Josva 8:5

Norsk King James

Og jeg, sammen med alle folket som er med meg, vil nærme oss byen; når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 7:5 : 5 Og mennene i Ai angrep omtrent trettiseks av dem; de forfulgte dem fra porten og helt til Shebarim, og slo dem i nedstigningen. Da smeltet hjertene til folket, og de ble som vann.
  • Dom 20:31-33 : 31 Og Benjamin gikk ut mot folket, og ble lokket bort fra byen; og de begynte å slå ned folket og drepte, som før, på veiene, den som gikk opp til Guds hus, og den andre til Gibeah i markene, om tretti menn av Israel. 32 Og Benjaminittene sa: De er slått foran oss, som i den første kampen. Men Israels barn sa: La oss flykte, og lokke dem bort fra byen til veiene. 33 Og alle Israels menn reiste seg fra sine plasser og stilte seg opp ved Baaltamar; og liers i venting av Israel kom frem fra sine skjul, selv fra engene ved Gibeah.
  • Matt 10:16 : 16 Se, jeg sender dere ut som sauer blant ulver: vær derfor kloke som slanger, og uskyldige som duer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jos 8:6-7
    2 vers
    92%

    6(De vil komme ut etter oss) til vi har fått dem bort fra byen; for de vil si: De flykter for oss, som første gang; derfor vil vi flykte for dem.

    7Da skal dere reise dere fra bakholdet og ta byen; for Herren deres Gud vil gi den i deres hånd.

  • 77%

    11Og alt folket, selv soldatene som var sammen med ham, dro opp og nærmet seg byen. De leiret seg nord for Ai; det var en dal mellom dem og byen.

    12Og han tok omtrent fem tusen menn og plasserte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen.

    13Når de hadde plassert folket, hele hæren som var nord for byen, og de som lå i bakhold på vestsiden, gikk Joshua den natten ned i dalen.

    14Og det skjedde, da kongen av Ai så det, at de skyndte seg å stå opp tidlig; byens menn gikk ut mot Israel for å kjempe, han og hele hans folk, foran sletten; men han forsto ikke at det var et bakhold mot ham bak byen.

    15Og Joshua og hele Israel lot som de var blitt beseiret foran dem, og flyktet ut i ørkenen.

    16Og alle folket som var i Ai ble samlet for å forfølge dem; de forfulgte Joshua og ble trukket bort fra byen.

    17Det var ikke en mann igjen i Ai eller Betel som ikke gikk ut etter Israel; de lot byen stå åpen og forfulgte Israel.

  • 32Og Benjaminittene sa: De er slått foran oss, som i den første kampen. Men Israels barn sa: La oss flykte, og lokke dem bort fra byen til veiene.

  • 4Og han befalte dem og sa: Se, dere skal ligge i bakhold mot byen: gå ikke så langt fra byen, men vær klar alle sammen.

  • 75%

    8Da sa Jonathan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss selv for dem."

    9Hvis de sier til oss: "Vent til vi kommer til dere," da skal vi stå stille på vårt sted og ikke gå opp til dem.

    10Men hvis de sier: "Kom opp til oss," da skal vi gå opp; for Herren har overgitt dem i vår hånd, og dette skal være et tegn for oss."

  • 13Og Joab trådte nærmere, sammen med folket som var med ham, til kampen mot syrerne; og de flyktet foran ham.

  • 13Vær modige, og la oss handle tappert for vårt folk og for byene i vår Gud; og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.

    14Så gikk Joab og folket som var med ham frem mot syrerne til kamp; og de flyktet for ham.

  • 17Men vi selv vil gå bevæpnet foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted: og våre små skal bo i de befestede byene på grunn av innbyggerne i landet.

  • 12Og det skjedde at når jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder dere vender tilbake til oss, vil de angripe dere.

  • 3Men folket svarte: "Du skal ikke gå ut, for hvis vi flykter, vil de ikke bry seg om oss; og selv om halvparten dør, vil de ikke bry seg om oss: men du er mer verdifull enn ti tusen av oss: derfor er det bedre at du hjelper oss fra byen."

