1 Samuel 30:23
Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."
Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."
Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.»
Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»
David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.
Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.
David svarte: "Dere skal ikke gjøre dette, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og gitt oss den flokken som kom over oss, i vår hånd.
Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»
Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.
But David said, "You must not act this way, my brothers, with what the Lord has given us. He has protected us and delivered the raiding party that came against us into our hands.
Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.
Da sagde David: I skulle ikke saa gjøre, mine Brødre, med det, som Herren haver givet os, og han har bevaret os, og givet denne Trop i vore Hænder, som var kommen over os.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which the LORD hath given us, who hath preserved us, and delivered the company that came against us into our hand.
Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den gruppen som kom imot oss, i vår hånd.
Then said David, You shall not do so, my brethren, with what the LORD has given us, who has preserved us, and delivered the company that came against us into our hand.
Da sa David: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, han som har bevart oss, og gitt skaren som kom imot oss i vår hånd.
Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.
Men David sa: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den troppen som kom mot oss i vår hånd.
Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
Then said{H559} David,{H1732} Ye shall not do so,{H6213} my brethren,{H251} with that which Jehovah{H3068} hath given{H5414} unto us, who hath preserved{H8104} us, and delivered{H5414} the troop{H1416} that came{H935} against us into our hand.{H3027}
Then said{H559}{(H8799)} David{H1732}, Ye shall not do so{H6213}{(H8799)}, my brethren{H251}, with that which the LORD{H3068} hath given{H5414}{(H8804)} us, who hath preserved{H8104}{(H8799)} us, and delivered{H5414}{(H8799)} the company{H1416} that came{H935}{(H8802)} against us into our hand{H3027}.
Then sayde Dauid: Ye shall not do so (my brethren) with that which ye LORDE hath geuen vs, and hath preserued vs, and delyuered these men of warre (which were come agaynst vs) in to oure hades.
Then saide Dauid, Yee shall not doe so, my brethren, with that which the Lorde hath giuen vs, who hath preserued vs, and deliuered the companie that came against vs, into our handes.
Then sayd Dauid: Ye shall not do so my brethren with that which the Lord hath geuen vs, who hath preserued vs, and delyuered the company that came against vs, into our handes.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which the LORD hath given us, who hath preserved us, and delivered the company that came against us into our hand.
Then said David, You shall not do so, my brothers, with that which Yahweh has given to us, who has preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
And David saith, `Ye do not do so, my brethren, with that which Jehovah hath given to us, and He doth preserve us, and doth give the troop which cometh against us into our hand;
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which Jehovah hath given unto us, who hath preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which Jehovah hath given unto us, who hath preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
Then David said, You are not to do this, my brothers, after what the Lord has given us, who has kept us safe and given up the band which came against us into our hands.
Then David said, "You shall not do so, my brothers, with that which Yahweh has given to us, who has preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
But David said,“No! You shouldn’t do this, my brothers. Look at what the LORD has given us! He has protected us and has delivered into our hands the raiding party that came against us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Og det manglet ikke noe for dem, verken lite eller stort, verken sønner eller døtre, verken bytte eller noe de hadde tatt; David fikk tilbake alt.
20 Og David tok alle flokker og dyr som de drev foran de andre dyrene, og sa: "Dette er Davids bytte."
21 Og David kom til de to hundre mennene, som var så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de hadde latt bli ved bekken Besor; og de dro ut for å møte David, og møte folket som var med ham; og da David kom nær til folket, hilste han dem.
22 Da svarte alle de onde mennene og mennene av Belial, av dem som gikk med David, og sa: "Fordi de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har fått tilbake, uten til hver mann hans kone og barn, så de kan ta dem med seg og dra."
24 For hvem vil høre på dere i denne saken? Men som sin del er den som går ned i striden, slik skal hans del være som blir igjen ved bagasjen: de skal dele likt.
12 Da sa David: Vil mennene i Keilah overgi meg og mennene mine til Saul? Og Herren sa: De vil overgi deg.
15 Og David sa til ham: "Kan du føre meg ned til denne troppen?" Og han sa: "Svor til meg ved Gud, at du ikke vil drepe meg eller levere meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne troppen."
17 Og David gikk ut for å møte dem, og svarte dem: "Hvis dere er kommet i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være knyttet til dere; men hvis dere er kommet for å forråde meg til mine fiender, siden det ikke er noe ondt i mine hender, må vår fedres Gud se det og refse det."
18 Da kom ånden over Amasai, som var sjef for kapteinene, og han sa: "Vi er dine, David, og på din side, sønn av Jesse: fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere; for din Gud hjelper deg." David tok dem imot og gjorde dem til kapteiner for hæren.
23 Herren skal gi hver mann hans rettferdighet og trofasthet; for Herren hadde overgitt deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.
21 Nå hadde David sagt: Sannelig, det var forgjeves at jeg har holdt alt som denne mannen har, i ørkenen, så ingenting ble savnet av alt som tilhørte ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
1 Så kom det bud til David og sa: Se, filisterne kjemper mot Keilah, og de røver kornlagerne.
2 Derfor spurte David Herren: Skal jeg gå og bekjempe filisterne? Og Herren svarte: Gå, bekjemp filisterne, og redd Keilah.
3 Og Davids menn sa til ham: Se, vi er redde for hva som kommer her i Juda; hvor mye mer vil det være dersom vi drar til Keilah og møter filisternes hærer?
