2 Samuel 2:26
Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortsette å svinge for alltid? Vet du ikke at dette vil føre til bitterhet til slutt? Hvor lenge skal det gå før du ber folket om å slutte å følge sine brødre?
Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortsette å svinge for alltid? Vet du ikke at dette vil føre til bitterhet til slutt? Hvor lenge skal det gå før du ber folket om å slutte å følge sine brødre?
Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at dette til slutt bare blir bitterhet? Hvor lenge vil du vente før du lar folket slutte å forfølge sine brødre?
Da ropte Abner til Joab: «Skal sverdet fortære til evig tid? Vet du ikke at det til slutt blir bittert? Hvor lenge før du sier til folket at de skal vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»
Abner ropte til Joab og sa: «Skal sverdet sluke for alltid? Vet du ikke at dette til slutt blir bittert? Hvor lenge vil du vente før du sier til folket at de skal vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»
Abner ropte til Joab: "Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at det vil ende bittert? Hvor lenge må du vente til mennene dine ber om å slutte å forfølge sine brødre?"
Da ropte Abner til Joab: «Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at det vil bli bittert i siste instans? Hvor lenge skal det gå før du ber folket vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»
Da ropte Abner til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Vet du ikke at det ender bittert? Hvor lenge vil du la dine menn forfølge sine brødre?
Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å sluke for alltid? Vet du ikke at det ender i bitterhet? Hvor lenge vil du vente før du ber folket slutte å forfølge sine brødre?
Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Vet du ikke at det vil ende i bitterhet? Hvor lenge vil det ta før du får folket til å slutte å forfølge sine brødre?
Da ropte Abner etter Joab og sa: «Skal sverdet herje for evig? Vet du ikke at det vil ende bittert til slutt? Hvor lenge skal du la folket fortsette å følge sine brødre før du lar dem vende tilbake?»
Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Vet du ikke at det vil ende i bitterhet? Hvor lenge vil det ta før du får folket til å slutte å forfølge sine brødre?
Abner ropte til Joab: «Skal sverdet fortsette å sluke? Vet du ikke at det ender bittert? Hvor lenge skal det gå før du sier til folket at de skal slutte å forfølge sine brødre?»
Abner called out to Joab and said, 'Must the sword devour forever? Don’t you realize that this will only end in bitterness? How long will you delay telling the people to stop pursuing their brothers?'
Abner ropte til Joab og sa: 'Skal sverdet fortære til evig tid? Forstår du ikke at bitterhet vil være resultatet? Hvor lenge vil det gå før du befaler folket å slutte å forfølge deres brødre?'
Da raabte Abner til Joab og sagde: Skal Sværdet fortære evindeligen? veed du ikke, at det vil vorde bittert paa det Sidste? og hvorlænge vil du ikke sige til Folket, at de vende om fra (at jage) efter deres Brødre?
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?
Abner ropte til Joab og sa: Skal sverdet fortære evig? Vet du ikke at det vil ha et bittert utfall? Hvor lenge vil det ta før du ber folket vende tilbake fra å forfølge sine brødre?
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour forever? Do you not know that it will be bitter in the end? How long shall it be before you tell the people to return from pursuing their brothers?
Abner ropte til Joab og sa: Skal sverdet fortære i evighet? Vet du ikke at det vil bli bitterhet til slutt? Hvor lenge vil det vare før du ber folkene slutte å forfølge sine brødre?
Og Abner ropte til Joab og sa: 'Vil sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at det vil bli bittert til slutt? Hvor lenge vil du ikke si til folket ditt at de skal vende tilbake fra å forfølge sine brødre?'
Da ropte Abner til Joab: Skal sverdet sluke for alltid? Vet du ikke at det vil bli bitterhet til slutt? Hvor lenge vil du vente før du sier til folkene å vende tilbake fra å forfølge sine brødre?
Abner ropte til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Ser du ikke at slutten vil bli bitter? Hvor lenge vil det drøye før du får folket til å slutte å forfølge sine brødre?
Then Abner{H74} called{H7121} to Joab,{H3097} and said,{H559} Shall the sword{H2719} devour{H398} for ever?{H5331} knowest{H3045} thou not that it will be bitterness{H4751} in the latter end?{H314} how long shall it be then, ere thou bid{H559} the people{H5971} return{H7725} from following{H310} their brethren?{H251}
Then Abner{H74} called{H7121}{(H8799)} to Joab{H3097}, and said{H559}{(H8799)}, Shall the sword{H2719} devour{H398}{(H8799)} for ever{H5331}? knowest{H3045}{(H8804)} thou not that it will be bitterness{H4751} in the latter end{H314}? how long shall it be then, ere thou bid{H559}{(H8799)} the people{H5971} return{H7725}{(H8800)} from following{H310} their brethren{H251}?
