Dommerne 8:19

Norsk King James

Og han sa: "De var mine brødre, sønnene av min mor; så sant Herren lever, hvis dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18 Deretter sa han til Zebah og Zalmunna: "Hvilken type menn var de som dere drepte på Tabor?" De svarte: "Som du er, slik var de; hver enkelt liknet på kongens sønner."

  • 77%

    20 Og han sa til Jether, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men gutten kunne ikke trekke sitt sverd, for han var redd, fordi han fremdeles var ung.

    21 Da sa Zebah og Zalmunna: "Reis deg selv og gå til angrep på oss, for som mannen er, slik er hans styrke." Og Gideon reiste seg og drepte Zebah og Zalmunna, og tok bort smykkene som var på kamelene deres.

  • 76%

    13 Og at dere vil redde min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de har, og berge livene våre fra døden.

    14 Og mennene svarte henne: Vårt liv for deres liv, hvis dere ikke forteller om denne saken. Og det skal bli slik, når Herren har gitt oss landet, at vi vil behandle dere vennlig.

  • 73%

    17 (For min far kjempet for dere, og risikerte sitt liv, og fridde dere ut av hendene på midianerne.)

    18 Og dere har vendt dere mot min fars hus i dag, og har drept hans sønner, sytti personer, på én stein, og har gjort Abimelek, sønn av hans tjenestekvinne, til konge over mennene i Shechem, fordi han er deres bror.

  • 73%

    8 Han spurte meg: Hvem er du? Jeg sa: Jeg er en amalekitt.

    9 Han sa til meg igjen: Stå over meg og drep meg, for jeg er i stor nød, fordi livet mitt ennå er i meg.

    10 Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter å ha blitt felt. Jeg tok kronen hans fra hodet hans og armbåndet fra armen hans, og har brakt dem hit til min herre.

  • 71%

    6 Og din tjenerinne hadde to sønner, og de to kjempet sammen på marken, og ingen kunne skille dem, men den ene slo den andre og drepte ham.

    7 Og se, hele familien har reist seg mot din tjenerinne og sier: "Gi oss ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for livet til broren han drepte. De vil også utrydde arvingene, slik at de vil utslette det som er igjen av meg; de vil ikke la min mann ha verken navn eller avkom på jorden."

  • 27 Joab svarte: Så sant Gud lever, dersom du ikke hadde snakket, ville folket neste morgen ha reist hjem til hver sin bror.

  • 71%

    12 Dere er mine brødre, dere er min egen familie; hvorfor er dere da de siste som bringer kongen tilbake?

    13 Og si til Amasa: Er ikke du av mitt kjød? Måtte Gud gjøre så med meg, og mer også, om du ikke alltid blir hærfører foran meg i stedet for Joab.

  • 39 For så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er Jonathan, min sønn, skal han helt sikkert dø. Men det var ikke en mann blant folket som svarte ham.

  • 11 Da sa hun: "Jeg ber deg, la kongen huske på Herren din Gud, så han ikke lar blodhemnerne ødelegge flere liv; vi ønsker ikke at de skal drepe min sønn." Og han sa: "Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden."

  • 9 Og David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønnene av Rimmon, Beerothitterne, og sa til dem: Så sant HERREN lever, som har reddet min sjel fra all motgang,

  • 14 Og han sa: Ta dem levende. De tok dem levende og drepte dem ved kappeklippestedet, 42 menn; han etterlot ingen av dem.

  • 70%

    2 Og Jeftah sa til dem: Jeg og mitt folk var i en alvorlig konflikt med ammonittene; og da jeg ropte på dere, hjalp dere meg ikke.

    3 Og da jeg så at dere ikke hjalp meg, tok jeg saken i egne hender og gikk mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd: hvorfor har dere da kommet opp til meg i dag for å krige mot meg?

  • 70%

    11 Dessuten, min far, se nå på kanten av kappen din i hånden min: For jeg kuttet av kanten av kappen din, men drepte deg ikke. Så vit og se at det ikke finnes noe ondt eller overtredelse i hånden min, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jakter du på sjelen min for å ta den.

    12 Herren dømmer mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg; men min hånd skal ikke settes mot deg.

  • 6 Og Saul hørte på Jonathans stemme; og Saul sverget: " Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."

  • 15 Og han kom til mennene i Sukot og sa: "Se, Zebah og Zalmunna, som dere irettesatte meg for, da dere sa: 'Har Zebah og Zalmunna nå blitt overgitt i din hånd, slik at vi skal gi brød til dine utmattede menn?'"

  • 13 Ellers ville jeg ha begått forræderi mot mitt eget liv; for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha vært imot meg."

  • 27 Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og drep det på ingen måte; hun er moren til det.

  • 18 Og du har vist denne dagen hvordan du har handlet godt imot meg; for da Herren hadde overgitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.

  • 23 Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."

  • 56 Slik gjengjeldte Gud den ondskapen som Abimelek hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre:

  • 17 Fordi han ikke drepte meg før jeg ble født; eller at min mor kunne ha vært min grav, og hun alltid vært fylt med meg.

  • 8 Derfor ber jeg deg om å handle godt mot din tjener; for du har inngått en pakt med din tjener for Herren. Hvis jeg har gjort noe galt, døm meg selv; hvorfor skulle du ellers ta meg med til din far?

  • 3 Og hans mors brødre snakket til mennene i Shechem om disse ordene, og deres hjerter vendte seg til å følge Abimelek, for de sa: Han er vår bror.

  • 10 Zebah og Zalmunna var nå i Karkor med hærstyrken sin, omtrent femten tusen menn, alt som var igjen av østlandets hær; for det hadde falt hundre og tyve tusen menn som trakk sverd.

  • 7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre dette? Gud forby at vi, dine tjenere, skulle gjøre noe slikt: