Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, og la oss flykte; for dersom vi blir værende, vil vi ikke unnslippe Absalom. Vær raske med å dra, ellers kan han overrumple oss og påføre oss skade, og slå byen med sverdet.
Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.
Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte! For vi slipper ikke unna for Absalom. Skynd dere å dra, ellers skynder han seg og innhenter oss, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.»
David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Stå opp, la oss flykte, ellers vil vi ikke kunne unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han snart nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.»
Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, for han kan raskt ta oss igjen, bringe ulykke over oss, og slå byen med sverdets egg.
David sa til sine tjenere i Jerusalem: 'Reis dere, la oss flykte, ellers vil vi ikke slippe unna Absalom. Skynd dere, så han ikke kommer raskt og overfaller oss, og slår byen med sverd.'
Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: 'Kom, la oss flykte, for vi har ingen mulighet til å unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han raskt nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverd.'
David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke raskt overmanner oss og fører ulykke over oss og slår byen med sverdets egg.
Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte, for ellers vil vi ikke unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, slik at han ikke plutselig innhenter oss, bringer skade over oss og rammer byen med sverdet.»
David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke raskt overmanner oss og fører ulykke over oss og slår byen med sverdets egg.
Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere og la oss flykte! Ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, så han ikke tar oss igjen, kaster ulykke over oss og slår byen med sverdet.»
David said to all his servants who were with him in Jerusalem, 'Arise, let us flee, or there will be no escape for us from Absalom. Hurry and leave, or he will quickly overtake us, bring disaster upon us, and strike the city with the edge of the sword.'
David sa til alle sine tjenere i Jerusalem: 'Skynd dere, la oss flykte, ellers vil ingen av oss unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers kommer han raskt og tar oss igjen og bringer ondskap over oss, og han vil ødelegge byen med sverd.'
Da sagde David til alle sine Tjenere, som vare hos ham i Jerusalem: Staaer op og lader os flye, thi der skal (ellers) ikke være Redning for os fra Absaloms Ansigt; skynder eder at gaae, at han ikke skal skynde sig og naae os, og paaføre os Ulykke og slaae Staden med skarpe Sværd.
And David said unto all his servants that were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for we shall not else escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us suddenly, and bring evil upon us, and smite the city with the edge of the sword.
Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, ellers kan han plutselig overfalle oss, føre ulykke over oss og ødelegge byen med sverd.
And David said to all his servants that were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for we shall not escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us suddenly, and bring evil upon us, and strike the city with the edge of the sword.
David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Reis opp, la oss flykte! Ellers skal ingen av oss unnslippe fra Absalom. Skynd dere å dra, for at han ikke skal komme raskt over oss og føre ondskap over oss, og slå byen med sverd.
Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: 'Reis dere, la oss flykte, ellers er det ingen flukt mulig fra Absalom; vær raske å dra, så ikke han skynder seg og tar oss igjen, og gjør vondt mot oss, og slår byen med sverd.'
David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: "Reis dere, la oss flykte, ellers slipper ingen av oss unna Absalom. Skynd dere å dra, for han kan haste seg hit og føre ulykke over oss og slå byen med sverd."
Da sa David til alle sine tjenere i Jerusalem: Kom, la oss flykte, ellers vil ingen av oss unnslippe Absalom. Skynd dere, ellers vil han snart fange oss og føre ondt over oss og legge byen under sverd.
And David said unto all his servants that were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for else none of us shall escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us quickly, and bring down evil upon us, and smite the city with the edge of the sword.
Dauid sayde vnto all his seruauntes that were with him at Ierusalem: Vp, let vs fle, for here shall be no escapynge for vs before Absalom. Make haist that we maye be goynge, lest he ouertake vs and catch vs, and dryue some mysfortune vpon vs, and smyte the cyte with the edge of the swerde.
Then Dauid sayd vnto all his seruants that were with him at Ierusalem, Vp, and let vs flee: for we shall not escape from Absalom: make speede to depart, lest he come suddenly and take vs, and bring euill vpon vs, and smite the citie with the edge of the sworde.
And Dauid said vnto all his seruautes that were with him at Hierusalem: Up, that we may flee, for we shall not els escape from Absalom: Make speede to departe, lest he come sodenly & catche vs, and bring euyll vpon vs, and smyte the citie with the edge of the sworde.
And David said unto all his servants that [were] with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for we shall not [else] escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us suddenly, and bring evil upon us, and smite the city with the edge of the sword.