And Abner called vnto Ioab, and sayde: Shal the swerde the deuoure without ende? Knowest thou not, that it wyll be bytter at the last? How longe wil it be or thou saie vnto the people, that they leaue of from their brethre:
Then Abner called to Ioab, and said, Shall the sworde deuoure for euer? Knowest thou not, that it will be bitternesse in the latter ende? Howe long then shall it be, or thou bid the people returne from following their brethren?
Then Abner called to Ioab, and said: Shall the sword deuour for euer? Knowest thou not, that it wil be bitternesse in the latter ende? Howe long then shall it be yer thou bid the people returne from folowing their brethren?
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?
Then Abner called to Joab, and said, "Shall the sword devour forever? Don't you know that it will be bitterness in the latter end? How long shall it be then, before you bid the people return from following their brothers?"
and Abner calleth unto Joab, and saith, `For ever doth the sword consume? hast thou not known that it is bitterness in the latter end? and till when dost thou not say to the people to turn back from after their brethren?'
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?
Then Abner called to Joab, and said, Shall the sword devour for ever? knowest thou not that it will be bitterness in the latter end? how long shall it be then, ere thou bid the people return from following their brethren?
Then crying out to Joab, Abner said, Are fighting and destruction to go on for ever? do you not see that the end will only be bitter? how long will it be before you send the people back and make them give up attacking their countrymen?
Then Abner called to Joab, and said, "Shall the sword devour forever? Don't you know that it will be bitterness in the latter end? How long shall it be then, before you ask the people to return from following their brothers?"
Then Abner called out to Joab,“Must the sword devour forever? Don’t you realize that this will turn bitter in the end? When will you tell the people to turn aside from pursuing their brothers?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Joab og Abishai forfulgte også Abner; og solen gikk ned da de kom til Ammah-fjellet, som ligger foran Giah på veien fra ørkenen til Gibeon.
25 Og Benjaminitterne samlet seg etter Abner og ble ett tropp, og sto på toppen av et fjell.
27 Joab svarte: Så sant Gud lever, dersom du ikke hadde snakket, ville folket neste morgen ha reist hjem til hver sin bror.
28 Så blåste Joab i et horn, og hele folket stod stille og forfulgte ikke Israel mer, og de stridte heller ikke mer.
29 Og Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, og krysset Jordan, og gikk gjennom hele Bithron, og de kom til Mahanaim.
21 Og Abner sa til David: Jeg vil stå opp og dra, og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan lage en avtale med deg, og at du kan herske over alt som ditt hjerte begjærer. Og David sendte Abner bort, og han gikk i fred.
22 Og se, Davids tjenere og Joab kom tilbake fra å forfølge en tropp, og bragte med seg et stort bytte: men Abner var ikke med David i Hebron; for han hadde sendt ham bort, og han hadde gått i fred.
23 Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab, og sa: Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han har sendt ham bort, og han er gått i fred.
24 Da kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du sendt ham bort, og han er helt borte?
25 Du vet at Abner, sønn av Ner, kom for å lure deg, og for å kjenne din gang ut og inn, og for å vite alt det du gjør.
26 Og da Joab hadde vært ute fra David, sendte han budbringere etter Abner, som bragte ham tilbake fra brønnen ved Sirah: men David visste det ikke.
27 Og da Abner var kommet tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å snakke med ham stille, og stakk ham der under det femte ribbeinet, så han døde, for blodet av Asahel, hans bror.
28 Og etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren for alltid når det gjelder blodet av Abner, sønn av Ner.
29 La det hvile over hodet til Joab, og hele hans fars hus; og la det ikke mangle fra Joabs hus en som har utflod, som er spedalsk, som støtter seg på en stokk, som faller på sverdet, eller som mangler brød.
30 Så drepte Joab og Abishai, hans bror, Abner, fordi han hadde slått deres bror Asahel ved Gibeon i striden.
31 Og David sa til Joab, og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres, og bind dere med sekk, og sørg for Abner. Og kong David selv fulgte likbåren.
21 Og Abner sa til ham: Vik til siden til høyre eller venstre, og ta tak i en av de unge mennene, og ta deg hans rustning. Men Asahel ville ikke vike fra å følge ham.
22 Og Abner sa igjen til Asahel: Vik fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne holde ansiktet opp mot Joab, din bror?
