1 Samuel 25:35
Så David tok imot av hånden hennes det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Dra opp i fred til ditt hus; se, jeg har hørt stemmen din og akseptert deg.
Så David tok imot av hånden hennes det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Dra opp i fred til ditt hus; se, jeg har hørt stemmen din og akseptert deg.
Så tok David imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har lyttet til din røst og tatt imot deg.
Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham. Han sa til henne: «Gå hjem i fred! Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg velvilje.»
David tok imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå i fred hjem til huset ditt. Se, jeg har hørt på deg og vist deg velvilje.
David mottok fra hennes hånd det hun hadde med seg til ham og sa: 'Gå hjem i fred. Jeg har hørt dine ord og vil ikke gjøre deg noe ondt.'
David tok imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt din stemme og godtatt deg.
David tok det Abigail hadde brakt, og sa til henne: Dra i fred til ditt hjem. Jeg har hørt din bønn og vil oppfylle din anmodning.
Så tok David imot fra henne det hun hadde brakt, og sa til henne: «Dra i fred til ditt hus, se, jeg har hørt din stemme og har sett velvilje til deg.»
Da mottok David det Abigail hadde med seg, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus; se, jeg har lyttet til din stemme og har akseptert deg.
Så tok David imot det hun hadde brakt ham og sa til henne: «Gå i fred hjem til ditt hus; se, jeg har lyttet til deg og tatt deg til meg.»
Da mottok David det Abigail hadde med seg, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus; se, jeg har lyttet til din stemme og har akseptert deg.
David tok imot det Abigail hadde brakt med, og han sa til henne: 'Gå i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt på din stemme og tatt imot deg med velvilje.'
Then David accepted from her hand what she had brought to him and said, 'Go home in peace. See, I have listened to your words and granted your request.'
David tok imot fra hennes hånd det hun hadde med seg, og han sa til henne: 'Gå hjem med fred. Se, jeg har hørt dine ord og respekterer deg.'
Saa tog David af hendes Haand det, som hun førte til ham, og han sagde til hende: Drag med Fred op til dit Huus, see, jeg adlød din Røst og ansaae din Person.
So David received of her hand that which she had brought him, and said unto her, Go up in peace to thine house; see, I have hearkened to thy voice, and have accepted thy person.
David tok imot det hun hadde brakt ham, og sa til henne: «Dra hjem med fred. Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg respekt.»
So David received from her hand what she had brought him, and said to her, Go up in peace to your house; see, I have listened to your voice and respected your person.
David tok imot fra hennes hånd det hun hadde brakt til ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus; se, jeg har lyttet til din stemme og akseptert deg.
David tok imot det hun hadde med seg, og sa til henne: 'Gå i fred til ditt hus. Jeg har lyttet til dine ord og vil innfri din bønn.'
Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus, se, jeg har hørt på dine ord og tatt imot deg.
David tok imot det hun hadde med til ham og sa: Gå i fred hjem igjen, jeg har lyttet til deg og tatt imot gaven din med respekt.
So David{H1732} received{H3947} of her hand{H3027} that which she had brought{H935} him: and he said{H559} unto her, Go up{H5927} in peace{H7965} to thy house;{H1004} see,{H7200} I have hearkened{H8085} to thy voice,{H6963} and have accepted{H5375} thy person.{H6440}
So David{H1732} received{H3947}{(H8799)} of her hand{H3027} that which she had brought{H935}{(H8689)} him, and said{H559}{(H8804)} unto her, Go up{H5927}{(H8798)} in peace{H7965} to thine house{H1004}; see{H7200}{(H8798)}, I have hearkened{H8085}{(H8804)} to thy voice{H6963}, and have accepted{H5375}{(H8799)} thy person{H6440}.
So Dauid toke of hir hade what she had broughte him, and sayde vnto her: Go vp in peace vnto yi house: beholde, I haue herkened vnto yi voyce, and accepted thy personne.
Then Dauid receiued of her hande that which she had brought him, and said to her, Goe vp in peace to thine house: beholde, I haue heard thy voyce, and haue graunted thy petition.