David said to all his servants who were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for else none of us shall escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us quickly, and bring down evil on us, and strike the city with the edge of the sword.
And David saith to all his servants who `are' with him in Jerusalem, `Rise, and we flee, for we have no escape from the face of Absalom; haste to go, lest he hasten, and have overtaken us, and forced on us evil, and smitten the city by the mouth of the sword.'
And David said unto all his servants that were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for else none of us shall escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us quickly, and bring down evil upon us, and smite the city with the edge of the sword.
And David said unto all his servants that were with him at Jerusalem, Arise, and let us flee; for else none of us shall escape from Absalom: make speed to depart, lest he overtake us quickly, and bring down evil upon us, and smite the city with the edge of the sword.
And David said to all his servants who were with him at Jerusalem, Come, let us go in flight, or not one of us will be safe from Absalom: let us go without loss of time, or he will overtake us quickly and send evil on us, and put the town to the sword.
David said to all his servants who were with him at Jerusalem, "Arise, and let us flee; for else none of us shall escape from Absalom. Make speed to depart, lest he overtake us quickly, and bring down evil on us, and strike the city with the edge of the sword."
So David said to all his servants who were with him in Jerusalem,“Come on! Let’s escape! Otherwise no one will be delivered from Absalom! Go immediately, or else he will quickly overtake us and bring disaster on us and kill the city’s residents with the sword.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hvahelst min herre kongen befaler.
13Og det kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter er helt bak Absalom.
6Og David sa til Abishai: Nå vil Sheba, sønnen av Bichri, påføre oss mer skade enn Absalom gjorde; ta med deg din herres tjenere og forfølg ham, så han ikke slipper unna.
16Send derfor raskt, og si til David: Overnatt ikke denne natten i slettene i ørkenen, men kom deg raskt over; ellers vil kongen bli fortært, og alt folket som er med ham.
27Men Absalom insisterte på at han skulle la Amnon og alle kongens sønner gå med seg.
28Nå hadde Absalom befalt sine tjenere og sagt: "Vær oppmerksomme på når Amnons hjerte er lystig av vin, og når jeg sier til dere: 'Slå Amnon!', skal dere drepe ham; vær modige og sterke!"
29Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da stod alle kongens sønner opp, og hver mann svarte på mulen sin og flyktet.
30Og det skjedde mens de var på vei tilbake, at budskapet kom til David og sa: "Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ingen igjen av dem."
7Derfor, reis deg, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: For jeg sverger ved HERREN, dersom du ikke går ut, vil ingen bli igjen med deg i natt; og det vil bli verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom til nå.
8Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. De forklarte til folket: "Se, kongen sitter ved porten." Og hele folket samlet seg foran kongen; for Israel hadde flyktet hver til sine telt.
9Og hele folket stridte i alle Israels stammer, og sa: "Kongen reddet oss fra fiendene våre, og han fridde oss fra filistrene; men nå har han flyktet ut av landet for Absalom."
10Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i strid. Nå, hvorfor sier dere ikke noe om å bringe kongen tilbake?
1Og David sa i sitt hjerte: Jeg vil nå en dag omkomme ved Sauls hånd; det er ikke bedre for meg enn å flykte raskt til filistrenes land; da vil Saul miste motet til ikke å lete etter meg mer på noen av Israels kyster, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
34Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom mange folk langs veien bak åsen.
24Så kom David til Mahanaim. Og Absalom krysset over Jordan, han og alle mennene i Israel med ham.
2Og David sendte ut en tredjedel av folket under Joab, en tredjedel under Abishai, sønn av Zeruiah, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai, gittiten. Og kongen sa til folket: "Jeg vil absolutt gå ut med dere selv også."
3Men folket svarte: "Du skal ikke gå ut, for hvis vi flykter, vil de ikke bry seg om oss; og selv om halvparten dør, vil de ikke bry seg om oss: men du er mer verdifull enn ti tusen av oss: derfor er det bedre at du hjelper oss fra byen."
9Se, han er skjult nå i en grotte eller et annet sted; og det vil skje når noen blant dem blir overvunnet tidlig, at den som hører det vil si: Det er et slakt blant folket som følger Absalom.
1Videre sa Ahitofel til Absalom: La meg nå velge ut tolv tusen menn, så skal jeg reise meg og forfølge David denne natten.
2Og jeg vil komme over ham mens han er trett og utmattet, og gjøre ham redd; da skal folket som er med ham flykte, og jeg vil bare slå kongen.
