2 Samuelsbok 19:34
Og Barzillai sa til kongen: "Hvor lenge har jeg å leve, at jeg kan gå opp med kongen til Jerusalem?"
Og Barzillai sa til kongen: "Hvor lenge har jeg å leve, at jeg kan gå opp med kongen til Jerusalem?"
Men Barsillai sa til kongen: Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skulle gå opp med kongen til Jerusalem?
Kongen sa til Barsillai: «Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.»
Kongen sa til Barsillai: «Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.»
Kongen sa til Barzillai: 'Kom med meg over elven, og jeg vil sørge for deg i Jerusalem.'
Men Barsillai sa til kongen: Hvor mange år har jeg igjen å leve, at jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
Men Barsillai svarte kongen: Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skulle gå opp til Jerusalem med kongen?
Kongen sa til Barzilaj: 'Kom over med meg, så vil jeg føre omsorg for deg hos meg i Jerusalem.'
Men Barzillai sa til kongen: «Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
Barzillai svarte kongen: «Hvor lenge skal jeg leve for at jeg skal følge deg til Jerusalem?»
Men Barzillai sa til kongen: «Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
Kongen sa til Barzillai: "Kom over med meg, og jeg skal forsørge deg hos meg i Jerusalem."
The king said to Barzillai, "Cross over with me, and I will provide for you in Jerusalem."
Kongen sa til Barzillai: 'Kom over med meg og bor hos meg i Jerusalem, og jeg skal sørge for deg.'
Men Barsillai sagde til Kongen: Hvad er det, jeg endnu haver at leve, at jeg skulde fare op med Kongen til Jerusalem?
And Barzillai said unto the king, How long have I to live, that I should go up with the king unto Jerusalem?
Barzillai sa til kongen: Hvor lenge vil jeg leve, at jeg skulle dra opp til Jerusalem med kongen?
And Barzillai said to the king, How long have I to live, that I should go up with the king unto Jerusalem?
Barsillai sa til kongen: Hvor mange er dagene i årene av mitt liv, at jeg skulle dra med kongen til Jerusalem?
Barzillai sa til kongen: «Hvor mange dager har jeg igjen av mitt liv, at jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?
Barzillai svarte: Hvor mange dager av mitt liv er det igjen at jeg skulle gå med kongen opp til Jerusalem?
Barzillai svarte kongen: Hvor mye tid har jeg igjen å leve, siden jeg skulle gå opp til Jerusalem med kongen?
And Barzillai said unto the king, How many are the days of the years of my life, that I should go up with the king unto Jerusalem?
But Barsillai sayde vnto the kynge: What haue I yet to lyue, that I shulde go vp to Ierusalem wt the kynge?
And Barzillai said vnto the king, Howe long haue I to liue, that I should goe vp with the king to Ierusalem?
And Barzellai saide vnto the king: How long haue I to liue, that I shuld go vp with the king vnto Hierusalem?
And Barzillai said unto the king, How long have I to live, that I should go up with the king unto Jerusalem?
Barzillai said to the king, How many are the days of the years of my life, that I should go up with the king to Jerusalem?
And Barzillai saith unto the king, `How many `are' the days of the years of my life, that I go up with the king to Jerusalem?
And Barzillai said unto the king, How many are the days of the years of my life, that I should go up with the king unto Jerusalem?
And Barzillai said unto the king, How many are the days of the years of my life, that I should go up with the king unto Jerusalem?
And Barzillai said to the king, How much of my life is still before me, for me to go up to Jerusalem with the king?
Barzillai said to the king, "How many are the days of the years of my life, that I should go up with the king to Jerusalem?
Barzillai replied to the king,“How many days do I have left to my life, that I should go up with the king to Jerusalem?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Og Barzillai, gileaditten, kom ned fra Rogelim og gikk over Jordan med kongen for å føre ham over.
32Nå var Barzillai en eldre mann, åtti år gammel; og han hadde sørget for kongen mens han var i Mahanaim; for han var en meget betydelig mann.
33Og kongen sa til Barzillai: "Kom du over med meg, så vil jeg gi deg mat i Jerusalem."
35Jeg er i dag åtti år gammel; kan jeg skille mellom godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg høre sangene til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
36Din tjener vil gå en liten vei over Jordan med kongen; og hvorfor skulle kongen belønne meg for dette?
37La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved graven til min far og min mor. Men se, din tjener Chimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som virker godt for deg.
38Og kongen svarte: "Chimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre med ham hva som er godt for deg; og alt hva du måtte kreve av meg, det skal jeg gjøre for deg."
39Og hele folket gikk over Jordan. Og da kongen var kommet over, kysset kongen Barzillai og velsignet ham; og han vendte tilbake til sitt sted.
40Så gikk kongen videre til Gilgal, og Chimham gikk med ham; og hele Juda folk førte kongen, og halvparten av folket i Israel.
6Så handle etter din visdom, og la ham dø i fred.
