Dommernes bok 8:20
Og han sa til Jether, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men gutten kunne ikke trekke sitt sverd, for han var redd, fordi han fremdeles var ung.
Og han sa til Jether, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men gutten kunne ikke trekke sitt sverd, for han var redd, fordi han fremdeles var ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd; han var jo ennå ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten dro ikke sverdet; han var redd, for han var ennå en gutt.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd; han var ennå en gutt.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem.» Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd, ettersom han fortsatt var ung og uerfaren.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp, drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sitt sverd for han var redd, siden han fortsatt var ung.
Deretter sa han til Jeter, den førstefødte sønnen sin: Stå opp og drep dem. Men gutten trakk ikke sverdet, for han fryktet, da han var ung.
Så sa han til Jetel, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd, fordi han fortsatt var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.
Deretter sa han til sin førstefødte, Jether: «Stå opp og drep dem.» Men den unge trakk ikke sitt sverd, for han var redd, siden han ennå var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.
Så sa han til sin eldste sønn Jeter: «Stå frem og drep dem.» Men den unge mannen dro ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en gutt.
He then said to Jether, his firstborn, 'Get up and kill them.' But the young man did not draw his sword because he was afraid, still being just a boy.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en ung gutt.
Og han sagde til Jether, sin Førstefødte: Staa op, slaa dem ihjel; men Drengen drog ikke sit Sværd ud, thi han frygtede, efterdi han var endnu en Dreng.
And he said unto Jether his firstborn, Up, and slay them. But the youth drew not his sword: for he feared, because he was yet a youth.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd; han torde ikke, fordi han var ung.
And he said to Jether his firstborn, Rise, and kill them. But the youth did not draw his sword: for he was afraid, because he was still a youth.
Han sa til sin førstefødte, Jeter: Reis deg og drep dem. Men gutten dro ikke sverdet, for han var redd, siden han ennå var ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: 'Reis deg, drep dem.' Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd, da han ennå var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd fordi han fortsatt var ung.
Så sa han til Jeter, sin eldste sønn: Reis deg! Drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd, siden han ennå var ung.
And he saide vnto his first borne sonne Iether: Stonde vp, & slaye them. Howbeit the lad drue not out his swerde, for he was afrayed, for so moch as he was yet but a lad.
Then he sayde vnto Iether his first borne sonne, Vp, & slay them: but the boy drew not his sword: for he feared, because he was yet yong.
And he sayde vnto Iether his eldest sonne, Up and slay them. But the ladde drue not his sworde: for he feared, because he was yet young.
And he said unto Jether his firstborn, Up, [and] slay them. But the youth drew not his sword: for he feared, because he [was] yet a youth.
He said to Jether his firstborn, Up, and kill them. But the youth didn't draw his sword; for he feared, because he was yet a youth.
And he saith to Jether his first-born, `Rise, slay them;' and the young man hath not drawn his sword, for he hath been afraid, for he `is' yet a youth.
And he said unto Jether his first-born, Up, and slay them. But the youth drew not his sword; for he feared, because he was yet a youth.
And he said unto Jether his first-born, Up, and slay them. But the youth drew not his sword; for he feared, because he was yet a youth.
Then he said to Jether, his oldest son, Up! Put them to death. But the boy did not take out his sword, fearing because he was still a boy.
He said to Jether his firstborn, "Get up, and kill them!" But the youth didn't draw his sword; for he was afraid, because he was yet a youth.
He ordered Jether his firstborn son,“Come on! Kill them!” But Jether was too afraid to draw his sword, because he was still young.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da sa Zebah og Zalmunna: "Reis deg selv og gå til angrep på oss, for som mannen er, slik er hans styrke." Og Gideon reiste seg og drepte Zebah og Zalmunna, og tok bort smykkene som var på kamelene deres.
22Da sa mennene i Israel til Gideon: "Vær du konge over oss, både du, og din sønn, og din sønns sønn også, for du har utfridd oss fra medianittenes hånd."
23Og Gideon sa til dem: "Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere; Herren skal herske over dere."
18Deretter sa han til Zebah og Zalmunna: "Hvilken type menn var de som dere drepte på Tabor?" De svarte: "Som du er, slik var de; hver enkelt liknet på kongens sønner."
19Og han sa: "De var mine brødre, sønnene av min mor; så sant Herren lever, hvis dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere."
27Så tok Gideon ti menn av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham; og fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, kunne han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.
14Og hans venn svarte og sa: Dette er ingenting annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joash, en mann av Israel; for i hans hånd har Gud gitt Midian og hele leiren.
15Og det var slik, da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, at han tilbad, og returnerte til Israels leir og sa: Stå opp; for Herren har gitt leiren til Midian i deres hånd.
10Zebah og Zalmunna var nå i Karkor med hærstyrken sin, omtrent femten tusen menn, alt som var igjen av østlandets hær; for det hadde falt hundre og tyve tusen menn som trakk sverd.
11Og Gideon gikk oppover veien til dem som bodde i teltene øst for Nobah og Jogbehah, og han angrep leiren; for den var trygg.
12Og da Zebah og Zalmunna flyktet, forfulgte han dem, fanget de to kongene av Midian, Zebah og Zalmunna, og overvant hele leiren.
