2 Samuelsbok 3:35

Norsk King James

Og da hele folket kom for å få David til å spise kjøtt mens det ennå var dag, sverget David, og sa: Så må Gud gjøre med meg, og mer også, om jeg smaker brød, eller noe annet, til solen går ned.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da alt folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, sverget David: Gud gjøre slik med meg og mer til, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag. Men David sverget: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned!

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da hele folket ville få David til å spise brød mens det ennå var dag, sverget David: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Alt folket kom og ba David spise mens det ennå var dag, men David sverget og sa: 'Måtte Gud gjøre imot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Alt folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Gud gjøre det slik med meg, og enda mer, hvis jeg smaker noe før solen er nede.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Må Gud straffe meg både nå og siden, om jeg smaker brød eller noe før solen går ned!

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Hele folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget: Måtte Gud gjøre slik mot meg og enda mer, om jeg før solnedgang smaker brød eller noe som helst annet.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da hele folket kom for å overtale David til å spise noe mens det ennå var dag, sverget David og sa: Så la Gud gjøre mot meg, og enda mer også, hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da alt folket kom for å få kongen til å spise kjøtt før dagen var omme, sverget David og sa: «Så skal Gud gjøre mot meg, og enda mer, om jeg smaker brød eller annet før solen har gått ned.»

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da hele folket kom for å overtale David til å spise noe mens det ennå var dag, sverget David og sa: Så la Gud gjøre mot meg, og enda mer også, hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da folket kom for å tilby David mat mens det ennå var dag, sverget David: 'Måtte Gud gjøre slik mot meg, og mer til, om jeg så mye som smaker brød eller noe annet før solen går ned.'

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Then the people came to urge David to eat something while it was still day. But David took an oath, saying, 'May God deal with me, be it ever so severely, if I taste bread or anything else before the sun sets.'

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da hele folket kom for å overtale David til å ta mat mens det ennå var dag, sverget David: «Måtte Gud gjøre slik og slik med meg om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.»

  • Original Norsk Bibel 1866

    Der alt Folket kom ind, at de vilde komme David til at æde Brød, der det var endnu Dag, da svoer David og sagde: Gud gjøre mig saa og lægge end saa dertil, om jeg smager Brød eller nogen Ting, førend Solen gaaer ned!

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And when all the people came to cause David to eat meat while it was yet day, David sware, saying, So do God to me, and more also, if I taste bread, or ought else, till the sun be down.

  • KJV 1769 norsk

    Da alt folket kom for å få David til å spise mens det ennå var dag, sverget David og sa: 'La Gud gjøre mot meg, ja, enda mer, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'

  • KJV1611 – Modern English

    And when all the people came to cause David to eat food while it was yet day, David swore, saying, God do so to me, and more also, if I taste bread or anything else until the sun is down.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Hele folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: «Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer til, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.»

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Hele folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget: «Gud gi meg lignende straff, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.»

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Hele folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget: «Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer også, om jeg smaker mat eller noe annet før solen går ned.»

  • Norsk oversettelse av BBE

    Folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Guds straff komme over meg hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!

  • King James Version with Strong's Numbers

    And when all the people came to cause David to eat meat while it was yet day, David sware, saying, So do God to me, and more also, if I taste bread, or ought else, till the sun be down.

  • Coverdale Bible (1535)

    Now whan all the people came in to eate with Dauid, whyle it was yet hye daye, Dauid sware, and sayde: God do this and that vnto me, yf I taist ether bred or oughte els afore the Sone go downe.

  • Geneva Bible (1560)

    Afterwarde all the people came to cause Dauid eate meate while it was yet day, but Dauid sware, saying, So doe God to me and more also, if I taste bread, or ought els till the sunne be downe.

  • Bishops' Bible (1568)

    And when all the people came to cause Dauid eate meate whyle it was yet day, Dauid sware, saying: So do God to me and more also, if I taste bread or ought els tyll the sunne be downe.

  • Authorized King James Version (1611)

    And when all the people came to cause David to eat meat while it was yet day, David sware, saying, So do God to me, and more also, if I taste bread, or ought else, till the sun be down.

  • Webster's Bible (1833)

    All the people came to cause David to eat bread while it was yet day; but David swore, saying, God do so to me, and more also, if I taste bread, or anything else, until the sun be down.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And all the people come to cause David to eat bread while yet day, and David sweareth, saying, `Thus doth God to me, and thus He doth add, for -- before the going in of the sun, I taste no bread or any other thing.'

  • American Standard Version (1901)

    And all the people came to cause David to eat bread while it was yet day; but David sware, saying, God do so to me, and more also, if I taste bread, or aught else, till the sun be down.

  • American Standard Version (1901)

    And all the people came to cause David to eat bread while it was yet day; but David sware, saying, God do so to me, and more also, if I taste bread, or aught else, till the sun be down.

