2 Samuel 19:12
Dere er mine brødre, dere er min egen familie; hvorfor er dere da de siste som bringer kongen tilbake?
Dere er mine brødre, dere er min egen familie; hvorfor er dere da de siste som bringer kongen tilbake?
Dere er mine brødre, mitt bein og mitt kjøtt. Hvorfor skal dere da være de siste til å føre kongen tilbake?
Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til Judas eldste: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen tilbake til hans hus? Ordet fra hele Israel er allerede kommet til kongen om å føre ham hjem.»
Kong David sendte da bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til de eldste i Juda: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen hjem til hans hus? For ordet fra hele Israel er alt kommet til kongen, til hans hus.
Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Spør de eldste i Juda hvorfor de er de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus, nå som nyheten har nådd kongen?'
Dere er mine brødre, dere er mine ben og mitt kjød. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
Dere er mine brødre, mitt kjøtt og mitt blod. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
Kongen David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Snakk med de eldste i Juda og si: Hvorfor skulle dere være de siste til å hente kongen hjem, når det saken om hele Israel allerede er nådd fram til kongen?'
Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og bein. Hvorfor er dere da de siste til å føre kongen tilbake?
«Dere er mine brødre, min egen kropp; hvorfor da er dere de siste som bringer kongen tilbake?»
Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og bein. Hvorfor er dere da de siste til å føre kongen tilbake?
Kong David sendte beskjed til prestene Sadok og Abjatar og sa: "Snakk til de eldste i Juda og si: 'Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus, når alt Israel allerede har talt til kongen om å bringe ham tilbake?'
Then King David sent this message to Zadok and Abiathar, the priests: "Say to the elders of Judah, 'Why should you be the last to bring the king back to his house, when the talk of all Israel has reached the king at his house?'
Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Tal til de eldste i Juda og si: Hvorfor være de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus? Når det som hele Israel sier, har kommet til kongen, enda han er den dere er nærmest.'
I ere mine Brødre, mit Been og mit Kjød ere I; hvorfor ville I da være de sidste til at hente Kongen tilbage?
Ye are my brethren, ye are my bones and my flesh: wherefore then are ye the last to bring back the king?
Dere er mine brødre, dere er mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
You are my brethren, you are my bones and my flesh; why then are you the last to bring back the king?
Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og mitt blod. Hvorfor er dere da de siste til å få kongen tilbake?
Dere er mine brødre, mitt ben og mitt kjøtt er dere, og hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake?
Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og blod. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
Dere er mine brødre, mitt eget kjøtt og blod; hvorfor er dere de siste til å gjeninnsette kongen?
Ye are my brethren,{H251} ye are my bone{H6106} and my flesh:{H1320} wherefore then are ye the last{H314} to bring back{H7725} the king?{H4428}
Ye are my brethren{H251}, ye are my bones{H6106} and my flesh{H1320}: wherefore then are ye the last{H314} to bring back{H7725}{(H8687)} the king{H4428}?
ye are my brethren, my bone, and my flesh. Wherfore wyl ye then be the last to brynge the kynge agayne?
Ye are my brethren: my bones and my flesh are ye: wherefore then are ye the last that bring the King againe?
Ye are my brethren, my bones, and my fleshe: Wherfore then are ye the last that bryng the king againe?
Ye [are] my brethren, ye [are] my bones and my flesh: wherefore then are ye the last to bring back the king?
You are my brothers, you are my bone and my flesh: why then are you the last to bring back the king?
my brethren ye `are', my bone and my flesh ye `are', and why are ye last to bring back the king?
Ye are my brethren, ye are my bone and my flesh: wherefore then are ye the last to bring back the king?
Ye are my brethren, ye are my bone and my flesh: wherefore then are ye the last to bring back the king?
You are my brothers, my bone and my flesh; why are you the last to get the king back again?
You are my brothers, you are my bone and my flesh. Why then are you the last to bring back the king?'
You are my brothers– my very own flesh and blood! Why should you delay any further in bringing the king back?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Og hele folket stridte i alle Israels stammer, og sa: "Kongen reddet oss fra fiendene våre, og han fridde oss fra filistrene; men nå har han flyktet ut av landet for Absalom."
10 Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i strid. Nå, hvorfor sier dere ikke noe om å bringe kongen tilbake?
11 Og kong David sendte bud til prestene Zadok og Abjatar og sa: "Tal til de eldre i Juda og si: Hvorfor har dere ventet så lenge med å bringe kongen tilbake til sitt hus? For hele Israel er enige; kongen er nå tilbake i sitt hus."
13 Og si til Amasa: Er ikke du av mitt kjød? Måtte Gud gjøre så med meg, og mer også, om du ikke alltid blir hærfører foran meg i stedet for Joab.
1 Da samlet hele Israel seg til David i Hebron og sa: Se, vi er dine familiemedlemmer.
2 Og videre, i tidligere tider, selv da Saul var konge, var det du som ledet inn og ut for Israel; og Herren din Gud sa til deg: Du skal føre mitt folk Israel, og du skal være konge over dem.
1 Alle stammene i Israel kom til David i Hebron og sa: Se, vi er din egen.
2 Også tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som ledet Israel. Herren sa til deg: Du skal være leder for mitt folk Israel.
19 Da sa kongen til Ittai Gittitten: Hvorfor følger du med oss? Gå tilbake til din plass og bli hos kongen, for du er en fremmed og også en eksilant.
