2 Samuelsbok 3:37
For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens skyld at Abner, sønn av Ner, ble drept.
For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens skyld at Abner, sønn av Ner, ble drept.
For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens råd å drepe Abner, Ners sønn.
Den dagen forsto alt folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept.
Den dagen forsto hele folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.
Den dagen forsto alle folkene og hele Israel at kongen ikke sto bak drapet på Abner, sønn av Ner.
For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.
Alle folkene og hele Israel forsto den dagen at det ikke var av kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.
Den dagen innså alt folket og hele Israel at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.
For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
For hele folket og alt Israel forsto den dagen at det ikke var kongens sak å drepe Abner, Ners sønn.
For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
På den dagen forsto hele Israel og hele folket at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, ble drept.
So on that day all the people and all Israel knew that the king had no part in the killing of Abner son of Ner.
Den dagen forstod hele folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept.
Og alt Folket og ganske Israel kjendte paa den samme Dag, at det var ikke skeet af Kongen at lade slaae Abner, Ners Søn, ihjel.
For all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.
Og alt folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
For all the people and all Israel understood that day that it was not the king's doing to kill Abner the son of Ner.
Samme dagen forstod hele folket og hele Israel at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.
Den dagen skjønte alt folket, ja, hele Israel, at det ikke var kongens vilje å ta livet av Abner, sønn av Ner.
Så forsto hele folket og hele Israel den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.
Så det ble klart for Israel og hele folket den dagen at kongen ikke var ansvarlig for Abners død, Ners sønn.
So all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.
For all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.
And all the people and all Israel perceaued the same daye, that it came not of the kynge, that Abner the sonne of Ner was slayne.
For all the people and all Israel vnderstoode that day, howe that it was not the Kings deede that Abner the sonne of Ner was slaine.
For all the people and all Israel vnderstoode that day, how that it was not the kinges deede that Abner the sonne of Ner was slayne.
For all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.
So all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to kill Abner the son of Ner.
and all the people know, even all Israel, in that day, that it hath not been from the king -- to put to death Abner son of Ner.
So all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.
So all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to slay Abner the son of Ner.
So it was clear to Israel and to all the people on that day that the king was not responsible for the death of Abner, the son of Ner.
So all the people and all Israel understood that day that it was not of the king to kill Abner the son of Ner.
All the people and all Israel realized on that day that the killing of Abner son of Ner was not done at the king’s instigation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Og hele folket la merke til det, og det gledet dem: for alt det kongen gjorde, gledet hele folket.
38Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at det er en prins og en stor mann som har falt i dag i Israel?
17Og Abner diskuterte med Israels eldste, og sa: Dere har tidligere søkt etter David for å bli konge over dere.
18Gjør det nå, for Herren har talt om David, og sagt: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd, og fra hånden til alle deres fiender.
19Og Abner talte også til Benjamin, og deretter dro han for å tale til David i Hebron om det som syntes godt for Israel, og hva som var bra for hele Benjamins hus.
20Så kom Abner til David i Hebron, med tjue menn med seg. Og David holdt en fest for Abner og mennene som var med ham.
21Og Abner sa til David: Jeg vil stå opp og dra, og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan lage en avtale med deg, og at du kan herske over alt som ditt hjerte begjærer. Og David sendte Abner bort, og han gikk i fred.
22Og se, Davids tjenere og Joab kom tilbake fra å forfølge en tropp, og bragte med seg et stort bytte: men Abner var ikke med David i Hebron; for han hadde sendt ham bort, og han hadde gått i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab, og sa: Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han har sendt ham bort, og han er gått i fred.
24Da kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du sendt ham bort, og han er helt borte?
25Du vet at Abner, sønn av Ner, kom for å lure deg, og for å kjenne din gang ut og inn, og for å vite alt det du gjør.
26Og da Joab hadde vært ute fra David, sendte han budbringere etter Abner, som bragte ham tilbake fra brønnen ved Sirah: men David visste det ikke.
27Og da Abner var kommet tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å snakke med ham stille, og stakk ham der under det femte ribbeinet, så han døde, for blodet av Asahel, hans bror.
28Og etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren for alltid når det gjelder blodet av Abner, sønn av Ner.
30Så drepte Joab og Abishai, hans bror, Abner, fordi han hadde slått deres bror Asahel ved Gibeon i striden.
31Og David sa til Joab, og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres, og bind dere med sekk, og sørg for Abner. Og kong David selv fulgte likbåren.