13Og Gideon, sønn av Joash, kom tilbake fra slaget før solen var steget opp,
14og fanget en ung mann fra mennene i Sukot og spurte ham; han beskrev prinsene av Sukot for ham, og deres eldste, nemlig syttien menn.
7Da sa Gideon: "Derfor, når Herren har overgitt Zebah og Zalmunna i min hånd, vil jeg straffe dere med tornene fra ørkenen og tistler."
1Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, seg tidlig opp og leirla seg ved brønnen i Harod. Midianittene lå på nordsiden, ved Moreh-fjellet, i dalen.
2Og Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi Midianittene i deres hender, ellers kan Israel opphøye seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
3Gå derfor nå og kunngjør for folket, og si: Hvem som er redd og engstelig, la ham vende tilbake og dra tidlig bort fra Gileads høyden. Og det vendte tilbake tjue-to tusen, og det var ti tusen igjen.
4Og Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange; før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem der: de som jeg sier til deg: Denne skal gå med deg, den samme skal gå med deg; og den jeg sier til deg: Denne skal ikke gå med deg, den samme skal ikke gå.
3Gud har overgitt prinsene av Midian, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjort i forhold til dere? Deres sinne avtok mot ham da han sa dette.
4Og Gideon kom til Jordan og krysset det sammen med de tre hundre mennene som var med ham; de var utmattet, men fortsatte jakten.
11Og det kom en Herrens engel, og satte seg under en eik som var i Ofra, som tilhørte Joash Abiezriten; og hans sønn Gideon tresket hvete ved vinpressen for å skjule det for midianittene.
12Og Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du tapre kriger.
13Og Gideon sa til ham: Åh, min Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd oss? Og hvor er alle hans mirakler som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i hendene på midianittene.
14Og Herren så på ham og sa: Gå med denne din kraft, og du skal redde Israel fra midianittenes hånd; har jeg ikke sendt deg?
25Og det skjedde samme natten at Herren sa til ham: Ta din fars unge okse, den andre oksen som er syv år gammel, og riv ned Baals alter som din far har, og hogg ned treet som er ved det;
5Og han dro til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, sønnene av Jerubaal, som var sytti personer, på én gang; men Jotam, den yngste sønnen av Jerubaal, var den eneste som kom seg unna, for han hadde skjult seg.
20Og de tre gruppene blåste i trompetene, og brakk krukkene, og holdt lampene i venstre hånd, og trompetene i høyre hånd for å blåse: og de ropte: Herrens sverd, og Gideons.
10Menigheten sendte derfor tolv tusen av de tapreste menn og befalte dem: Gå og utrydd innbyggerne i Jabeshgilead med sverdet, inkludert kvinner og barn.
17(For min far kjempet for dere, og risikerte sitt liv, og fridde dere ut av hendene på midianerne.)
36Og Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
28Slik ble Midian underkuet foran Israels barn, slik at de ikke løftet hodet mer. Og landet var i ro i førti år i Gideons dager.
9Han sa til meg igjen: Stå over meg og drep meg, for jeg er i stor nød, fordi livet mitt ennå er i meg.
10Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter å ha blitt felt. Jeg tok kronen hans fra hodet hans og armbåndet fra armen hans, og har brakt dem hit til min herre.
54Da kalte han raskt på ungmannen som bar hans våpen, og sa til ham: Dra ditt sverd og drep meg, så de ikke sier om meg: En kvinne drepte ham. Og hans unge mann stakk ham gjennom, og han døde.
17Og han sa til dem: Se på meg, og gjør likens; og, se, når jeg kommer til kanten av leiren, skal det bli slik at, som jeg gjør, slik skal dere gjøre.
18Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, da blåser dere også i trompetene fra alle sider av leiren, og sier: Herrens sverd, og Gideons.
29Og de sa til hverandre: Hvem har gjort denne tingen? Og da de spurte og etterforsket, sa de: Gideon, sønn av Joash, har gjort dette.
25Og de tok to prinser fra Midianittene, Oreb og Zeeb; og de drepte Oreb ved klippen Oreb, og Zeeb drepte de ved vinpressen til Zeeb, og forfulgte Midian og brakte hodene til Oreb og Zeeb til Gideon på den annen side av Jordan.
9Og det skjedde samme natt, at Herren sa til ham: Stå opp, dra ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
7Og Herren sa til Gideon: Ved de tre hundre mennene som lappet, vil jeg frelse deg og overgi Midianittene i din hånd; la alle de andre gå hjem, hver mann til sin plass.
33Da ble alle midianittene og amalekittene og barna fra øst samlet, og de gikk over og leiret seg i Jesreeldalen.
33Og Saul sa til David: 'Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe med ham; for du er bare en gutt, og han er en kriger fra ungdomsalderen.'
32Og Gideon, sønn av Joash, døde i en god alder, og ble begravet i graven til Joash, sin far, i Ofra av Abiezritene.
27Og han sa til dem: "Slik sier Herren Gud av Israel: La hver mann sette sitt sverd ved sin side, og gå inn og ut fra port til port gjennom leiren, og drep hver mann sin bror, og hver mann sin venn, og hver mann sin nabo."
3Og da jeg så at dere ikke hjalp meg, tok jeg saken i egne hender og gikk mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd: hvorfor har dere da kommet opp til meg i dag for å krige mot meg?
13Når Herren din Gud har gitt den i dine hender, skal du slå ihjel hver mann i den med sverdet.
23Og Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.