2 Samuelsbok 19:33
Og kongen sa til Barzillai: "Kom du over med meg, så vil jeg gi deg mat i Jerusalem."
Og kongen sa til Barzillai: "Kom du over med meg, så vil jeg gi deg mat i Jerusalem."
Kongen sa til Barsillai: Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.
Barsillai var svært gammel, åtti år. Han hadde sørget for kongens underhold under hans opphold i Mahanaim, for han var en meget rik mann.
Barsillai var meget gammel, åtti år. Han hadde sørget for kongen mens han oppholdt seg i Mahanaim, for han var en meget velstående mann.
Barzillai var en meget gammel mann, åtti år gammel. Han hadde forsørget kongen mens han var i Mahanaim, for han var en meget rik mann.
Kongen sa til Barsillai: Kom med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.
Kongen sa til Barsillai: Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.
Barzilaj var en meget gammel mann, åtti år gammel. Han hadde forsørget kongen mens han oppholdt seg i Mahanaim, for han var en meget rik mann.
Kongen sa til Barzillai: «Bli med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.»
Kongen sa til Barzillai: «Kom med meg, så skal jeg forsyne deg med mat i Jerusalem.»
Kongen sa til Barzillai: «Bli med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.»
Barzillai var en meget gammel mann, åtti år gammel. Han hadde forsørget kongen mens han oppholdt seg i Mahanaim, for han var en meget velstående mann.
Now Barzillai was very old, eighty years of age. He had provided for the king during his stay in Mahanaim, for he was a very wealthy man.
Barzillai var svært gammel, åtti år. Han hadde forsynt kongen med mat mens han var i Mahanaim, for han var en meget rik mann.
Og Kongen sagde til Barsillai: Drag du over med mig, saa vil jeg forsørge dig hos mig i Jerusalem.
And the king said unto Barzillai, Come thou over with me, and I will feed thee with me in Jerusalem.
Kongen sa til Barzillai: Bli med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.
And the king said to Barzillai, Come over with me, and I will feed you with me in Jerusalem.
Kongen sa til Barsillai: Kom du med meg, så vil jeg forsørge deg hos meg i Jerusalem.
Kongen sa til Barzillai: «Bli med meg over, så skal jeg sørge for deg i Jerusalem.»
Kongen sa til Barzillai: Kom over med meg, så skal jeg sørge for deg i Jerusalem.
Kongen sa til Barzillai: Bli med meg over, og jeg vil sørge for deg i Jerusalem.
And the king said unto Barzillai, Come thou over with me, and I will sustain thee with me in Jerusalem.
And the kynge sayde vnto Barsillai: Thou shalt go ouer with me, I wyll take care for the wt myne awne selfe at Ierusalem.
And the king said vnto Barzillai, Come ouer with me, and I will feede thee with me in Ierusalem.
And the king said vnto Barzellai, come ouer with me, & I will feede thee with me in Hierusalem.
And the king said unto Barzillai, Come thou over with me, and I will feed thee with me in Jerusalem.
The king said to Barzillai, Come you over with me, and I will sustain you with me in Jerusalem.
and the king saith unto Barzillai, `Pass thou over with me, and I have sustained thee with me in Jerusalem.'
And the king said unto Barzillai, Come thou over with me, and I will sustain thee with me in Jerusalem.
And the king said unto Barzillai, Come thou over with me, and I will sustain thee with me in Jerusalem.
And the king said to Barzillai, Come over with me, and I will take care of you in Jerusalem.
The king said to Barzillai, "Come over with me, and I will sustain you with me in Jerusalem."
So the king said to Barzillai,“Cross over with me, and I will take care of you while you are with me in Jerusalem.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Og Barzillai sa til kongen: "Hvor lenge har jeg å leve, at jeg kan gå opp med kongen til Jerusalem?"
35Jeg er i dag åtti år gammel; kan jeg skille mellom godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg høre sangene til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
36Din tjener vil gå en liten vei over Jordan med kongen; og hvorfor skulle kongen belønne meg for dette?
37La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved graven til min far og min mor. Men se, din tjener Chimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som virker godt for deg.
38Og kongen svarte: "Chimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre med ham hva som er godt for deg; og alt hva du måtte kreve av meg, det skal jeg gjøre for deg."
39Og hele folket gikk over Jordan. Og da kongen var kommet over, kysset kongen Barzillai og velsignet ham; og han vendte tilbake til sitt sted.
40Så gikk kongen videre til Gilgal, og Chimham gikk med ham; og hele Juda folk førte kongen, og halvparten av folket i Israel.
28For hele min fars hus var som døde menn foran min herre kongen; likevel har du satt din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å gråte mer til kongen?
29Og kongen sa til ham: "Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Ziba skal dele landet."
30Og Mefibosjet sa til kongen: "La ham ta alt, for siden min herre kongen er kommet tilbake i fred til sitt eget hus."
31Og Barzillai, gileaditten, kom ned fra Rogelim og gikk over Jordan med kongen for å føre ham over.