20 Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
17 Og David gikk ut for å møte dem, og svarte dem: "Hvis dere er kommet i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være knyttet til dere; men hvis dere er kommet for å forråde meg til mine fiender, siden det ikke er noe ondt i mine hender, må vår fedres Gud se det og refse det."
41 Og se, alle Israels menn kom til kongen og sa til kongen: "Hvorfor har våre brødre, Juda menn, stjålet deg bort og brakt kongen og hans husstand, og hele Davids menn med ham, over Jordan?"
42 Og alle Juda menn svarte Israels menn: "Fordi kongen er nær familie til oss; hvorfor skulle dere være sinte over denne saken? Har vi spist noe av kongens kostnader? Eller har han gitt oss noen gave?"
43 Og alle Israels menn kom til kongen og sa til kongen: "Hvorfor har våre brødre, Juda menn, stjålet deg bort, og brakt kongen, og hans husstand, og hele Davids menn med ham, over Jordan?"
35 Og har du ikke med deg Zadok og Abjatar prestene? Dere skal fortelle alt dere hører fra kongens hus til Zadok og Abjatar prestene.
36 Se, de har med seg sine to sønner, Ahimaaz, Zadoks sønn, og Jonatan, Abjatar's sønn; bruk dem til å sende meg beskjeder om alt dere kan høre.
15 Og David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke vernet landets konge? For en av folket kom inn for å ødelegge din herre, kongen.
20 Og du, min herre, konge, ser at hele Israel venter på deg, fordi du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter deg.
27 Kongen sa også til prestene Zadok: Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og dere to sønner med dere, Ahimaaz din sønn, og Jonatan sønn av Abjatar.
23 Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."
27 Er dette noe min herre kongen har gjort, men ikke informert din tjener om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
26 Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortsette å svinge for alltid? Vet du ikke at dette vil føre til bitterhet til slutt? Hvor lenge skal det gå før du ber folket om å slutte å følge sine brødre?
17 Og Abner diskuterte med Israels eldste, og sa: Dere har tidligere søkt etter David for å bli konge over dere.
18 Gjør det nå, for Herren har talt om David, og sagt: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd, og fra hånden til alle deres fiender.
8 David sa til Ahimelech: «Har du ikke et spyd eller et sverd? Jeg har ikke med meg mitt sverd eller våpnene mine, fordi kongens sak krevde hast.»
11 Hør derfor på meg, og sett fangene fri igjen, som dere har tatt fra deres brødre; for Herrens sterke vrede hviler over dere.
9 Og Joab sa til Amasa: Er du ved god helse, min bror? Joab tok Amasa i skjegget med høyre hånd og kysset ham.
13 David spurte den unge mannen som fortalte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.
17 Og Absalom sa til Hushai: Er dette hvordan du viser vennlighet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?
28 Eliab, hans eldste bror, hørte hva han sa til mennene, og ble sint på David. Han sa: 'Hvorfor kom du hit? Hvem passer sauene dine? Jeg vet at du er stolt og har dårlige intensjoner; du er bare her for å se på striden.'
7 Og David sa til Abiathar, presten, Ahimelek sin sønn: "Jeg ber deg, bring meg efoden hit." Og Abiathar brakte efoden til David.
21 Og kongen sa til Joab: "Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom hjem igjen."
32 Og kong David sa: Kall på presten Zadok, og profeten Nathan, og Benaiah, sønn av Jehojada. Og de kom foran kongen.
15 Og David sa til ham: "Kan du føre meg ned til denne troppen?" Og han sa: "Svor til meg ved Gud, at du ikke vil drepe meg eller levere meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne troppen."
4 Så sa kongen til Amasa: Samle meg mennene fra Juda innen tre dager, og vær her til stede.
22 Og David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Zeruiah, at dere skulle være imot meg denne dagen? Skal noen dødsettes denne dagen i Israel? For vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?"
8 Dere har konspirert mot meg, og ingen av dere forteller meg at min sønn har inngått en pakt med sønnen til Jesse, og ingen viser medfølelse for meg, eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener mot meg, så han ligger i bakhold, som i dag?
5 Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: "Du har gjort dine tjenere skamfulle i dag, de som har reddet livet ditt og livene til dine sønner og døtre, samt livene til dine koner og medhustruer.
19 Og han sa: "De var mine brødre, sønnene av min mor; så sant Herren lever, hvis dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere."
24 Da kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du sendt ham bort, og han er helt borte?
28 For hele min fars hus var som døde menn foran min herre kongen; likevel har du satt din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å gråte mer til kongen?
12 og sa til dem: Dere er lederne for fedrene til levittene; helliggjør dere selv, så dere kan bringe HERRENs, Israels Guds, ark til det stedet jeg har forberedt for den.
15 Han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel hadde vendt seg mot meg for at jeg skulle regjere; men nå har kongeriket blitt snudd og blitt min brors: for det var hans fra Herren.
5 Du vet også hva Joab, sønn av Zeruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether; han drepte dem og utøste krigens blod under fred. Han bar blodet fra krigen på sitt belte og i skoene sine.
15 Så kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
7 Derfor, reis deg, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: For jeg sverger ved HERREN, dersom du ikke går ut, vil ingen bli igjen med deg i natt; og det vil bli verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom til nå.
26 Da sa Absalom: "Hvis ikke, så ber jeg deg, la min bror Amnon gå med oss." Og kongen sa til ham: "Hvorfor kan han ikke følge med deg?"
18 Og ta med ti oster til kapteinen for deres tusen, og se hvordan det går med brødrene dine, og ta med en melding fra dem.
12 Da ventet Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.