32Og de begravde Abner i Hebron: og kongen løftet stemmen, og gråt ved Abners grav; og hele folket gråt.
33Og kongen sørget over Abner, og sa: Døde Abner som en uheldig person?
34Dine hender var ikke bundet, og føttene dine ikke lagt i lenker: som en mann faller for onde menn, så falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.
8Da ble Abner veldig sint på ordene til Isjbosjeth, og sa: Er jeg en hund som viser godhet mot Juda for Sauls hus, din far, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg til David, at du anklager meg i dag angående denne kvinnen?
9Så må Gud gjøre med Abner, og mer også, med mindre slik som Herren har sverget til David, slik vil jeg gjøre med ham.
10For å overføre kongeriket fra Sauls hus, og for å sette opp Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersheba.
11Og han kunne ikke svare Abner et ord igjen, fordi han fryktet ham.
12Og Abner sendte budbringere til David, og sa: Hvem eier landet? Si også: Lag en avtale med meg, og se, min hånd skal være med deg for å samle hele Israel til deg.
32Men Herren skal la hans blod komme tilbake over hans hode, som har falt over to menn mer rettferdige og bedre enn ham, og drepte dem med sverd, og min far David visste ingenting om det, nemlig Abner, sønn av Ner, hærfører av Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, hærfører for Judas hær.
17Og det var en meget hard kamp den dagen; og Abner ble slått, og Israels menn, for Davids tjenere.
22Og David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Zeruiah, at dere skulle være imot meg denne dagen? Skal noen dødsettes denne dagen i Israel? For vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?"
1Og noe ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2Og seieren den dagen ble til sorg for hele folket; for folket fikk vite hvordan kongen var bedrøvet over sin sønn.
14Og David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: Hører du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?
15Og David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke vernet landets konge? For en av folket kom inn for å ødelegge din herre, kongen.
6Og det skjedde at mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, ble Abner sterk for Sauls hus.
1Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, ble hans hender svake av frykt, og alle israelittene ble urolige.
9Og hele folket stridte i alle Israels stammer, og sa: "Kongen reddet oss fra fiendene våre, og han fridde oss fra filistrene; men nå har han flyktet ut av landet for Absalom."
57Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.
8Men Abner, sønn av Ner, kaptein for Sauls hær, tok Ishbosheth, sønn av Saul, og førte ham over til Mahanaim;
31Men Davids tjenere hadde slått av Benjamin, og av Abners menn, så tre hundre og seks ti menn døde.
6For du elsker fiendene dine og hater vennene dine. Du har i dag vist at du ikke bryr deg om hverken ledere eller tjenere: For nå skjønner jeg at hadde Absalom levd, og vi alle hadde dødd i dag, ville det gledet deg.
25Og Benjaminitterne samlet seg etter Abner og ble ett tropp, og sto på toppen av et fjell.
26Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortsette å svinge for alltid? Vet du ikke at dette vil føre til bitterhet til slutt? Hvor lenge skal det gå før du ber folket om å slutte å følge sine brødre?
29Og Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, og krysset Jordan, og gikk gjennom hele Bithron, og de kom til Mahanaim.
39For så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er Jonathan, min sønn, skal han helt sikkert dø. Men det var ikke en mann blant folket som svarte ham.
22Og David sa til Abiathar: 'Jeg visste det den dagen, da Doeg, edomitten, var der; han ville helt sikkert fortelle Saul: Jeg har forårsaket døden til alle dem som tilhører din fars hus.'
12Og Abner, sønn av Ner, og tjenestene til Ishbosheth, sønn av Saul, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
5Og kongen befalte Joab, Abishai og Ittai, og sa: "Vær snill mot gutten Absalom på mine vegne."
55Og da Saul så David gå frem mot filisteren, sa han til Abner, hærens kaptein: 'Abner, hvis sønn er denne unge mannen?' Og Abner sa: 'Så sant ditt liv, o konge, jeg vet det ikke.'
9Og David sa til Abishai: Ødelegg ham ikke; for hvem kan rekke hånden ut mot Herrens salvede og være uskyldig?
1Nå forsto Joab, sønn av Zeruiah, at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
20Og du, min herre, konge, ser at hele Israel venter på deg, fordi du skal fortelle dem hvem som skal sitte på tronen etter deg.
13Men Saul sa: "Det skal ikke være noen mann som blir drept i dag; for i dag har Herren gitt frelse til Israel."