Josva 8:5
Og jeg, sammen med alle folket som er med meg, vil nærme oss byen; når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
Og jeg, sammen med alle folket som er med meg, vil nærme oss byen; når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
Jeg og alt folket som er med meg, vil rykke fram mot byen. Når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
Jeg og hele folket som er med meg, skal nærme oss byen. Når de så kommer ut mot oss, som første gangen, skal vi flykte for dem.
Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de går ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
Jeg og mennene mine vil nærme oss byen. Når innbyggerne kommer ut mot oss, slik de gjorde første gang, vil vi trekke oss tilbake, som en del av planen vår.
Jeg og alt folket som er med meg vil nærme oss byen. Og når de kommer ut mot oss, slik som før, vil vi flykte for dem.
Jeg og resten av folket vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som før, vil vi late som om vi flykter fra dem.
Mens jeg og hele hæren som er med meg, skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som første gang, skal vi flykte for dem.
Og jeg, og alle de som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, som de gjorde tidligere, vil vi flykte for dem.
Jeg, og alle som er med meg, vil nærme oss byen. Og når de kommer ut mot oss, slik de gjorde i begynnelsen, skal vi late som vi flykter foran dem,
Og jeg, og alle de som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, som de gjorde tidligere, vil vi flykte for dem.
Jeg og hele folket som er med meg skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som før, skal vi vende oss og late som om vi flykter for dem.
"I and all the people with me will approach the city, and when they come out to meet us as they did before, we will flee before them."
'Jeg og alt folket som er med meg kommer til å nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som de gjorde første gangen, skal vi flykte for dem.'
Men jeg og alt det Folk, som er med mig, vi ville komme nær til Staden; og det skal skee, naar de gaae ud imod os, ligesom i Begyndelsen, da ville vi flye for deres Ansigt.
And I, and all the people that are with me, will approach unto the city: and it shall come to pass, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them,
Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som første gang, vil vi flykte for dem.
And I, and all the people that are with me, will approach the city, and it shall come to pass, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them.
Jeg og folket med meg skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, slik de gjorde første gang, skal vi flykte for dem.
Jeg og alle folket som er med meg vil nærme oss byen. Når de kommer ut for å møte oss som tidligere, skal vi flykte for dem.
og jeg, og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Og det skal skje, når de kommer ut mot oss, som første gang, at vi vil flykte for dem;
Mens jeg og folket med meg nærmer oss byen, og når de kommer ut mot oss som før, vil vi flykte for dem.
As for me and all the people that is with me, we wyll make vs to the cite. And whan they come forth agaynst vs ( as afore) we wyll flye before them,
And I and all the people that are with me, will approche vnto the citie: and when they shall come out against vs, as they did at the first time, then will we flee before them.
And I, and al the people that are with me, wyll approche vnto the citie: And when they come out against vs, as they dyd at the first tyme, then wyll we flee before them:
And I, and all the people that [are] with me, will approach unto the city: and it shall come to pass, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them,
and I, and all the people who are with me, will approach to the city. It shall happen, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them;
and I and all the people who `are' with me draw near unto the city, and it hath come to pass when they come out to meet us as at the first, and we have fled before them,
and I, and all the people that are with me, will approach unto the city. And it shall come to pass, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them;
and I, and all the people that are with me, will approach unto the city. And it shall come to pass, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them;
And I and all the people with me will come near the town, and when they come out against us as they did before, we will go in flight from them;
I, and all the people who are with me, will approach to the city. It shall happen, when they come out against us, as at the first, that we will flee before them.
I and all the troops who are with me will approach the city. When they come out to fight us like before, we will retreat from them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6(De vil komme ut etter oss) til vi har fått dem bort fra byen; for de vil si: De flykter for oss, som første gang; derfor vil vi flykte for dem.
7Da skal dere reise dere fra bakholdet og ta byen; for Herren deres Gud vil gi den i deres hånd.
11Og alt folket, selv soldatene som var sammen med ham, dro opp og nærmet seg byen. De leiret seg nord for Ai; det var en dal mellom dem og byen.
12Og han tok omtrent fem tusen menn og plasserte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen.
13Når de hadde plassert folket, hele hæren som var nord for byen, og de som lå i bakhold på vestsiden, gikk Joshua den natten ned i dalen.
14Og det skjedde, da kongen av Ai så det, at de skyndte seg å stå opp tidlig; byens menn gikk ut mot Israel for å kjempe, han og hele hans folk, foran sletten; men han forsto ikke at det var et bakhold mot ham bak byen.
15Og Joshua og hele Israel lot som de var blitt beseiret foran dem, og flyktet ut i ørkenen.
16Og alle folket som var i Ai ble samlet for å forfølge dem; de forfulgte Joshua og ble trukket bort fra byen.
17Det var ikke en mann igjen i Ai eller Betel som ikke gikk ut etter Israel; de lot byen stå åpen og forfulgte Israel.
32Og Benjaminittene sa: De er slått foran oss, som i den første kampen. Men Israels barn sa: La oss flykte, og lokke dem bort fra byen til veiene.
