1 Samuelsbok 30:26
Og da David kom til Ziklag, sendte han av byttet til de eldste i Juda, til vennene sine, og sa: "Se, en gave til dere fra byttet fra Herrens fiender;"
Og da David kom til Ziklag, sendte han av byttet til de eldste i Juda, til vennene sine, og sa: "Se, en gave til dere fra byttet fra Herrens fiender;"
Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til de eldste i Juda, til sine venner, og sa: Se, en gave til dere av byttet fra Herrens fiender.
Da David kom til Siklag, sendte han av byttet til de eldste i Juda, til sine venner, og sa: «Se, en gave til dere av byttet fra Herrens fiender.»
Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til de eldste i Juda, til vennene sine, og sa: «Her får dere en gave av byttet fra Herrens fiender.»
Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til de eldste i Juda, sine venner, og sa: «Se, her er en gave til dere fra byttet fra Herren og hans fiender.»
Da David kom til Siklag, sendte han av byttet til Judas eldste, til sine venner, og sa: «Se, en gave til dere fra Herrens fienders bytte.»
Da David kom til Siklag, sendte han deler av byttet til de eldste i Juda, hans venner, og sa: «Her er en gave til dere fra byttet fra Herrens fiender.»
Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til Judas eldste, hans venner, og sa: "Her er en gave til dere fra Herrens fienders bytte."
Da David kom til Siklag, sendte han av byttet til de eldste i Juda, sine venner, og sa: «Se, en gave til dere av byttet fra Herrens fiender.»
Da David kom til Ziklag, sendte han deler av byttet til de eldste i Juda, til sine venner, og sa: «Se, her er en gave til dere fra byttet til Herrens fiender.»
Da David kom til Siklag, sendte han av byttet til de eldste i Juda, sine venner, og sa: «Se, en gave til dere av byttet fra Herrens fiender.»
Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet som gave til Judas eldste, hans venner, og sa: "Her er en velsignelse fra fiendenes bytte, fra Herrens fiender."
When David reached Ziklag, he sent some of the spoil to the elders of Judah, to his friends, saying, "Here is a gift for you from the plunder of the Lord's enemies."
Da David kom til Siklag, sendte han en del av byttet til de eldste i Juda, hans venner, og sa: Her har dere en gave av byttet fra Herrens fiender.
Og der David kom til Ziklag, da sendte han til de Ældste i Juda, til sine Venner, af Rovet og lod sige: See, der have I en Velsignelse af Herrens Fjenders Rov;
And when David came to Ziklag, he sent of the spoil unto the elders of Judah, even to his friends, saying, Behold a present for you of the spoil of the enemies of the LORD;
Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til de eldste av Juda, til sine venner, med ordene: «Se, en gave til dere fra fiendene til Herren.»
And when David came to Ziklag, he sent of the spoil to the elders of Judah, even to his friends, saying, Behold a present for you of the spoil of the enemies of the LORD;
Da David kom til Siklag, sendte han av byttet til de eldste i Juda, til sine venner, og sa: Se, en gave til dere av Herren sitt fienders bytte.
Da David kom til Siklag, sendte han en del av byttet til de eldste i Juda, til vennene sine, og sa: "Se, her er en gave til dere av byttet fra Herrens fiender".
Da David kom til Siklag, sendte han av byttet til de eldste i Juda, til sine venner, og sa: "Se, her er en gave til dere av fiendene til Herren:
Da David kom til Siklag, sendte han av byttet til de eldste i Juda, sine venner, og sa: Her er en gave til dere av det vi har tatt fra Herrens fiender.
And whan Dauid came to Siclag, he sent of the spoyle vnto the Elders in Iuda his neghbours, and sayde: Beholde, there haue ye the blessynge out of the spoyle of the enemies of the LORDE,
When Dauid therefore came to Ziklag, he sent of the pray vnto the Elders of Iudah and to his friends, saying, See there is a blessing for you of the spoyle of the enemies of the Lord.
When Dauid therefore came to Ziklag, he sent of the pray vnto the elders of Iuda and to his friendes, saying: See, there is a blessing for you of the spoyle of the enemies of the Lorde.