And so Dauid receaued of her hande that which she had brought him, and sayde vnto her: Go vp in peace to thyne house, beholde I haue heard thy voyce, and haue graunted thy petition.
So David received of her hand [that] which she had brought him, and said unto her, Go up in peace to thine house; see, I have hearkened to thy voice, and have accepted thy person.
So David received of her hand that which she had brought him: and he said to her, Go up in peace to your house; behold, I have listened to your voice, and have accepted your person.
And David receiveth from her hand that which she hath brought to him, and to her he hath said, `Go up in peace to thy house; see, I have hearkened to thy voice, and accept thy face.'
So David received of her hand that which she had brought him: and he said unto her, Go up in peace to thy house; see, I have hearkened to thy voice, and have accepted thy person.
So David received of her hand that which she had brought him: and he said unto her, Go up in peace to thy house; see, I have hearkened to thy voice, and have accepted thy person.
Then David took from her hands her offering: and he said to her, Go back to your house in peace; see, I have given ear to your voice, and taken your offering with respect.
So David received of her hand that which she had brought him: and he said to her, "Go up in peace to your house. Behold, I have listened to your voice, and have granted your request."
Then David took from her hand what she had brought to him. He said to her,“Go back to your home in peace. Be assured that I have listened to you and responded favorably.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39 Og da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har tatt opp min sak fra Nabals hånd og har holdt sin tjener borte fra ondt; for Herren har gjengjeldt Nabals ondskap over hans eget hode. Og David sendte bud til Abigail for å ta henne til seg som kone.
40 Og da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: David sendte oss til deg for å ta deg til ham som kone.
41 Og hun reiste seg og bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne være en tjener for å vaske føttene til tjenestene til min herre.
42 Og Abigail skyndte seg, og reiste seg, og red på et esel, med fem unge kvinner av hennes som fulgte etter henne; og hun fulgte budene til David og ble hans kone.
30 Og det skal skje, når Herren har gjort med min herre i samsvar med alt det gode han har talt om deg, og har utnevnt deg til hersker over Israel;
31 At dette ikke skal være en kilde til sorg for deg, eller en anklage for hjertet til min herre, enten hvis du har utgytt blod uten grunn, eller hevnet deg selv; men når Herren har handlet godt med min herre, husk da din tjenestekvinne.
32 Og David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg:
33 Og velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som har holdt meg denne dagen fra å komme for å utgyte blod, og fra å hevne meg selv med min egen hånd.
34 For sannelig, så sant Herren Gud av Israel lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, dersom du ikke hadde skyndt deg og kommet imot meg, så ville ikke Nabal vært i live til morgenlyset, ingen som urinerer mot muren.
3 Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Hun var en kvinne med god forstand og vakker å se til; men mannen var hard og ond i sine handlinger; han tilhørte huset til Kaleb.
4 Og David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sauene sine.
5 David sendte ut ti unge menn og sa til dem: Dra opp til Karmel, og hils på Nabal, og si min hilsen.
6 Slik skal dere si til ham som lever i velstand: Fred være med deg, og fred være med ditt hus, og fred være med alt som du har.
7 Og nå har jeg hørt at du har klippere: dined gjeter har vi ikke skadet, og de manglet ikke noe så lenge de var i Karmel.
8 Spør dine unge menn, og de skal fortelle deg. La dine unge menn finne nåde i dine øyne; for vi kommer på en god dag: Gi, vær så snill, hva som helst som du har til overs, til dine tjenere og til din sønn David.
9 Og da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i samsvar med alt dette i Davids navn.
14 Men en av de unge menn fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han fornærmet dem.
23 Og da Abigail så David, skyndte hun seg, og steg av eselet, og falt ned for David med ansiktet mot jorden, og bøyde seg for ham,
24 Og falt for føttene hans og sa: På meg, min herre, la denne uretten komme over meg: og la din tjenestekvinne få tale i din påhør, og hør ordene hennes.
25 La ikke min herre, jeg ber deg, akte på denne Belial-mannen, Nabal; for som navnet hans er, slik er han; Nabal er hans navn, og dårskap er med ham; men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene til min herre, som du sendte.