  • Bible in Basic English (1941)

    And the people came to make David take food, while it was still day, but David with an oath said, May God's punishment be on me if I take a taste of bread or any other thing till the sun has gone down!

  • World English Bible (2000)

    All the people came to cause David to eat bread while it was yet day; but David swore, saying, "God do so to me, and more also, if I taste bread, or anything else, until the sun goes down."

  • NET Bible® (New English Translation)

    Then all the people came and encouraged David to eat food while it was still day. But David took an oath saying,“God will punish me severely if I taste bread or anything whatsoever before the sun sets!”

Henviste vers

  • 2 Sam 1:12 : 12 Og de sørget, gråt og fastet til kvelden, for Saul, for Jonathan hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus; fordi de var falt for sverdet.
  • 2 Sam 12:17 : 17 Og de eldre i huset hans sto opp og gikk til ham for å løfte ham opp fra jorden; men han ville ikke, og han spiste ikke brød med dem.
  • Rut 1:17 : 17 Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli gravlagt: Må Herren gjøre så med meg, og mer også, om noe annet enn døden skiller deg og meg.
  • Jer 16:7 : 7 Ingen skal sørge for dem i sorg, for å trøste dem for de døde; ingen skal gi dem trøstende drikke for mor eller far.
  • Esek 24:17 : 17 Hold opp med å gråte, gjør ingen sorg for de døde, bind båndet på hodet ditt, og ta på deg skoene; dekk ikke leppene, og spis ikke brød fra mennesker.
  • Esek 24:22 : 22 Og dere skal gjøre som jeg har gjort: dere skal ikke dekke leppene, eller spise brød fra mennesker.
  • 1 Sam 3:17 : 17 Og han sa: Hva er det Herren har sagt til deg? Jeg ber deg, ikke hold det hemmelig for meg: Må Gud straffe deg, om du skjuler noe for meg av alt det han har sagt til deg.
  • 2 Sam 3:9 : 9 Så må Gud gjøre med Abner, og mer også, med mindre slik som Herren har sverget til David, slik vil jeg gjøre med ham.
  • Dom 20:26 : 26 Da gikk alle Israels barn og hele folket opp, og kom til Guds hus, og gråt, og satt der foran Herren, og fastet den dagen til kvelden, og bar frem brennoffer og fredsoffer foran Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 24Og folkets nød den dagen var stor; for Saul hadde sverget folket og sagt: "Forbannet være den mannen som spiser noe mat inntil kveld, inntil jeg er hevnet på mine fiender." Så smakte ikke folket noe.

  • 75%

    16Derfor ba David Gud for barnet; og David fastet og gikk inn og lå hele natten på jorden.

    17Og de eldre i huset hans sto opp og gikk til ham for å løfte ham opp fra jorden; men han ville ikke, og han spiste ikke brød med dem.

  • 28Da svarte en av folket og sa: "Faren din har pålagt folket en ed og sagt: Forbannet være den mannen som spiser noe mat i dag." Så var folket utmattet.

  • 74%

    20Da steg David opp fra jorden, vasket seg, salvet seg, tok på seg klærne, gikk inn i Herrens hus og tilbad; deretter kom han tilbake til sitt eget hus; og da han ba om mat, satte de brød foran ham, og han spiste.

    21Da sa tjenestene hans til ham: Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det var i live; men da barnet var dødt, steg du opp og spiste.

  • 36Og hele folket la merke til det, og det gledet dem: for alt det kongen gjorde, gledet hele folket.

  • 34Så reiste Jonatan seg fra bordet i sinne og spiste ikke noe måltid den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet over David, fordi faren hans hadde gjort ham skam.

  • 15Og David sa til ham: "Kan du føre meg ned til denne troppen?" Og han sa: "Svor til meg ved Gud, at du ikke vil drepe meg eller levere meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne troppen."

  • 3Og Jesus svarte dem: Har dere ikke lest hva David gjorde, da han selv var sulten med mennene sine?

  • 9Så må Gud gjøre med Abner, og mer også, med mindre slik som Herren har sverget til David, slik vil jeg gjøre med ham.

  • 72%

    11Og de fant en egyptisk mann i marken, og førte ham til David, og ga ham brød, og han spiste; og de lot ham drikke vann;

    12Og de ga ham et stykke av en kake med fiken, og to klaser med rosiner: og da han hadde spist, kom ånden hans tilbake til ham; for han hadde ikke spist brød eller drukket vann i tre dager og tre netter.

    13Og David sa til ham: Til hvem tilhører du? og hvor er du fra? Og han sa: Jeg er en ung mann fra Egypt, tjener til en amalekitt; og min herre forlot meg, fordi jeg ble syk for tre dager siden.

  • 10David sa videre: Så sant Herren lever, Herren skal slå ham; eller hans dag skal komme til å dø; eller han skal falle i kamp og omkomme.

