeg gjøre med ham.
17 Og David gikk ut for å møte dem, og svarte dem: "Hvis dere er kommet i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være knyttet til dere; men hvis dere er kommet for å forråde meg til mine fiender, siden det ikke er noe ondt i mine hender, må vår fedres Gud se det og refse det."
20 Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
3 Og Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er! Men, min Herre kongen, er de ikke alle dine tjenere? Hvorfor ønsker da min Herre dette? Hvorfor vil han påføre Israel synd?
19 Og han sa: "De var mine brødre, sønnene av min mor; så sant Herren lever, hvis dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere."
14 Og han vant hjertene til hele Juda, som hjertet til én mann; så de sendte dette ordet til kongen: "Kom tilbake, du og alle tjenestene dine."
26 Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortsette å svinge for alltid? Vet du ikke at dette vil føre til bitterhet til slutt? Hvor lenge skal det gå før du ber folket om å slutte å følge sine brødre?
27 Joab svarte: Så sant Gud lever, dersom du ikke hadde snakket, ville folket neste morgen ha reist hjem til hver sin bror.
13 Ellers ville jeg ha begått forræderi mot mitt eget liv; for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha vært imot meg."
14 Da sa Joab: "Jeg kan ikke bli her med deg slik."
29 La det hvile over hodet til Joab, og hele hans fars hus; og la det ikke mangle fra Joabs hus en som har utflod, som er spedalsk, som støtter seg på en stokk, som faller på sverdet, eller som mangler brød.
30 Så drepte Joab og Abishai, hans bror, Abner, fordi han hadde slått deres bror Asahel ved Gibeon i striden.
19 Og kongen sa: "Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?" Og kvinnen svarte: "Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan svare verken til høyre eller venstre for noe av det min herre konge har sagt; for din tjener Joab befalte meg, og han la ordene i munnen på din tjenerinne."
26 Da sa Absalom: "Hvis ikke, så ber jeg deg, la min bror Amnon gå med oss." Og kongen sa til ham: "Hvorfor kan han ikke følge med deg?"
20 Og du, min herre, konge, ser at hele Israel venter på deg, fordi du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter deg.
5 Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: "Du har gjort dine tjenere skamfulle i dag, de som har reddet livet ditt og livene til dine sønner og døtre, samt livene til dine koner og medhustruer.
6 For du elsker fiendene dine og hater vennene dine. Du har i dag vist at du ikke bryr deg om hverken ledere eller tjenere: For nå skjønner jeg at hadde Absalom levd, og vi alle hadde dødd i dag, ville det gledet deg.
21 Og Abner sa til ham: Vik til siden til høyre eller venstre, og ta tak i en av de unge mennene, og ta deg hans rustning. Men Asahel ville ikke vike fra å følge ham.
22 Og Abner sa igjen til Asahel: Vik fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne holde ansiktet opp mot Joab, din bror?
11 Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.
12 Herren dømmer mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg; men min hånd skal ikke settes mot deg.
32 Og Absalom svarte Joab: "Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor har jeg reist fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å ha blitt der; nå la meg se kongens ansikt, og hvis det er noe galt med meg, la ham drepe meg."
9 Han sa til meg igjen: Stå over meg og drep meg, for jeg er i stor nød, fordi livet mitt ennå er i meg.
4 Og han sa til ham: "Hvorfor er du, som er kongens sønn, så nedstemt fra dag til dag? Vil du ikke fortelle meg?" Amnon svarte: "Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster."
11 De andre overlot han til Abishai, sin bror, som stilte seg opp mot ammonittene.
12 Han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, så skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, så vil jeg hjelpe deg.
13 kan Herren gjøre så mye mer mot Jonathan; men hvis det gleder min far å gjøre deg ondt, da vil jeg vise deg det og sende deg bort, så du kan gå i fred; og Herren være med deg, som han har vært med min far.
28 Nå hadde Absalom befalt sine tjenere og sagt: "Vær oppmerksomme på når Amnons hjerte er lystig av vin, og når jeg sier til dere: 'Slå Amnon!', skal dere drepe ham; vær modige og sterke!"
2 Vær så snill å si til alle mennene i Shechem, er det bedre at alle sønnene til Jerubaal, som er sytti personer, skal regjere over dere, eller at én skal herske over dere? Husk også at jeg er deres eget kjøtt og blod.
29 Og den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Sannelig, han er revet i stykker; jeg har ikke sett ham siden.
19 For hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå i fred? Derfor, må Herren belønne deg godt for det du har gjort mot meg i dag.
21 Og kongen sa til Joab: "Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom hjem igjen."
31 Så sa han: "Må Gud gjøre så og mer til meg, hvis hodet til Elisja, sønn av Sjafat, fortsatt er på ham i dag."