1 Samuel 29:7
Derfor, nå, vend tilbake og gå i fred, så de filistiske høvdingene ikke blir opprørt.
Derfor, nå, vend tilbake og gå i fred, så de filistiske høvdingene ikke blir opprørt.
Vend derfor nå tilbake og dra i fred, så du ikke gjør filisternes høvdinger misfornøyde.
Så vend nå tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe som er ondt i filisternes høvdingers øyne.
«Vend derfor nå tilbake og gå i fred; gjør ikke noe som vekker mishag i filisterfyrstenes øyne.»
Gå derfor nå tilbake i fred, for ikke å gjøre noe galt i øynene til filisternes høvdinger."
Så vend nå tilbake i fred, så du ikke misbehager filisternes herrer.»
Vend derfor tilbake i fred, så du ikke gjør noe galt i filisternes lederes øyne.
Så vend nå tilbake med fred, slik at du ikke gjør noe som virker ondt i lederne blant filisternes øyne.
Så nå, vend tilbake i fred, så du ikke vekker misnøye hos filisternes herrer."
Derfor, gå nå tilbake i fred, så du ikke mislikes av filisternes fyrster.
Så nå, vend tilbake i fred, så du ikke vekker misnøye hos filisternes herrer."
Så vend nå tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe ondt i filisternes høvdingers øyne."
Now turn back and go in peace, so you don’t displease the Philistine rulers.
Derfor, gå tilbake nå i fred og ikke gjør noe som skulle være ondt i filisterhøvdingenes øyne.
Saa vend nu tilbage og gak i Fred, at du ikke skal gjøre det, som er ondt for Philisternes Fyrsters Øine.
Wherefore now return, and go in peace, that thou displease not the lords of the Philistines.
Gå derfor tilbake i fred, for ikke å gjøre filisternes herrer urolige.»
Therefore now return, and go in peace, that you do not displease the lords of the Philistines.
Så vend nå tilbake og dra i fred, så du ikke mishager filisternes herrer.
Vend derfor tilbake og dra i fred, så du ikke gjør noe som filisterhøvdingene ser på som ondt.'
Derfor, vend tilbake og gå i fred, så du ikke misliker filisternes herrer.
Så vend nå tilbake i fred, så du ikke gjør filisternes herrer sinte.
Wherefore now return,{H7725} and go{H3212} in peace,{H7965} that thou displease{H7451} not the lords{H5633} of the Philistines.{H6430}
Wherefore now return{H7725}{(H8798)}, and go{H3212}{(H8798)} in peace{H7965}, that thou displease{H6213}{(H8799)}{H7451}{H5869} not the lords{H5633} of the Philistines{H6430}.
Returne now therfore, and go yi waye in peace, that thou do no euell in the sighte of the prynces of ye Philistynes.
Wherefore nowe returne, and go in peace, that thou displease not the princes of the Philistims.
Wherefore nowe returne, and go in peace, that thou displease not the princes of the Philistines.
Wherefore now return, and go in peace, that thou displease not the lords of the Philistines.
Therefore now return, and go in peace, that you not displease the lords of the Philistines.
and now, turn back, and go in peace, and thou dost do no evil in the eyes of the princes of the Philistines.'
Wherefore now return, and go in peace, that thou displease not the lords of the Philistines.
Wherefore now return, and go in peace, that thou displease not the lords of the Philistines.
So now go back, and go in peace, so that you do not make the lords of the Philistines angry.
Therefore now return, and go in peace, that you not displease the lords of the Philistines."
So turn and leave in peace. You must not do anything that the leaders of the Philistines consider improper!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Derfor kalte Akish på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og dine innganger og utganger med meg i hæren er gode i mine øyne; for jeg har ikke funnet noe ondt i deg siden den dagen du kom til meg, men høvdingene har ingen glede i deg.
2 Og filisternes høvdinger gikk forbi i hundrevis og i tusenvis, men David og mennene hans fulgte bak sammen med Akish.
3 Da spurte filisternes ledere: Hva gjør disse hebreerne her? Akish svarte dem: Er ikke dette David, Sauls tjener, kongen av Israel, som har vært med meg i mange år? Jeg har ikke funnet noe galt med ham siden han kom til meg.
4 Filistenes ledere ble sinte på ham og sa: La denne mannen dra tilbake til stedet du har gitt ham, og la ham ikke komme med oss til kampen; for hva om han slår seg sammen med fiendene våre? Hvordan kan han da bli venn med sin herre? Skal vi ikke få hevet hodene til disse mennene?
8 Og David sa til Akish: Hva har jeg gjort? Hva har du funnet i din tjener så lenge jeg har vært med deg, at jeg ikke kan kjempe mot fiendene til min herre, kongen?
9 Akish svarte og sa til David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en engel fra Gud; men de filistiske lederne har sagt: Han skal ikke dra opp med oss til kampen.
10 Derfor, stå nå opp tidlig om morgenen med dine herres tjenere som har kommet med deg, og så snart dere har fått lys, dra av sted.
11 Så stod David og mennene hans tidlig opp for å dra hjem om morgenen, for å vende tilbake til filistenes land. Filistene dro opp til Jezreel.
1 Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for å kjempe mot Israel. Og Akish sa til David: "Du skal vite med sikkerhet at du skal gå ut med meg i kamp, du og dine menn."
2 Og David sa til Akish: "Sikkert vet du hva din tjener kan gjøre." Og Akish sa til David: "Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid."