9 Og David sa til Abishai: Ødelegg ham ikke; for hvem kan rekke hånden ut mot Herrens salvede og være uskyldig?
11 Skal jeg ta mitt brød og mitt vann, og det kjøttet jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?
12 Da ventet Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
13 Og David sa til mennene sine: La hver mann binde på sitt sverd. Og de bandt på sitt sverd; og David bandt også på sitt sverd; og omtrent fire hundre menn dro opp etter David, men to hundre ble igjen ved bagasjen.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
10 Se, i dag har dine øyne sett hvordan Herren har overgitt deg i min hånd i hulen, og noen bad meg om å drepe deg, men jeg sparte deg; og jeg sa: Jeg vil ikke legge hånden min mot min herre, for han er Herrens salvede.
26 Og da David kom til Ziklag, sendte han av byttet til de eldste i Juda, til vennene sine, og sa: "Se, en gave til dere fra byttet fra Herrens fiender;"
11 Og David sparte verken mann eller kvinne i live for å bringe nyheter til Gat, og sa: For at de ikke skulle kunne rapportere om oss, og si: Slik gjorde David, og slik vil han alltid gjøre mens han bor i filistrenes land.
17 Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har belønnet meg med godt, mens jeg har belønnet deg med ondt.
18 Og du har vist denne dagen hvordan du har handlet godt imot meg; for da Herren hadde overgitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19 For hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå i fred? Derfor, må Herren belønne deg godt for det du har gjort mot meg i dag.
6 Og han sa til mennene sine: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å strekke ut hånden min mot ham, fordi han er den salvede fra Herren.
7 Så David fikk mennene sine til å tie med disse ordene, og lot dem ikke heve hånden mot Saul. Men Saul gikk opp fra hulen og fortsatte på veien.
5 Så dro David og mennene hans til Keilah, kjempet mot filisterne, tok deres buskap og vant over dem med stor seier. Slik reddet David innbyggerne i Keilah.
9 Og David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønnene av Rimmon, Beerothitterne, og sa til dem: Så sant HERREN lever, som har reddet min sjel fra all motgang,
14 David sa til ham: Hvordan var det at du ikke var redd for å rekke ut hånden din for å skade Herrens salvede?
47 Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd; for kampen tilhører Herren, og han vil gi dere i våre hender.
18 Gjør det nå, for Herren har talt om David, og sagt: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd, og fra hånden til alle deres fiender.
3 Men folket svarte: "Du skal ikke gå ut, for hvis vi flykter, vil de ikke bry seg om oss; og selv om halvparten dør, vil de ikke bry seg om oss: men du er mer verdifull enn ti tusen av oss: derfor er det bedre at du hjelper oss fra byen."
4 Da sa Davids menn til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Jeg vil overgi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du vil. Da reiste David seg og kuttet av kanten av Sauls kappe i stillhet.
15 Og David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke vernet landets konge? For en av folket kom inn for å ødelegge din herre, kongen.
8 Spør dine unge menn, og de skal fortelle deg. La dine unge menn finne nåde i dine øyne; for vi kommer på en god dag: Gi, vær så snill, hva som helst som du har til overs, til dine tjenere og til din sønn David.
9 Og da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i samsvar med alt dette i Davids navn.
9 Og David slo landet og lot verken mann eller kvinne leve, og tok med seg sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake og kom til Akish.
29 Og David sa: 'Hva har jeg nå gjort? Finnes det ikke en grunn?'
22 Og David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Zeruiah, at dere skulle være imot meg denne dagen? Skal noen dødsettes denne dagen i Israel? For vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?"
4 Og de svarte: Du har ikke bedratt oss, heller ikke undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.
15 Men du skal heller ikke holde tilbake din godhet fra mitt hus for alltid; nei, ikke når Herren har utryddet Davids fiender hver eneste en fra jordens overflate.
26 Og David sa til mennene som stod ved siden av ham: 'Hva skal gjøres med mannen som dreper denne filisteren og tar bort vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han skulle utfordre livets Guds hærer?'
17 Men Abishai, sønn av Zeruja, hjalp ham, og slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham og sa: Du skal ikke lenger gå ut med oss til kamp, for at du ikke skal slokke Israels lys.
29 At du ikke vil gjøre noe ondt mot oss, slik som vi ikke har rørt deg, og gjorde deg ingenting annet enn godt, og har sendt deg bort med fred: du er nå HERRENs velsignede.
8 David sa til Ahimelech: «Har du ikke et spyd eller et sverd? Jeg har ikke med meg mitt sverd eller våpnene mine, fordi kongens sak krevde hast.»
9 Presten svarte: «Her er sverdet til Goliat, filisteren, som du drepte i Elah-dalen; se, det er pakket inn i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er det eneste her.» David sa: «Det finnes ikke noe annet som dette; gi det til meg.»
15 Men mennene var veldig gode mot oss, og vi ble ikke skadet; vi manglet ikke noe så lenge vi var med dem i markene.
16 Og de tre mektige mennene brøt gjennom filisternes leir, og hentet vann fra brønnen i Betlehem, som var ved porten, og brakte det til David; men han ville ikke drikke av det, men helte det ut for Herren.
17 Og han sa, Det ville være en skam for meg, Herre, å gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte livet på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige mennene.