4Og han befalte dem og sa: Se, dere skal ligge i bakhold mot byen: gå ikke så langt fra byen, men vær klar alle sammen.
8Da sa Jonathan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss selv for dem."
9Hvis de sier til oss: "Vent til vi kommer til dere," da skal vi stå stille på vårt sted og ikke gå opp til dem.
10Men hvis de sier: "Kom opp til oss," da skal vi gå opp; for Herren har overgitt dem i vår hånd, og dette skal være et tegn for oss."
13Og Joab trådte nærmere, sammen med folket som var med ham, til kampen mot syrerne; og de flyktet foran ham.
13Vær modige, og la oss handle tappert for vårt folk og for byene i vår Gud; og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
14Så gikk Joab og folket som var med ham frem mot syrerne til kamp; og de flyktet for ham.
17Men vi selv vil gå bevæpnet foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted: og våre små skal bo i de befestede byene på grunn av innbyggerne i landet.
12Og det skjedde at når jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder dere vender tilbake til oss, vil de angripe dere.
3Men folket svarte: "Du skal ikke gå ut, for hvis vi flykter, vil de ikke bry seg om oss; og selv om halvparten dør, vil de ikke bry seg om oss: men du er mer verdifull enn ti tusen av oss: derfor er det bedre at du hjelper oss fra byen."
19Og bakholdet reiste seg raskt fra sitt sted, og de løp så snart han hadde strukket ut hånden; og de gikk inn i byen, tok den, og hastet seg og satte byen i brann.
20Og da mennene fra Ai så seg tilbake, så de røyken fra byen stige opp til himmelen; det var ikke mulig for dem å flykte verken til høyre eller venstre; folket som hadde flyktet til ørkenen, snudde seg mot forfølgerne.
4Hvis vi sier at vi vil gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi dør; og hvis vi sitter her, dør vi også. Derfor, kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de lar oss leve, lever vi; men hvis de dreper oss, så dør vi.
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, og la oss flykte; for dersom vi blir værende, vil vi ikke unnslippe Absalom. Vær raske med å dra, ellers kan han overrumple oss og påføre oss skade, og slå byen med sverdet.
12Da skal vi overraske ham på et sted der han kan bli funnet, og angripe ham som duggen faller på jorden; av ham og alle mennene som er med ham, skal ikke bli igjen så mye som én.
17Tusen skal flykte ved én irettesettelse; ved fem skal dere flykte; til dere blir igjen som et fyrtårn på toppen av et fjell, og som et signal på en høyde.
5Og det skal skje at når de blåser i hornet med lang lyd, og når dere hører lyden av trompeten, skal hele folket rope med stor jubel; muren vil kollapse, så hver mann skal gå rett inn i byen.
7Og han sa til folket: "Gå videre, og gå rundt byen, og la de som er bevæpnet gå foran arken."
16Og hun sa til dem: Gå opp i fjellet, så dere ikke blir møtt av forfølgerne; og skjul dere der i tre dager, så forfølgerne har returnert; så kan dere gå deres vei.
21Og innbyggerne i én by skal gå til en annen, og si, La oss gå raskt for å be for Herren, og for å søke Herren, Gud over hærskaren: Jeg vil også dra med.
28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort hjertene våre motløse, og sagt: Folkene er større og høyere enn vi; byene er store og murt opp til himmelen; og dessuten har vi sett anaksønnene der.
4Kom opp til meg og hjelp meg, så vi kan angripe Gibea, for den har inngått fred med Josva og med Israels barn.
8Og hele folket reiste seg som én mann, og sa: Ingen av oss skal gå til sitt telt, og ingen av oss skal vende hjem til sitt hus.
9Men nå er dette planen vår mot Gibeah;
4Byen ble brutt opp, og alle krigsmennene flyktet om natten langs veien ved porten mellom to murer ved kongens hage. Kaldéerne var rundt byen, og kongen gikk mot slettene.
22Og dere kom nær til meg, hver og en av dere, og sa: Vi vil sende menn foran oss, slik at de kan utforske landet for oss og gi oss beskjed om hvilken vei vi må gå opp, og i hvilke byer vi skal komme.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren, vi vil gå opp og kjempe, i samsvar med alt Herren, vår Gud, befalte oss. Og da hver mann hadde belte på seg krigeredskapene, var dere klare til å gå opp i fjellet.
22Og de andre kom ut av byen mot dem; så de var midt i Israel, noen på denne siden og noen på den siden; og de slo dem, så ingen av dem ble tilbake eller unnslapp.
8Og offiserene skal si videre til folket: Hvilken mann er redd og modløs? La ham gå hjem, ellers kan brødrene hans bli like redde som han.
8Og han sa: Hvis Esau kommer til den ene skaren og slår den, så skal den andre skaren som er igjen, slippe unna.
25Gå ikke ut i feltet, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og frykt er på hver side.
15Og da Guds profets tjener sto tidlig opp og gikk ut, så han en horde som omringet byen med både hester og vogner. Og hans tjener sa til ham: "Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?"
11Men det skjedde at da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: Kom, la oss dra til Jerusalem av frykt for den kaldeiske hæren og frykt for syrernes hær; så forble vi i Jerusalem.