  • 71%

    22Derfor ber jeg deg, lytt også nå til stemmen til din tjener, og la meg sette litt brød foran deg, så du kan få styrke til å gå videre."

    23Men han nektet og sa: "Jeg vil ikke spise." Men hans tjenester, sammen med kvinnen, presset ham, og han lyttet til stemmen deres. Så han reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.

  • 24Så David skjulte seg i marken; og da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise måltidet.

  • 13Og Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere konspirert mot meg, du og sønnen til Jesse, ved at du har gitt ham brød og et sverd, og har bedt Gud for ham, så han kan reise seg mot meg for å ligge i bakhold, som i dag?'

  • 29Og honning, smør, sauer, og ost av kyr, til David og folket som var med ham, for å spise; for de sa: Folket er sultne, utmattede, og tørste i ørkenen.

  • 71%

    4Presten svarte David: «Jeg har ikke vanlig brød, men hellig brød; hvis mennene har holdt seg unna kvinner.»

    5David svarte presten: «Sannelig, kvinner har vært ute av veien for oss i omtrent tre dager siden jeg dro ut; guttas kar er hellige, og brødet er vanlig, selv om det ble helliget i dag i beholderen.»

    6Presten ga ham hellig brød; for det fantes ikke annet brød der enn skuebrødene, som ble tatt bort fra Herren for å gi plass til varmt brød den dagen de ble fjernet.

  • 23Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."

  • 3Men han svarte dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, og de som var med ham gjorde?

  • 30Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt på idag av byttet fra fiendene deres som de fant? Hadde det ikke vært en mye større nedslagtning blant filisterne?

  • 70%

    21Sverger derfor nå til meg ved Herren, at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg, og at du ikke vil utslette navnet mitt fra min fars hus.

    22Og David svor til Saul. Så dro Saul hjem; men David og mennene hans gikk opp til festningen.

  • 27Og det skjedde den neste dagen, som var den andre dagen i måneden, at Davids plass var tom; og Saul sa til Jonatan, sin sønn: Hvorfor kommer ikke Jesse sin sønn til måltid, verken i går eller i dag?

  • 20Da falt Saul straks på jorden og var svært redd på grunn av ordene fra Samuel; og han hadde ikke styrke, for han hadde ikke spist brød hele dagen eller natten.

  • 19Og han sa: Gud forby at jeg gjør dette: Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som har risikert livene sine? For med faren for sine liv bragte de det. Derfor ville han ikke drikke av det. Dette gjorde de tre mektigste.

  • 11Skal jeg ta mitt brød og mitt vann, og det kjøttet jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?

  • 21Og David kom til de to hundre mennene, som var så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de hadde latt bli ved bekken Besor; og de dro ut for å møte David, og møte folket som var med ham; og da David kom nær til folket, hilste han dem.

  • 22Slik og mer skal Gud gjøre med Davids fiender, dersom jeg lar noen av de som urinerer mot muren, bli igjen av alt som tilhører ham, ved morgenlyset.

  • 16David sa til ham: Ditt blod vil komme over ditt eget hode; for din munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

  • 13Og da David hadde kalt ham, spiste og drakk han foran ham; David gjorde ham beruset; og om kvelden gikk han ut for å ligge på sengen med sine herrestjenere, men gikk ikke hjem.

  • 29Og kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har reddet sjelen min ut av all nød,

  • 5Og David sa til Jonathan: Se, i morgen er det nymåne, og jeg må være ved kongens bord. La meg derfor gå, så jeg kan gjemme meg ute til den tredje dagen om kvelden.

  • 23Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Må Gud gjøre slik med meg, og mer til, hvis ikke Adonija har talt dette ordet mot sitt eget liv.

  • 39Og der var de med David i tre dager, spiste og drakk: for deres brødre hadde forberedt for dem.

  • 20Så livet hans avskyr brød, og sjelen hans delikat mat.

  • 7David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil helt sikkert vise deg godhet for din far Jonathans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt landet som tilhørte faren din Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.

  • 25Og hun brakte det fram for Saul og hans tjenester; og de spiste. Deretter reiste de seg og gikk bort den natten.

  • 9Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?

  • 23Herren skal gi hver mann hans rettferdighet og trofasthet; for Herren hadde overgitt deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.

  • 17Og han sa, Det ville være en skam for meg, Herre, å gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte livet på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige mennene.

  • 20Så kom Abner til David i Hebron, med tjue menn med seg. Og David holdt en fest for Abner og mennene som var med ham.

  • 2Hvordan han sverget til Herren og lovet den mektige Gud av Jakob;

  • 3Jeg spiste ikke noe godt brød, verken kjøtt eller vin kom i munnen min, ei heller smurte jeg meg, før tre hele uker var over.

  • 17Og Jesse sa til sin sønn David: 'Ta nå en efa av ristet korn og disse ti brødene til dine brødre, og løp til leiren deres;'