2 Samuel 15:17
Og kongen dro ut, og hele hans husstand fulgte ham. Kongen lot ti kvinner, som var konkubiner, bli tilbake for å ta vare på huset.
Og kongen dro ut, og hele hans husstand fulgte ham. Kongen lot ti kvinner, som var konkubiner, bli tilbake for å ta vare på huset.
Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset ved et sted som lå et stykke borte.
Kongen dro ut, og alt folket fulgte til fots; de stanset ved det huset som lå langt borte.
Kongen dro ut, og alt folket etter ham, til fots. De stanset ved det siste huset.
Kongen dro ut med alle folket til fots, og de stoppet ved det fjerne huset.
Kongen dro ut, fulgt av hele folket, og de gjorde opphold ved et sted som var langt borte.
Kongen dro ut, fulgt av folket, og de stoppet på et sted et stykke fra byen.
Kongen dro ut til fots med hele folket, og de stanset ved den siste boligen.
Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset på et sted langt unna.
Kongen gikk ut, og hele folket fulgte etter ham, og de slo leir et sted langt unna.
Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset på et sted langt unna.
Kongen dro ut til fots sammen med folket, og de stanset ved et fjernt hus.
The king went out with all the people following him, and they stopped at a place some distance away.
Kongen dro ut med hele folket på fot, og de stanset ved det fjerneste huset.
Og Kongen gik ud, og alt Folket efter ham, og de bleve staaende langt borte fra Huset.
And the king went forth, and all the people after him, and tarried in a place that was far off.
Og kongen dro videre, og alle folkene fulgte han, og de stanset på et sted langt unna.
And the king went forth, and all the people after him, and stayed in a place that was far off.
Kongen dro ut, og hele folket etter ham, og de ble i Bet-Merhak.
Kongen dro ut, og alt folket ved hans føtter, og de stoppet ved det fjerneste huset.
Kongen dro ut, og hele folket fulgte ham, og de stanset i Bet-Merhak.
Kongen dro ut, og alle hans tjenere fulgte ham, og de stanset ved det fjerne huset.
And the king{H4428} went forth,{H3318} and all the people{H5971} after{H7272} him; and they tarried{H5975} in{H1004} Beth-merhak.{H4801}
And the king{H4428} went forth{H3318}{(H8799)}, and all the people{H5971} after{H7272} him, and tarried{H5975}{(H8799)} in a place{H1004} that was far off{H4801}{(H8677)}{H1023}.
And whan the kynge and all the people came forth on fote, they wete farre from home,
And the King went forth & all the people after him, and taried in a place farre off.
And the king went foorth and all the people at his feete, and taried in a place that was farre of.
And the king went forth, and all the people after him, and tarried in a place that was far off.
The king went forth, and all the people after him; and they stayed in Beth Merhak.
And the king goeth out, and all the people at his feet, and they stand still at the farthest off house.
And the king went forth, and all the people after him; and they tarried in Beth-merhak.
And the king went forth, and all the people after him; and they tarried in Beth-merhak.
And the king went out, and all his servants went after him, and made a stop at the Far House.
The king went forth, and all the people after him; and they stayed in Beth Merhak.
The king and all the people set out on foot, pausing at a spot some distance away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Og kongen dro ut, og alt folket fulgte ham; de stoppet på et sted langt borte.
19 Da sa kongen til Ittai Gittitten: Hvorfor følger du med oss? Gå tilbake til din plass og bli hos kongen, for du er en fremmed og også en eksilant.
20 Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, og la oss flykte; for dersom vi blir værende, vil vi ikke unnslippe Absalom. Vær raske med å dra, ellers kan han overrumple oss og påføre oss skade, og slå byen med sverdet.
15 Og kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hvahelst min herre kongen befaler.
16 Og kongen dro ut, og hele hans husstand fulgte ham. Han lot ti kvinner, som var konkubiner, bli igjen for å ta vare på huset.
22 Og David sa til Ittai: Gå og dra over. Og Ittai Gittitten dro over, og alle hans menn, og alle de små som var med ham.
23 Og hele landet gråt høyt, mens alt folket dro over; kongen krysset bekken Kidron, og alt folket gikk videre mot ørkenen.
24 Og se, Zadok også, og alle levittene var med ham, og bar paktens ark med Gud; de satte ned Guds ark, mens Abjatar dro opp, til hele folket var ute av byen.
14 Og kongen og alt folket som var med ham, kom slitne, og de hvilte seg der.
15 Og Absalom, og alt folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahithophel var med ham.
28 Se, jeg vil bli værende i sletten i ørkenen, inntil dere sender ord til meg for å gi meg beskjed.
29 Dermed bar Zadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem; og de oppholdt seg der.
30 David gikk oppover til Oljeberget, og gråt mens han gikk; han hadde hodet dekket, og han gikk barfot. De som var med ham, dekket hodene sine, og gråt mens de gikk opp.
7 Derfor, reis deg, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: For jeg sverger ved HERREN, dersom du ikke går ut, vil ingen bli igjen med deg i natt; og det vil bli verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom til nå.
8 Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. De forklarte til folket: "Se, kongen sitter ved porten." Og hele folket samlet seg foran kongen; for Israel hadde flyktet hver til sine telt.