32Nå var Barzillai en eldre mann, åtti år gammel; og han hadde sørget for kongen mens han var i Mahanaim; for han var en meget betydelig mann.
7Vis derfor velvilje mot Barzillais sønner, Gileaditen, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de til meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
8Men se, du har med deg Sjemi, sønn av Gera, en benjaminit fra Bahurim, som talte ille til meg den dagen jeg dro til Mahanaim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
15Da sa han til ham: Kom hjem til meg og spis brød.
16Og han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med deg, ei heller gå inn med deg; ei heller vil jeg spise brød eller drikke vann med deg her.
27Og det skjedde, da David kom til Mahanaim, at Shobi, sønn av Nahash fra Rabbah av ammonittene, Machir, sønn av Ammiel fra Lodebar, og Barzillai, gileaditten fra Rogelim,
28Brakte senger, og skåler, og leirkar, og hvete, og bygg, og mel, og ristet korn, og bønner, og linser, og ristet pulser,
29Og honning, smør, sauer, og ost av kyr, til David og folket som var med ham, for å spise; for de sa: Folket er sultne, utmattede, og tørste i ørkenen.
25Og han svarte: "Min herre, O konge, min tjener sviktet meg; for din tjener sa: Jeg vil sadle et esel slik at jeg kan ri på det og gå til kongen; fordi din tjener er lam."
7Og kongen sa til mannen av Gud: Kom hjem til meg og hvil deg, så vil jeg gi deg en belønning.
8Og mannen av Gud sa til kongen: Hvis du gir meg halve huset ditt, vil jeg ikke gå inn med deg, og jeg vil ikke spise brød eller drikke vann på dette stedet.
15Så kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
19Da sa kongen til Ittai Gittitten: Hvorfor følger du med oss? Gå tilbake til din plass og bli hos kongen, for du er en fremmed og også en eksilant.
20Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
33David sa til ham: Hvis du går videre med meg, vil du bli en byrde for meg:
32Og kong David sa: Kall på presten Zadok, og profeten Nathan, og Benaiah, sønn av Jehojada. Og de kom foran kongen.
33Kongen sa også til dem: Ta med dere kongens tjenere, og la Solomon, sønnen min, ri på min egen mule, og før ham ned til Gihon:
29Da sendte kongen ut bud og samlet alle eldste av Juda og Jerusalem.
35Så skal dere komme opp etter ham, så han kan komme og sitte på min trone; for han skal være konge i mitt sted, og jeg har utpekt ham til leder over Israel og Juda.
20Så kom Abner til David i Hebron, med tjue menn med seg. Og David holdt en fest for Abner og mennene som var med ham.
17Og der var tusen menn av Benjamin med ham, og Ziba, tjeneren til Sauls hus, og hans femten sønner og hans tyve tjenere med ham; og de gikk over Jordan foran kongen.
18Og det ble brukt en ferje for å frakte kongens husstand over, og gjøre det han ønsket. Og Shimei, sønn av Gera, falt ned for kongen da han kom over Jordan.
17Inntil jeg kommer og fører dere til et land som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder.
11Siba sa til kongen: I henhold til alt min herre kongen har befalt sin tjener, slik vil jeg gjøre. Når det gjelder Mephibosheth, sa kongen, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
14Og kongen og alt folket som var med ham, kom slitne, og de hvilte seg der.
2Og kongen sa til Ziba: Hva mener du med dette? Ziba svarte: Asnene er til kongens husstand; brødet og sommerfruktene er til de unge mennene til å spise; og vinen er til dem som er utmattet i ørkenen, så de kan drikke.
3Og kongen sa: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Se, han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal mitt fars kongedømme bli gjenvunnet av Israels hus.
3Da sa en: "Vær så snill, bli med oss, din tjener!"
4Kongen spurte ham: Hvor er han? Og Siba svarte kongen: Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lodebar.
14Se, mens du snakker med kongen, vil jeg komme inn etter deg og bekrefte ordene dine.
37Og jeg vil ta deg, og du skal regjere i henhold til alt som sjelen din begjærer, og du skal være konge over Israel.
7David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil helt sikkert vise deg godhet for din far Jonathans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt landet som tilhørte faren din Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
28Se, jeg vil bli værende i sletten i ørkenen, inntil dere sender ord til meg for å gi meg beskjed.
20Og du, min herre, konge, ser at hele Israel venter på deg, fordi du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter deg.
36Og kongen sendte og kalte på Sjemi, og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem, og bo der, og gå ikke derfra noe sted.
35Og da hele folket kom for å få David til å spise kjøtt mens det ennå var dag, sverget David, og sa: Så må Gud gjøre med meg, og mer også, om jeg smaker brød, eller noe annet, til solen går ned.
20Så kom nå, o konge, ned så mye som du ønsker; vårt ansvar er å overgi ham til kongens hånd.
32Inntil jeg kommer og tar dere bort til et land som ligner deres eget, et land med korn og vin, brød og vingårder, et land med olivenolje og honning, så dere kan leve og ikke dø; og hør ikke på Hiskia når han overbeviser dere og sier: Herren skal redde oss.
9Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.