2 Samuel 15:19
Da sa kongen til Ittai Gittitten: Hvorfor følger du med oss? Gå tilbake til din plass og bli hos kongen, for du er en fremmed og også en eksilant.
Da sa kongen til Ittai Gittitten: Hvorfor følger du med oss? Gå tilbake til din plass og bli hos kongen, for du er en fremmed og også en eksilant.
Da sa kongen til Ittaj, gittitten: Hvorfor vil også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og også en landflyktig.
Kongen sa til Itaj gittitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending, og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»
Kongen sa til Ittai, gittitten: «Hvorfor skal også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»
Kongen sa til Ittai, gattitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og dessuten i eksil fra ditt hjemland.»
Da sa kongen til Itthai, gittitten: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og er også i eksil fra ditt sted.
Kongen sa til Ittai, gattitten: 'Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed, og du har også dratt hit fra hjemlandet.'
Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor vil også du bli med oss? Vend tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i eksil fra ditt eget sted.'
Kongen sa til Ittai fra Gat: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i landflyktighet.
Da sa kongen til Ittai gittitten: «Hvorfor følger du oss? Vend tilbake til ditt hjem og bli hos meg, for du er både en fremmed og en flyktning.»
Kongen sa til Ittai fra Gat: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i landflyktighet.
Kongen sa til Ittai fra Gat: «Hvorfor følger du også oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i utlendighet borte fra ditt hjemland.
The king said to Ittai the Gittite, 'Why should you go with us too? Go back and stay with the new king, for you are a foreigner and an exile from your homeland.'
Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor går du med oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen. Du er en utlending og i eksil fra ditt hjem.
Og Kongen sagde til Ithai, den Githiter: Hvorfor gaaer ogsaa du med os? vend tilbage og bliv hos Kongen, thi du er fremmed, og du vandrer ogsaa herfra til dit Sted.
Then said the king to Ittai the Gittite, Wherefore goest thou also with us? return to thy place, and abide with the king: for thou art a stranger, and also an exile.
Så sa kongen til Ittai, gittitten: Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli med kongen igjen, for du er en fremmed og dessuten en flyktning.
Then the king said to Ittai the Gittite, Why are you also going with us? Return to your place, and stay with the king: for you are a stranger and also an exile.
Så sa kongen til Ittai fra Gat: Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending, og også i eksil; vend tilbake til ditt eget sted.
Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor drar du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i eksil fra ditt sted.
Kongen sa da til Ittai fra Gat: "Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og i landflyktighet, vend tilbake til ditt sted."
Da sa kongen til Ittai fra Gat: Hvorfor kommer du med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en mann fra et annet land langt fra ditt fødeland.
Then said{H559} the king{H4428} to Ittai{H863} the Gittite,{H1663} Wherefore goest{H3212} thou also with us? return,{H7725} and abide{H3427} with the king:{H4428} for thou art a foreigner,{H5237} and also an exile;{H1540} [return] to thine own place.{H4725}
Then said{H559}{(H8799)} the king{H4428} to Ittai{H863} the Gittite{H1663}, Wherefore goest{H3212}{(H8799)} thou also with us? return{H7725}{(H8798)} to thy place{H4725}, and abide{H3427}{(H8798)} with the king{H4428}: for thou art a stranger{H5237}, and also an exile{H1540}{(H8802)}.
And the kynge sayde vnto Ithai ye Gethite: Why goest thou also with vs? Turne backe, and byde with the kynge, for thou art a straunger: get the hence agayne vnto thy place.
Then sayde the King to Ittai the Gittite, Wherefore commest thou also with vs? Returne aud abide with the King, for thou art a stranger: depart thou therefore to thy place.
Then sayde the king to Ithai the Gethite: Wherfore commest thou with vs? Returne, and abyde with the king, for thou art a straunger, depart therfore to thy place.
Then said the king to Ittai the Gittite, Wherefore goest thou also with us? return to thy place, and abide with the king: for thou [art] a stranger, and also an exile.
Then said the king to Ittai the Gittite, Why go you also with us? return, and abide with the king: for you are a foreigner, and also an exile; [return] to your own place.