And when David came to Ziklag, he sent of the spoil unto the elders of Judah, [even] to his friends, saying, Behold a present for you of the spoil of the enemies of the LORD;
When David came to Ziklag, he sent of the spoil to the elders of Judah, even to his friends, saying, Behold, a present for you of the spoil of the enemies of Yahweh:
And David cometh in unto Ziklag, and sendeth of the spoil to the elders of Judah, to his friends, (saying, `Lo, for you a blessing, of the spoil of the enemies of Jehovah),'
And when David came to Ziklag, he sent of the spoil unto the elders of Judah, even to his friends, saying, Behold, a present for you of the spoil of the enemies of Jehovah:
And when David came to Ziklag, he sent of the spoil unto the elders of Judah, even to his friends, saying, Behold, a present for you of the spoil of the enemies of Jehovah:
And when David came to Ziklag, he sent some of the goods to the responsible men of Judah, and to his friends, saying, Here is an offering for you from the goods of those who were fighting against the Lord;
When David came to Ziklag, he sent of the spoil to the elders of Judah, even to his friends, saying, "Behold, a present for you of the spoil of the enemies of Yahweh."
When David came to Ziklag, he sent some of the plunder to the elders of Judah who were his friends, saying,“Here’s a gift for you from the looting of the LORD’s enemies!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Til dem som var i Betel, og til dem som var i sør for Ramot, og til dem som var i Jattir,
19Og det manglet ikke noe for dem, verken lite eller stort, verken sønner eller døtre, verken bytte eller noe de hadde tatt; David fikk tilbake alt.
20Og David tok alle flokker og dyr som de drev foran de andre dyrene, og sa: "Dette er Davids bytte."
21Og David kom til de to hundre mennene, som var så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de hadde latt bli ved bekken Besor; og de dro ut for å møte David, og møte folket som var med ham; og da David kom nær til folket, hilste han dem.
22Da svarte alle de onde mennene og mennene av Belial, av dem som gikk med David, og sa: "Fordi de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har fått tilbake, uten til hver mann hans kone og barn, så de kan ta dem med seg og dra."
23Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."
1Og det skjedde, da David og mennene hans kom til Ziklag den tredje dagen, at amalekittene hadde invadert sør og angrepet Ziklag, og brent den med ild;
6Da ga Akish ham Ziklag den dagen; derfor tilhørte Ziklag kongene av Juda helt til denne dag.
14Vi gjorde invasjoen mot sør for kheretittene, kysten som tilhører Juda, og sørover mot Caleb; og vi brente Ziklag.
15Og David sa til ham: "Kan du føre meg ned til denne troppen?" Og han sa: "Svor til meg ved Gud, at du ikke vil drepe meg eller levere meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne troppen."
16Og da han hadde brakt ham ned, se, de var spredt utover hele landet, spisende og drikkende, og dansende, på grunn av alt det store byttet de hadde tatt fra filisterland og fra Juda.
27Ut av byttet vunnet i strid viet de for å opprettholde Herrens hus.
1Det skjedde etter Sauls død, da David returnerte fra slaget mot amalekittene, og han oppholdt seg i Ziklag i to dager.
10da en kom og sa til meg: Se, Saul er død, og trodde han ville få belønning for nyheten, grep jeg ham og drepte ham i Ziklag.
11Disse karene viet kong David til Herren, sammen med sølvet og gullet han hadde viet fra alle nasjoner han hadde erobret;
12fra Syria, Moab, ammonittene, filisterne, amalekittene, og utbyttet fra Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Zobah.
11Også disse dedikerte kong David til Herren, sammen med sølvet og gullet han brakte fra alle disse nasjonene; fra Edom, fra Moab, fra ammonittene, fra filisterne, og fra amalekittene.
1Nå er dette de som kom til David i Ziklag, mens han holdt seg skjult på grunn av Saul, sønn av Kish: og de var blant de mektige menn, hjelpere i krigen.
4Da sa Davids menn til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Jeg vil overgi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du vil. Da reiste David seg og kuttet av kanten av Sauls kappe i stillhet.