7Vis derfor velvilje mot Barzillais sønner, Gileaditen, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de til meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
8Men se, du har med deg Sjemi, sønn av Gera, en benjaminit fra Bahurim, som talte ille til meg den dagen jeg dro til Mahanaim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
19Da sa kongen til Ittai Gittitten: Hvorfor følger du med oss? Gå tilbake til din plass og bli hos kongen, for du er en fremmed og også en eksilant.
20Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
21Og Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, vil jeg helt sikkert være der hvor min herre kongen er, enten det er i død eller liv, der vil også din tjener være.
25Og han svarte: "Min herre, O konge, min tjener sviktet meg; for din tjener sa: Jeg vil sadle et esel slik at jeg kan ri på det og gå til kongen; fordi din tjener er lam."
2Og han sa til dem: I dag er jeg hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn: også Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
27Og det skjedde, da David kom til Mahanaim, at Shobi, sønn av Nahash fra Rabbah av ammonittene, Machir, sønn av Ammiel fra Lodebar, og Barzillai, gileaditten fra Rogelim,
10Nå ser du, Herren har holdt meg i live, som han sa, i disse førtifem årene, siden Herren talte dette til Moses, mens israelittene vandret i ørkenen; og nå er jeg 85 år gammel.
11Jeg er fortsatt like sterk den dag i dag som jeg var den dagen Moses sendte meg; som min styrke var den gangen, er også min styrke nå, for krig, både for å dra ut og for å komme inn.
2Og nå, se, kongen går foran dere; jeg er gammel og gråhåret, og se, sønnene mine er med dere; og jeg har gått foran dere fra min barndom til denne dag.
2Og han sa: Se, nå er jeg gammel, jeg vet ikke dagen for min død.
10Jeg sa at mine dager var blitt korte: jeg skal gå til gravens porter; jeg har mistet resten av mine år.
28For hele min fars hus var som døde menn foran min herre kongen; likevel har du satt din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å gråte mer til kongen?
29Og kongen sa til ham: "Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Ziba skal dele landet."
33David sa til ham: Hvis du går videre med meg, vil du bli en byrde for meg:
34Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, o konge; som jeg har vært din fars tjener hittil, så vil jeg nå også være din tjener: da kan du hjelpe meg med å motvirke Ahitofels råd.
15Så kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
7Og det skjedde etter førti år at Absalom sa til kongen: Kan jeg dra for å oppfylle mitt løfte, som jeg har gitt til Herren, i Hebron?
8For din tjener har avgitt et løfte mens jeg oppholdt meg i Gesur i Syria og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
22Og David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Zeruiah, at dere skulle være imot meg denne dagen? Skal noen dødsettes denne dagen i Israel? For vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?"
38Og Sjemi sa til kongen: Det ordet er godt: slik som min herre kongen har sagt, så vil din tjener gjøre. Og Sjemi bodde i Jerusalem mange dager.
4Kongen spurte ham: Hvor er han? Og Siba svarte kongen: Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lodebar.
19Og han sa til kongen: "La ikke min herre tilregne meg misgjerninger, og glem ikke det onde jeg har gjort din tjener den dagen din herre kongen dro ut fra Jerusalem; la ikke kongen ta det til sitt hjerte."
28Se, jeg vil bli værende i sletten i ørkenen, inntil dere sender ord til meg for å gi meg beskjed.
3Og kongen sa: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Se, han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal mitt fars kongedømme bli gjenvunnet av Israels hus.
26Da skal du si til dem: Jeg la fram min klage for kongen, at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
11David regjerte i førti år: syv år regjerte han i Hebron, og treogtretti år regjerte han i Jerusalem.
3Da sa en: "Vær så snill, bli med oss, din tjener!"
13Å, vær nådig mot meg, så jeg kan finne styrken igjen, før jeg drar herfra og ikke lenger er.
20Derfor ber jeg deg, konge: Hør på min bønn og ikke send meg tilbake til Jonathan, skriftekkeren, for der vil jeg dø.
8Og David sa til Akish: Hva har jeg gjort? Hva har du funnet i din tjener så lenge jeg har vært med deg, at jeg ikke kan kjempe mot fiendene til min herre, kongen?
27Er dette noe min herre kongen har gjort, men ikke informert din tjener om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
9Han sa til meg igjen: Stå over meg og drep meg, for jeg er i stor nød, fordi livet mitt ennå er i meg.
29Da sendte kongen ut bud og samlet alle eldste av Juda og Jerusalem.
27Og tiden han regjerte over Israel var førti år; han regjerte i Hebron i syv år, og i Jerusalem i trettitre år.
18David sa til Saul: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv, eller min fars hus i Israel, at jeg skulle bli svigersønn til kongen?'
20Og du, min herre, konge, ser at hele Israel venter på deg, fordi du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter deg.
17Og der var tusen menn av Benjamin med ham, og Ziba, tjeneren til Sauls hus, og hans femten sønner og hans tyve tjenere med ham; og de gikk over Jordan foran kongen.
34For hvordan skal jeg dra opp til min far, uten at gutten er med meg? Frykter jeg for å se den ulykke som skal komme over min far.