And the king saith unto Ittai the Gittite, `Why dost thou go -- thou also -- with us? turn back -- and abide with the king, for thou `art' a stranger, and also an exile thou -- to thy place.
Then said the king to Ittai the Gittite, Wherefore goest thou also with us? return, and abide with the king: for thou art a foreigner, and also an exile; `return' to thine own place.
Then said the king to Ittai the Gittite, Wherefore goest thou also with us? return, and abide with the king: for thou art a foreigner, and also an exile; [return] to thine own place.
Then the king said to Ittai the Gittite, Why are you coming with us? go back and keep with the king: for you are a man of another country, you are far from the land of your birth.
Then the king said to Ittai the Gittite, "Why do you also go with us? Return, and stay with the king; for you are a foreigner, and also an exile. Return to your own place.
Then the king said to Ittai the Gittite,“Why should you come with us? Go back and stay with the new king, for you are a foreigner and an exile from your own country.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
21 Og Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, vil jeg helt sikkert være der hvor min herre kongen er, enten det er i død eller liv, der vil også din tjener være.
22 Og David sa til Ittai: Gå og dra over. Og Ittai Gittitten dro over, og alle hans menn, og alle de små som var med ham.
23 Og hele landet gråt høyt, mens alt folket dro over; kongen krysset bekken Kidron, og alt folket gikk videre mot ørkenen.
17 Og kongen dro ut, og hele hans husstand fulgte ham. Kongen lot ti kvinner, som var konkubiner, bli tilbake for å ta vare på huset.
18 Og kongen dro ut, og alt folket fulgte ham; de stoppet på et sted langt borte.
2 Og David sendte ut en tredjedel av folket under Joab, en tredjedel under Abishai, sønn av Zeruiah, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai, gittiten. Og kongen sa til folket: "Jeg vil absolutt gå ut med dere selv også."
3 Men folket svarte: "Du skal ikke gå ut, for hvis vi flykter, vil de ikke bry seg om oss; og selv om halvparten dør, vil de ikke bry seg om oss: men du er mer verdifull enn ti tusen av oss: derfor er det bedre at du hjelper oss fra byen."
13 Og kvinnen sa: "Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For kongen taler som en som er skyldig, fordi han ikke henter hjem dem som er bannlyst."
25 Og han svarte: "Min herre, O konge, min tjener sviktet meg; for din tjener sa: Jeg vil sadle et esel slik at jeg kan ri på det og gå til kongen; fordi din tjener er lam."
7 Derfor, reis deg, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: For jeg sverger ved HERREN, dersom du ikke går ut, vil ingen bli igjen med deg i natt; og det vil bli verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom til nå.
8 Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. De forklarte til folket: "Se, kongen sitter ved porten." Og hele folket samlet seg foran kongen; for Israel hadde flyktet hver til sine telt.
9 Og hele folket stridte i alle Israels stammer, og sa: "Kongen reddet oss fra fiendene våre, og han fridde oss fra filistrene; men nå har han flyktet ut av landet for Absalom."
10 Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i strid. Nå, hvorfor sier dere ikke noe om å bringe kongen tilbake?
11 Og kong David sendte bud til prestene Zadok og Abjatar og sa: "Tal til de eldre i Juda og si: Hvorfor har dere ventet så lenge med å bringe kongen tilbake til sitt hus? For hele Israel er enige; kongen er nå tilbake i sitt hus."
12 Dere er mine brødre, dere er min egen familie; hvorfor er dere da de siste som bringer kongen tilbake?
17 Og Absalom sa til Hushai: Er dette hvordan du viser vennlighet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?
27 Kongen sa også til prestene Zadok: Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og dere to sønner med dere, Ahimaaz din sønn, og Jonatan sønn av Abjatar.
28 Se, jeg vil bli værende i sletten i ørkenen, inntil dere sender ord til meg for å gi meg beskjed.
33 David sa til ham: Hvis du går videre med meg, vil du bli en byrde for meg:
34 Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, o konge; som jeg har vært din fars tjener hittil, så vil jeg nå også være din tjener: da kan du hjelpe meg med å motvirke Ahitofels råd.
35 Og har du ikke med deg Zadok og Abjatar prestene? Dere skal fortelle alt dere hører fra kongens hus til Zadok og Abjatar prestene.