1David forlot derfor dette stedet og rømte til hulen i Adullam. Da brødrene hans og hele familien hans fikk høre det, kom de ned til ham dit.
3Og folket snek seg den dagen stille tilbake inn i byen, akkurat som folk som skammer seg når de trekker seg tilbake fra kamp.
13Videre, hvis han har søkt tilflukt i en by, skal hele Israel ta med rep til byen, og vi vil dra den inn i elven, til ikke en eneste stein er igjen.
13Så sto David og mennene hans, som var omtrent seks hundre, opp og dro bort fra Keilah, og de flyktet dit de kunne komme unna. Og det ble rapportert til Saul at David hadde sluppet unna; derfor ga han opp å dra ut.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: Hvor er Ahimaaz og Jonathan? Og kvinnen sa til dem: De har krysset over bekken. Og da de hadde lett og ikke kunne finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21Etter at de var dratt bort, kom de opp fra brønnen og gikk og fortalte kong David, og sa til ham: Stå opp og krysse vannet raskt; for slik har Ahitofel rådlagt mot deg.
22Da reiste David seg, og alt folket som var med ham, og de krysset over Jordan; ved morgenlyset var det ikke én av dem som ikke var krysset over Jordan.
34Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, o konge; som jeg har vært din fars tjener hittil, så vil jeg nå også være din tjener: da kan du hjelpe meg med å motvirke Ahitofels råd.
20Og en av sønnene til Ahimelek, som het Abiathar, unnslapp, og flyktet etter David.
30David gikk oppover til Oljeberget, og gråt mens han gikk; han hadde hodet dekket, og han gikk barfot. De som var med ham, dekket hodene sine, og gråt mens de gikk opp.
31Og en sa til David: Ahitofel er blant konspiratorene med Absalom. Og David sa: O Herre, jeg ber deg, snu Ahitofels råd til galskap.
11Og med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem; de hadde fått invitasjon, og de visste ikke hva som foregikk.
15Og Absalom, og alt folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahithophel var med ham.
13Og David sa til mennene sine: La hver mann binde på sitt sverd. Og de bandt på sitt sverd; og David bandt også på sitt sverd; og omtrent fire hundre menn dro opp etter David, men to hundre ble igjen ved bagasjen.
3Og Davids menn sa til ham: Se, vi er redde for hva som kommer her i Juda; hvor mye mer vil det være dersom vi drar til Keilah og møter filisternes hærer?
10Og David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akish, kongen av Gath.
24Og Absalom kom til kongen og sa: "Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, jeg ber deg, og hans tjenere gå med din tjener."
25Og kongen sa til Absalom: "Nei, min sønn, la ikke alle gå nå; ellers ville vi bli en byrde for deg." Og han presset ham; men han ville ikke gå, men velsignet ham.
5Og kongen befalte Joab, Abishai og Ittai, og sa: "Vær snill mot gutten Absalom på mine vegne."
30Derfor sa han til sine tjenere: "Se, Joabs mark ligger ved min, og han har byggere der; gå og sett den i brann." Absaloms tjenere satte marken i brann.
31Da sto Joab opp og kom til Absalom, til huset hans, og sa til ham: "Hvorfor har dine tjenere satt marken min i brann?"
32Og Absalom svarte Joab: "Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor har jeg reist fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å ha blitt der; nå la meg se kongens ansikt, og hvis det er noe galt med meg, la ham drepe meg."
23Så reiste Joab seg og dro til Geshur og førte Absalom til Jerusalem.
24Og kongen sa: "La ham vende tilbake til sitt eget hus, og la ham ikke se mitt ansikt." Så Absalom returnerte til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
5Og jeg, sammen med alle folket som er med meg, vil nærme oss byen; når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
14Så gikk Joab og folket som var med ham frem mot syrerne til kamp; og de flyktet for ham.
2Og Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved porten; og når noen kom med en sak for kongen, kalte Absalom på dem og spurte: Hvilken by kommer du fra? Og han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
37Men Absalom flyktet og gikk til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur. Og David sørget dypt for sin sønn dag etter dag.
15Og ti unge menn som bar Joabs rustning, omringet Absalom og drepte ham.
26Og Saul gikk på denne siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden av fjellet; og David skyndte seg å komme seg unna for å unngå Saul; for Saul og mennene hans omringet David og mennene hans for å ta dem.