31 Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned, og grav ham; så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra huset til min far.
32 Men Herren skal la hans blod komme tilbake over hans hode, som har falt over to menn mer rettferdige og bedre enn ham, og drepte dem med sverd, og min far David visste ingenting om det, nemlig Abner, sønn av Ner, hærfører av Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, hærfører for Judas hær.
33 Deres blod skal derfor vende tilbake over Joabs hode, og over hodet til hans avkom for alltid; men over David, og over hans avkom, og over hans hus, og over hans trone, skal det for alltid være fred fra Herren.
5 Du vet også hva Joab, sønn av Zeruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether; han drepte dem og utøste krigens blod under fred. Han bar blodet fra krigen på sitt belte og i skoene sine.
6 Så handle etter din visdom, og la ham dø i fred.
12 Dere er mine brødre, dere er min egen familie; hvorfor er dere da de siste som bringer kongen tilbake?
13 Og si til Amasa: Er ikke du av mitt kjød? Måtte Gud gjøre så med meg, og mer også, om du ikke alltid blir hærfører foran meg i stedet for Joab.
37 For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens skyld at Abner, sønn av Ner, ble drept.
38 Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at det er en prins og en stor mann som har falt i dag i Israel?
14 Og Abner sa til Joab: La nå de unge menn reise seg og leke for oss. Og Joab sa: La dem reise seg.
20 Og Joab svarte og sa: Langt, langt fra meg å sluke eller ødelegge.
19 Og Abner talte også til Benjamin, og deretter dro han for å tale til David i Hebron om det som syntes godt for Israel, og hva som var bra for hele Benjamins hus.
8 Da ble Abner veldig sint på ordene til Isjbosjeth, og sa: Er jeg en hund som viser godhet mot Juda for Sauls hus, din far, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg til David, at du anklager meg i dag angående denne kvinnen?
9 Så må Gud gjøre med Abner, og mer også, med mindre slik som Herren har sverget til David, slik vil jeg gjøre med ham.
14 Og David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: Hører du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?
15 Og David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke vernet landets konge? For en av folket kom inn for å ødelegge din herre, kongen.
16 Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har vernet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er, og krukken med vannet som lå ved hodet hans.
3 Og Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er! Men, min Herre kongen, er de ikke alle dine tjenere? Hvorfor ønsker da min Herre dette? Hvorfor vil han påføre Israel synd?
31 Men Davids tjenere hadde slått av Benjamin, og av Abners menn, så tre hundre og seks ti menn døde.
17 Og det var en meget hard kamp den dagen; og Abner ble slått, og Israels menn, for Davids tjenere.
33 Og kongen sørget over Abner, og sa: Døde Abner som en uheldig person?
34 Dine hender var ikke bundet, og føttene dine ikke lagt i lenker: som en mann faller for onde menn, så falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.
16 Og Joab bleste i trompeten, og folket vendte tilbake fra å forfølge Israel, for Joab holdt folket tilbake.
10 Men Amasa la ikke merke til sverdet som var i Joabs hånd; så stakk han ham i siden, og han falt om. Joab slo ham ikke igjen, og han døde. Så forfulgte Joab og Abishai, hans bror, Sheba, sønnen av Bichri.
11 Og en av Joabs menn sto ved ham og sa: Den som er for Joab, og den som er for David, la ham gå etter Joab.
23 (Og Israels barn gikk opp og gråt foran Herren til kvelden, og ba Herren om råd, og sa: Skal jeg gå opp igjen til kamp mot Benjamin, min bror? Og Herren sa: Gå opp imot ham.)
16 Og hennes ektemann fulgte etter henne, gråtende til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Så vendte han tilbake.
17 Og Abner diskuterte med Israels eldste, og sa: Dere har tidligere søkt etter David for å bli konge over dere.
11 Og David sa til Abishai og til alle sine tjenere: Se, min sønn som kommer fra meg, søker mitt liv: hvor mye mer kan da denne Benjaminitten gjøre? La ham være; la ham forbande, for Herren har befalt ham.
8 Da sa Abishai til David: Herren har gitt din fiende i dine hender i dag; la meg derfor drepe ham med spydet med én gang, så vil jeg ikke drepe ham en gang til.
12 Og Abner, sønn av Ner, og tjenestene til Ishbosheth, sønn av Saul, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
6 Og David sa til Abishai: Nå vil Sheba, sønnen av Bichri, påføre oss mer skade enn Absalom gjorde; ta med deg din herres tjenere og forfølg ham, så han ikke slipper unna.