15 Så kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
7 Derfor, nå, vend tilbake og gå i fred, så de filistiske høvdingene ikke blir opprørt.
8 Og David sa til Akish: Hva har jeg gjort? Hva har du funnet i din tjener så lenge jeg har vært med deg, at jeg ikke kan kjempe mot fiendene til min herre, kongen?
19 Derfor ber jeg deg, la min herre kongen høre ordene fra sin tjener. Hvis Herren har reist deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, så forbannet være de for Herren, for de har drevet meg bort fra min arv og sagt: Gå, tjen andre guder.
36 Din tjener vil gå en liten vei over Jordan med kongen; og hvorfor skulle kongen belønne meg for dette?
37 La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved graven til min far og min mor. Men se, din tjener Chimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som virker godt for deg.
38 Og kongen svarte: "Chimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre med ham hva som er godt for deg; og alt hva du måtte kreve av meg, det skal jeg gjøre for deg."
39 Og hele folket gikk over Jordan. Og da kongen var kommet over, kysset kongen Barzillai og velsignet ham; og han vendte tilbake til sitt sted.
40 Så gikk kongen videre til Gilgal, og Chimham gikk med ham; og hele Juda folk førte kongen, og halvparten av folket i Israel.
33 Og kongen sa til Barzillai: "Kom du over med meg, så vil jeg gi deg mat i Jerusalem."
34 Og Barzillai sa til kongen: "Hvor lenge har jeg å leve, at jeg kan gå opp med kongen til Jerusalem?"
9 Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
19 Og han sa til kongen: "La ikke min herre tilregne meg misgjerninger, og glem ikke det onde jeg har gjort din tjener den dagen din herre kongen dro ut fra Jerusalem; la ikke kongen ta det til sitt hjerte."
36 Og kongen sendte og kalte på Sjemi, og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem, og bo der, og gå ikke derfra noe sted.
30 Og kongen sa til ham: "Tre til side og stå her." Og han trådte til side og stod stille.
16 Så da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hvilken del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn: til teltene deres, Israel! Se nå til deres eget hus, David. Så dro Israel til teltene sine.
22 Og David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Zeruiah, at dere skulle være imot meg denne dagen? Skal noen dødsettes denne dagen i Israel? For vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?"
5 Og David sa til Akish: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la dem gi meg et sted i en by i landet, så jeg kan bo der; for hvorfor skulle din tjener bo i den kongelige byen sammen med deg?
29 Og kongen sa til ham: "Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Ziba skal dele landet."
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, og la oss flykte; for dersom vi blir værende, vil vi ikke unnslippe Absalom. Vær raske med å dra, ellers kan han overrumple oss og påføre oss skade, og slå byen med sverdet.
15 Og kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hvahelst min herre kongen befaler.
26 Og til Abjatar, presten, sa kongen: Dra til Anatot, til ditt eiendom; for du er verdig å dø, men jeg vil ikke sette deg i døden denne gangen, fordi du bar Herrens Guds ark for min far David, og fordi du har blitt plaget i alt min far har vært plaget.
5 Profeten Gad sa til David: 'Bli ikke i hulen; dra bort og gå til Juda.' Da forlot David stedet og kom til skogen ved Hareth.
39 Og da kongen passerte, ropte han til kongen: Og han sa: Din tjener dro ut midt i slaget; og se, en mann vred seg bort og førte en mann til meg og sa: Behold denne mannen: hvis han på noen måte skulle forsvinne, skal ditt liv være for hans liv, eller ellers skal du betale et talent av sølv.
3 Og David spurte ham: Hvem er du? Mannen svarte: Jeg har unnsluppet fra leiren til Israel.
19 Og igjen, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjenestegjøre for hans sønn? Som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være i ditt nærvær.
16 Og da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, sa folket til kongen: Hva har vi å gjøre med David? Vi mener ikke å bli styrt av Isais sønn. Hver mann til sine telt, O Israel; nå kan du se etter din egen husstand, David. Så dro hele Israel til sine telt.
19 Og når du har vært borte i tre dager, skal du dra raskt ned, komme til stedet hvor du gjemte deg da det skjedde, og bli ved steinen Ezel.