9 Og hele folket stridte i alle Israels stammer, og sa: "Kongen reddet oss fra fiendene våre, og han fridde oss fra filistrene; men nå har han flyktet ut av landet for Absalom."
17 Og der var tusen menn av Benjamin med ham, og Ziba, tjeneren til Sauls hus, og hans femten sønner og hans tyve tjenere med ham; og de gikk over Jordan foran kongen.
7 Og Joabs menn dro ut etter ham, og Cherethittene, og Pelethittene, og alle de mektige mennene; de dro fra Jerusalem for å forfølge Sheba, sønnen av Bichri.
15 Så kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
2 Og David sendte ut en tredjedel av folket under Joab, en tredjedel under Abishai, sønn av Zeruiah, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai, gittiten. Og kongen sa til folket: "Jeg vil absolutt gå ut med dere selv også."
3 Men folket svarte: "Du skal ikke gå ut, for hvis vi flykter, vil de ikke bry seg om oss; og selv om halvparten dør, vil de ikke bry seg om oss: men du er mer verdifull enn ti tusen av oss: derfor er det bedre at du hjelper oss fra byen."
4 Og kongen sa til dem: "Hva dere synes er best, det vil jeg gjøre." Og kongen sto ved porten, og hele folket gikk ut i grupper på hundre og tusen.
2 Og David stod opp, og han gikk over med de seks hundre mennene som var med ham til Akish, sønn av Maoch, kongen av Gat.
40 Så gikk kongen videre til Gilgal, og Chimham gikk med ham; og hele Juda folk førte kongen, og halvparten av folket i Israel.
9 Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
13 Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt unna; det var et stort rom imellom dem:
2 Så forlot hver mann i Israel David og fulgte etter Sheba, sønnen av Bichri; men mennene fra Juda holdt seg trofast til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.
3 Og David kom hjem til huset sitt i Jerusalem; og kongen tok de ti kvinnene, hans konkubiner, som han hadde latt bli igjen for å ta seg av huset, og satte dem under bevoktning. Han sørget for dem med mat, men gikk ikke inn til dem. De ble innesperret som enker hele livet.
21 Og David kom til de to hundre mennene, som var så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de hadde latt bli ved bekken Besor; og de dro ut for å møte David, og møte folket som var med ham; og da David kom nær til folket, hilste han dem.
13 Så sto David og mennene hans, som var omtrent seks hundre, opp og dro bort fra Keilah, og de flyktet dit de kunne komme unna. Og det ble rapportert til Saul at David hadde sluppet unna; derfor ga han opp å dra ut.
22 Da reiste David seg, og alt folket som var med ham, og de krysset over Jordan; ved morgenlyset var det ikke én av dem som ikke var krysset over Jordan.
25 Og han svarte: "Min herre, O konge, min tjener sviktet meg; for din tjener sa: Jeg vil sadle et esel slik at jeg kan ri på det og gå til kongen; fordi din tjener er lam."
24 Så kom David til Mahanaim. Og Absalom krysset over Jordan, han og alle mennene i Israel med ham.
16 Og da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, sa folket til kongen: Hva har vi å gjøre med David? Vi mener ikke å bli styrt av Isais sønn. Hver mann til sine telt, O Israel; nå kan du se etter din egen husstand, David. Så dro hele Israel til sine telt.
16 Så da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hvilken del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn: til teltene deres, Israel! Se nå til deres eget hus, David. Så dro Israel til teltene sine.
9 Så David dro, han og de seks hundre mennene som var med ham, og kom til bekken Besor, hvor de som var blitt igjen, ble.
10 Men David forfulgte, han og fire hundre menn; for to hundre ble etterlatt, fordi de var for utmattet til å krysse bekken Besor.
1 Og det skjedde, etter at året var ute, på den tiden da kongene drar ut i krig, at David sendte Joab og hans menn samt hele Israel; de ødela Ammons barn og beleiret Rabbah. Men David ble i Jerusalem.
2 Og filisternes høvdinger gikk forbi i hundrevis og i tusenvis, men David og mennene hans fulgte bak sammen med Akish.
30 Og kongen sa til ham: "Tre til side og stå her." Og han trådte til side og stod stille.
31 Og til dem som var i Hebron, og til alle stedene hvor David selv og mennene hans pleide å ferdes.
13 Da han var fjernet fra veien, gikk alt folket videre etter Joab for å forfølge Sheba, sønnen av Bichri.
14 Og han gikk gjennom alle stammene i Israel til Abel og til Bethmaachah, og alle som bodde der; og de samlet seg og gikk også etter ham.
17 Men da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, kom alle filisterne for å finne David; og David hørte om det og gikk ned til festningen.
1 Og det skjedde etter dette at Absalom forberedte vogner og hester, og femti menn for å løpe foran ham.
15 Men David dro tilbake fra Saul for å passe farens sauer i Betlehem.
9 Men Uria sov ved døren til kongens hus med alle sin herres tjenere, og gikk ikke ned til sitt hus.
2 Og Saul var i den ytterste kanten av Gibea, under et granatepletre som står i Migron. Folket som var med ham, var omtrent seks hundre menn.
12 Da ventet Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.