  • 72%

    19Og bakholdet reiste seg raskt fra sitt sted, og de løp så snart han hadde strukket ut hånden; og de gikk inn i byen, tok den, og hastet seg og satte byen i brann.

    20Og da mennene fra Ai så seg tilbake, så de røyken fra byen stige opp til himmelen; det var ikke mulig for dem å flykte verken til høyre eller venstre; folket som hadde flyktet til ørkenen, snudde seg mot forfølgerne.

  • 4Hvis vi sier at vi vil gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi dør; og hvis vi sitter her, dør vi også. Derfor, kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de lar oss leve, lever vi; men hvis de dreper oss, så dør vi.

  • 14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, og la oss flykte; for dersom vi blir værende, vil vi ikke unnslippe Absalom. Vær raske med å dra, ellers kan han overrumple oss og påføre oss skade, og slå byen med sverdet.

  • 12Da skal vi overraske ham på et sted der han kan bli funnet, og angripe ham som duggen faller på jorden; av ham og alle mennene som er med ham, skal ikke bli igjen så mye som én.

  • 17Tusen skal flykte ved én irettesettelse; ved fem skal dere flykte; til dere blir igjen som et fyrtårn på toppen av et fjell, og som et signal på en høyde.

  • 5Og det skal skje at når de blåser i hornet med lang lyd, og når dere hører lyden av trompeten, skal hele folket rope med stor jubel; muren vil kollapse, så hver mann skal gå rett inn i byen.

  • 7Og han sa til folket: "Gå videre, og gå rundt byen, og la de som er bevæpnet gå foran arken."

  • 16Og hun sa til dem: Gå opp i fjellet, så dere ikke blir møtt av forfølgerne; og skjul dere der i tre dager, så forfølgerne har returnert; så kan dere gå deres vei.

  • 21Og innbyggerne i én by skal gå til en annen, og si, La oss gå raskt for å be for Herren, og for å søke Herren, Gud over hærskaren: Jeg vil også dra med.

  • 28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort hjertene våre motløse, og sagt: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og murt opp til himmelen; og dessuten har vi sett anaksønnene der.

  • 4Kom opp til meg og hjelp meg, så vi kan angripe Gibea, for den har inngått fred med Josva og med Israels barn.

  • 71%

    8Og hele folket reiste seg som én mann, og sa: Ingen av oss skal gå til sitt telt, og ingen av oss skal vende hjem til sitt hus.

    9Men nå er dette planen vår mot Gibeah;

  • 4Byen ble brutt opp, og alle krigsmennene flyktet om natten langs veien ved porten mellom to murer ved kongens hage. Kaldéerne var rundt byen, og kongen gikk mot slettene.

  • 22Og dere kom nær til meg, hver og en av dere, og sa: Vi vil sende menn foran oss, slik at de kan utforske landet for oss og gi oss beskjed om hvilken vei vi må gå opp, og i hvilke byer vi skal komme.

  • 41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren, vi vil gå opp og kjempe, i samsvar med alt Herren, vår Gud, befalte oss. Og da hver mann hadde belte på seg krigeredskapene, var dere klare til å gå opp i fjellet.

  • 22Og de andre kom ut av byen mot dem; så de var midt i Israel, noen på denne siden og noen på den siden; og de slo dem, så ingen av dem ble tilbake eller unnslapp.

  • 8Og offiserene skal si videre til folket: Hvilken mann er redd og modløs? La ham gå hjem, ellers kan brødrene hans bli like redde som han.

  • 8Og han sa: Hvis Esau kommer til den ene skaren og slår den, så skal den andre skaren som er igjen, slippe unna.

  • 25Gå ikke ut i feltet, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og frykt er på hver side.

  • 15Og da Guds profets tjener sto tidlig opp og gikk ut, så han en horde som omringet byen med både hester og vogner. Og hans tjener sa til ham: "Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?"

  • 11Men det skjedde at da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: Kom, la oss dra til Jerusalem av frykt for den kaldeiske hæren og frykt for syrernes hær; så forble vi i Jerusalem.