1 Så kom det bud til David og sa: Se, filisterne kjemper mot Keilah, og de røver kornlagerne.
2 Derfor spurte David Herren: Skal jeg gå og bekjempe filisterne? Og Herren svarte: Gå, bekjemp filisterne, og redd Keilah.
3 Og Davids menn sa til ham: Se, vi er redde for hva som kommer her i Juda; hvor mye mer vil det være dersom vi drar til Keilah og møter filisternes hærer?
4 Da spurte David Herren igjen, og Herren svarte: Stå opp, dra ned til Keilah; for jeg vil gi filisterne i din hånd.
4 Og det ble sagt til Saul at David var flyktet til Gat, og han søkte ikke lenger etter ham.
5 Og David sa til Akish: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la dem gi meg et sted i en by i landet, så jeg kan bo der; for hvorfor skulle din tjener bo i den kongelige byen sammen med deg?
1 Og David sa i sitt hjerte: Jeg vil nå en dag omkomme ved Sauls hånd; det er ikke bedre for meg enn å flykte raskt til filistrenes land; da vil Saul miste motet til ikke å lete etter meg mer på noen av Israels kyster, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
2 Og David stod opp, og han gikk over med de seks hundre mennene som var med ham til Akish, sønn av Maoch, kongen av Gat.
29 At du ikke vil gjøre noe ondt mot oss, slik som vi ikke har rørt deg, og gjorde deg ingenting annet enn godt, og har sendt deg bort med fred: du er nå HERRENs velsignede.
7 Derfor, reis deg, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: For jeg sverger ved HERREN, dersom du ikke går ut, vil ingen bli igjen med deg i natt; og det vil bli verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom til nå.
19 Da sa kongen til Ittai Gittitten: Hvorfor følger du med oss? Gå tilbake til din plass og bli hos kongen, for du er en fremmed og også en eksilant.
20 Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
9 Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
30 Da gikk filistrenes ledere ut; og etter at de var ute, opptrådte David klokere enn alle Sauls tjenere; så hans navn ble høyt respektert.
9 Og David slo landet og lot verken mann eller kvinne leve, og tok med seg sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake og kom til Akish.
10 Og Akish sa: Hvilken vei har dere gått i dag? Og David sa: Mot sør i Juda, og mot sør i Jerahmeelittene, og mot sør i Kenittene.
11 Og David sparte verken mann eller kvinne i live for å bringe nyheter til Gat, og sa: For at de ikke skulle kunne rapportere om oss, og si: Slik gjorde David, og slik vil han alltid gjøre mens han bor i filistrenes land.
12 Og Akish trodde David og sa: Han har fått sitt folk Israel til å avsky ham; derfor skal han være min tjener for alltid.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
3 Og jeg vil bringe hele folket tilbake til deg; mannen du leter etter er som om hele folket kom tilbake; da skal alt være i fred.
7 Hvis han sier: Det går bra, så har din tjener fred; men hvis han blir sint, kan du være trygg på at ondskap er bestemt av ham.
6 Slik skal dere si til ham som lever i velstand: Fred være med deg, og fred være med ditt hus, og fred være med alt som du har.
32 Og David sa til Saul: 'La ikke noens hjerte svikte på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.'
29 Og David sa: 'Hva har jeg nå gjort? Finnes det ikke en grunn?'
23 Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."
46 Da vendte Saul seg bort fra å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt eget sted.
10 Og David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akish, kongen av Gath.
19 David spurte Herren: Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte David: Gå opp, for jeg vil helt sikkert gi filisterne i din hånd.
37 David fortsatte: 'Herren som frelste meg fra løvens klør, og fra bjørnens klør, vil også frigjøre meg fra hendene på denne filisteren.' Og Saul sa til David: 'Drag av sted, og Herren være med deg.'
57 Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.
34 Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, o konge; som jeg har vært din fars tjener hittil, så vil jeg nå også være din tjener: da kan du hjelpe meg med å motvirke Ahitofels råd.
25 Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David; du skal både gjøre store ting og fortsatt seire. Så gikk David sin vei, og Saul returnerte til sitt sted.
6 Og presten sa til dem: Gå i fred; Herren er med dere på veien.
19 Derfor ber jeg deg, la min herre kongen høre ordene fra sin tjener. Hvis Herren har reist deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, så forbannet være de for Herren, for de har drevet meg bort fra min arv og sagt: Gå, tjen andre guder.
18 Gjør det nå, for Herren har talt om David, og sagt: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd, og fra hånden til alle deres fiender.
10 Og David spurte Gud: Skal jeg gå opp mot filistrene? Vil du gi dem i mine hender? Og Herren sa til ham: Gå opp; for jeg vil gi dem i dine hender.
17 Og David gikk ut for å møte dem, og svarte dem: "Hvis dere er kommet i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være knyttet til dere; men hvis dere er kommet for å forråde meg til mine fiender, siden det ikke er noe ondt i mine hender, må vår fedres Gud se det og refse det."
35 Så David tok imot av hånden hennes det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Dra opp i fred til ditt hus; se, jeg har hørt stemmen din og akseptert deg.
17 Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har belønnet meg med godt, mens jeg har belønnet deg med ondt.
28 Jeg ber deg, tilgi overtredelsen til din tjenestekvinne; for Herren vil helt sikkert gi min herre et varig hus; fordi min herre kjemper Herrens strider, og ondskap har ikke blitt funnet i deg i alle dine dager.