26 Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, fordi Herren har forhindret deg fra å komme og utgyte blod, og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre, være som Nabal.
27 Og nå, denne velsignelsen som din tjenestekvinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
28 Jeg ber deg, tilgi overtredelsen til din tjenestekvinne; for Herren vil helt sikkert gi min herre et varig hus; fordi min herre kjemper Herrens strider, og ondskap har ikke blitt funnet i deg i alle dine dager.
36 Og Abigail kom til Nabal; og se, han holdt en fest i huset sitt, som en kongefest; og Nabals hjerte var glad i ham, for han var meget beruset; derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgenløsningen.
19 Og hun sa til sine tjenere: Gå foran meg; se, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke mannen sin Nabal.
20 Og det skjedde, da hun red på eselet, at hun kom ned ved foten av fjellet, og se, David og mennene hans kom mot henne; og hun møtte dem.
21 Nå hadde David sagt: Sannelig, det var forgjeves at jeg har holdt alt som denne mannen har, i ørkenen, så ingenting ble savnet av alt som tilhørte ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
9 Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
21 Og Abner sa til David: Jeg vil stå opp og dra, og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan lage en avtale med deg, og at du kan herske over alt som ditt hjerte begjærer. Og David sendte Abner bort, og han gikk i fred.
17 Da svarte Eli og sa: "Gå i fred; og Israels Gud gi deg det du har bedt ham om."
11 Skal jeg ta mitt brød og mitt vann, og det kjøttet jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?
12 Da ventet Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
5 Og Davids to koner ble også tatt til fanger, Ahinoam Karmelitten og Abigail, Nabalitten.
21 Og kvinnen kom til Saul, og så at han var sterkt plaget, og sa til ham: "Se, din tjener har lyttet til din stemme, og jeg har risikert mitt liv og lyttet til ordene dine."
7 Derfor, nå, vend tilbake og gå i fred, så de filistiske høvdingene ikke blir opprørt.
5 David gikk ut overalt hvor Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt; Saul satte ham over hærens menn, og han ble godt likt av hele folket, så vel som av Sauls tjenere.
12 Og Abner sendte budbringere til David, og sa: Hvem eier landet? Si også: Lag en avtale med meg, og se, min hånd skal være med deg for å samle hele Israel til deg.
13 Og han sa: Greit; jeg vil lage en avtale med deg: men én ting krever jeg av deg, nemlig at du ikke skal se mitt ansikt, med mindre du først bringer Michal, Sauls datter, når du kommer for å se mitt ansikt.
17 Og da han kom nær til henne, sa kvinnen: Er du Joab? Og han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør på ordene til din tjenestekvinne. Og han svarte: Jeg lytter.
8 Og kongen sa til kvinnen: "Gå hjem til deg, og jeg vil ta hånd om saken."
17 Og David gikk ut for å møte dem, og svarte dem: "Hvis dere er kommet i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være knyttet til dere; men hvis dere er kommet for å forråde meg til mine fiender, siden det ikke er noe ondt i mine hender, må vår fedres Gud se det og refse det."
57 Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.
23 Alt dette ga Araunah til kongen som en konge. Og Araunah sa til kongen: Måtte Herren din Gud ta imot deg.
2 Så dro David opp dit, og hans to koner også, Ahinoam fra Jesreel og Abigail, Nabal's kone fra Karmel.
26 Da tjenestene fortalte David disse ordene, gledet det David å bli kongens svigersønn; og dagene hadde ikke gått ut.
17 Da sa din tjenerinne: "Kongens ord skal være en trøst, for som en Guds engel er min herre kongen til å skille mellom godt og ondt. Derfor vil Herren din Gud være med deg."
23 Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."
28 Da svarte kong David og sa: Kall på Batseba. Og hun kom inn til kongen og sto foran ham.
3 Og David bodde hos Akish i Gat, han og hans menn, hver med sin husstand, også David med sine to koner, Ahinoam fra Jezreel og Abigail fra Karmel, som var Nabal's kone.
21 Og David kom til de to hundre mennene, som var så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de hadde latt bli ved bekken Besor; og de dro ut for å møte David, og møte folket som var med ham; og da David kom nær til folket, hilste han dem.