5Og David sendte bud til mennene fra Jabeshgilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, for at dere har vist denne godhet mot deres herre, til Saul, og har gravlagt ham.
16Og det kom folk fra Benjamin og Juda til David i festningen.
17Og David gikk ut for å møte dem, og svarte dem: "Hvis dere er kommet i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være knyttet til dere; men hvis dere er kommet for å forråde meg til mine fiender, siden det ikke er noe ondt i mine hender, må vår fedres Gud se det og refse det."
8Og David og hans menn gikk opp og angrep Geshurittene, Gezrittene og Amalekittene; for disse nasjonene var fra gammelt av innbyggere i landet, mens du går til Sur, helt til Egyptens land.
9Og David slo landet og lot verken mann eller kvinne leve, og tok med seg sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake og kom til Akish.
31Og til dem som var i Hebron, og til alle stedene hvor David selv og mennene hans pleide å ferdes.
6Så opprettet David garnisoner i Damaskus; og syrerne ble Davids tjenere og bragte gaver. Og Herren vernet David hvor enn han gikk.
7Og David tok gullskjoldene fra Hadadezers tjenere og brakte dem med seg til Jerusalem.
57Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.
54Og David tok hodet til filisteren og bragte det til Jerusalem; men han la rustningen sin i sitt telt.
21Nå hadde David sagt: Sannelig, det var forgjeves at jeg har holdt alt som denne mannen har, i ørkenen, så ingenting ble savnet av alt som tilhørte ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
6Deretter opprettet David garnisoner i Damaskus, og syrerne ble Davids tjenere og bragte gaver. Slik bevarte Herren David, overalt han dro.
7Og David tok gullskjoldene som tilhørte Hadadezers tjenere, og bragte dem til Jerusalem.
29På grunn av ditt tempel i Jerusalem skal konger bringe gaver til deg.
16David gjorde derfor som Gud befalte ham, og de slo leiren til filistrene fra Gibea helt til Gazer.
19Derfor sendte Saul bud til Isjai og sa: Send meg David, din sønn, som er med sauene.
20Og Isjai tok med seg en esel med brød, en krukke vin og en gedebukk, og sendte dem med David, sin sønn, til Saul.
32Og David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg:
11Og kong David sendte bud til prestene Zadok og Abjatar og sa: "Tal til de eldre i Juda og si: Hvorfor har dere ventet så lenge med å bringe kongen tilbake til sitt hus? For hele Israel er enige; kongen er nå tilbake i sitt hus."
2Og David sa til hele menigheten i Israel: Hvis dette virker godt for dere, og det er etter vilje fra Herren vår Gud, la oss sende bud til våre brødre som er igjen i hele Israels land, samt prestene og levittene i byene deres, om at de skal samle seg til oss:
3Så David og mennene hans kom til byen, og så var den brent med ild; konene deres, sønnene deres, og døtrene deres var tatt til fanger.
17Og Jesse sa til sin sønn David: 'Ta nå en efa av ristet korn og disse ti brødene til dine brødre, og løp til leiren deres;'
2Og han vant over moabittene; og de ble Davids tjenere og bragte gaver.
1Så kom det bud til David og sa: Se, filisterne kjemper mot Keilah, og de røver kornlagerne.
2Derfor spurte David Herren: Skal jeg gå og bekjempe filisterne? Og Herren svarte: Gå, bekjemp filisterne, og redd Keilah.
10Da sa David: O HERRE Gud av Israel, din tjener har virkelig hørt at Saul søker å komme til Keilah for å ødelegge byen på grunn av meg.
2Og da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
25Og det var slik fra den dagen fremover, at han gjorde det til en lov og en forskrift for Israel inntil denne dag.
5Så dro David og mennene hans til Keilah, kjempet mot filisterne, tok deres buskap og vant over dem med stor seier. Slik reddet David innbyggerne i Keilah.
12Da ventet Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
8Spør dine unge menn, og de skal fortelle deg. La dine unge menn finne nåde i dine øyne; for vi kommer på en god dag: Gi, vær så snill, hva som helst som du har til overs, til dine tjenere og til din sønn David.