1 Samuelsbok 26:14
Og David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: Hører du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?
Og David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: Hører du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?
David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?
Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: «Svarer du ikke, Abner?» Abner svarte: «Hvem er du som roper til kongen?»
David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?
David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: «Vil du ikke svare, Abner?» Abner svarte: «Hvem er du som roper til kongen?»
Og David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: «Svar ikke du, Abner?» Da svarte Abner og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»
David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Vil du ikke svare, Abner? Abner svarte: Hvem er det som roper til kongen?
David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: "Vil du ikke svare, Abner?" Abner svarte og sa: "Hvem er du som roper til kongen?"
David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: «Svarer du ikke, Abner?» Abner svarte og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»
David ropte til folket og til Abner, Ner sin sønn, og sa: 'Svarer du ikke, Abner?' Da svarte Abner: 'Hvem er du som roper til kongen?'
David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: «Svarer du ikke, Abner?» Abner svarte og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»
Da ropte David til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er det som roper til kongen?
Then David called out to the troops and to Abner son of Ner, saying, "Won't you answer, Abner?" Abner replied, "Who are you calling to the king?"
David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: "Vil du ikke svare, Abner?" Abner svarte: "Hvem er du som roper til kongen?"
Og David raabte til Folket og til Abner, Ners Søn, og sagde: Vil du ikke svare, Abner? og Abner svarede og sagde: Hvo er du, som raaber til Kongen?
And David cried to the people, and to Abner the son of Ner, saying, Answerest thou not, Abner? Then Abner answered and said, Who art thou that criest to the king?
Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: «Svarer du ikke, Abner?» Da svarte Abner og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»
And David cried out to the people and to Abner the son of Ner, saying, "Do you not answer, Abner?" Then Abner answered and said, "Who are you that cries to the king?"
David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: Svarer du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?
David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: "Svarer du ikke, Abner?" Abner svarte og sa: "Hvem er det som roper til kongen?"
og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: Svarer du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?
Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: Svarer du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er det som roper til kongen?
and cried vpon ye people, and vpo Abner the sonne of Ner, & sayde: Hearest thou not Abner? And Abner answered and sayde: Who art thou that cryest so, and diseasest the kynge?
And Dauid cryed to the people, and to Abner the sonne of Ner, saying, Hearest thou not, Abner? Then Abner answered, & said, Who art thou that cryest to the King?
And Dauid cryed to the people, and to Abner the sonne of Ner, saying: Hearest thou not Abner? Abner aunswered and sayd: Who art thou that cryest to the king?
And David cried to the people, and to Abner the son of Ner, saying, Answerest thou not, Abner? Then Abner answered and said, Who [art] thou [that] criest to the king?
and David cried to the people, and to Abner the son of Ner, saying, Don't you answer, Abner? Then Abner answered, Who are you who cries to the king?
and David calleth unto the people, and unto Abner son of Ner, saying, `Dost thou not answer, Abner?' and Abner answereth and saith, `Who `art' thou `who' hast called unto the king?'
and David cried to the people, and to Abner the son of Ner, saying, Answerest thou not, Abner? Then Abner answered and said, Who art thou that criest to the king?
and David cried to the people, and to Abner the son of Ner, saying, Answerest thou not, Abner? Then Abner answered and said, Who art thou that criest to the king?
And crying out to the people and to Abner, the son of Ner, David said, Have you no answer to give, Abner? Then Abner said, Who is that crying out to the king?
and David cried to the people, and to Abner the son of Ner, saying, "Don't you answer, Abner?" Then Abner answered, "Who are you who cries to the king?"
David called to the army and to Abner son of Ner,“Won’t you answer, Abner?” Abner replied,“Who are you, that you have called to the king?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke vernet landets konge? For en av folket kom inn for å ødelegge din herre, kongen.
16Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har vernet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er, og krukken med vannet som lå ved hodet hans.
17Og Saul kjente Davids stemme og sa: Er dette din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, min herre, o konge.
18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? for hva har jeg gjort? eller hva ondt er det i min hånd?
55Og da Saul så David gå frem mot filisteren, sa han til Abner, hærens kaptein: 'Abner, hvis sønn er denne unge mannen?' Og Abner sa: 'Så sant ditt liv, o konge, jeg vet det ikke.'
56Og kongen sa: 'Se etter hvis sønn denne unge mannen er.'
57Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.
58Og Saul sa til ham: 'Hvis sønn er du, unge mann?' Og David svarte: 'Jeg er sønn av din tjener Jesse fra Betlehem.'
13Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt unna; det var et stort rom imellom dem:
31Og David sa til Joab, og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres, og bind dere med sekk, og sørg for Abner. Og kong David selv fulgte likbåren.
32Og de begravde Abner i Hebron: og kongen løftet stemmen, og gråt ved Abners grav; og hele folket gråt.
33Og kongen sørget over Abner, og sa: Døde Abner som en uheldig person?
34Dine hender var ikke bundet, og føttene dine ikke lagt i lenker: som en mann faller for onde menn, så falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.
20Så snudde Abner seg og sa: Er det du, Asahel? Og han svarte: Jeg er.
13David spurte den unge mannen som fortalte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.
14David sa til ham: Hvordan var det at du ikke var redd for å rekke ut hånden din for å skade Herrens salvede?
5Og David reiste seg og kom til stedet hvor Saul hadde slått leir; og David så hvor Saul lå, sammen med Abner, sønn av Ner, militærlederen, mens mennene lå rundt ham.
6Da svarte David og sa til Ahimelek, hittitten, og til Abishai, sønn av Zeruiah, bror til Joab, Hvem vil gå ned med meg til Sauls leir? Og Abishai sa: Jeg vil gå med deg.
23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab, og sa: Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han har sendt ham bort, og han er gått i fred.
24Da kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du sendt ham bort, og han er helt borte?
25Du vet at Abner, sønn av Ner, kom for å lure deg, og for å kjenne din gang ut og inn, og for å vite alt det du gjør.
26Og da Joab hadde vært ute fra David, sendte han budbringere etter Abner, som bragte ham tilbake fra brønnen ved Sirah: men David visste det ikke.
11Og han kunne ikke svare Abner et ord igjen, fordi han fryktet ham.
12Og Abner sendte budbringere til David, og sa: Hvem eier landet? Si også: Lag en avtale med meg, og se, min hånd skal være med deg for å samle hele Israel til deg.
14Da svarte Ahimelek kongen, og sa: 'Og hvem er så trofast blant alle dine tjenere som David, som er svigersønn til kongen, og alltid gjør dine befalinger, og er ærverdig i ditt hus?'
10Og Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Jesse sin sønn? Det er mange tjenere i dag som svikter sine herrer.
10Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i strid. Nå, hvorfor sier dere ikke noe om å bringe kongen tilbake?
37For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens skyld at Abner, sønn av Ner, ble drept.
38Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at det er en prins og en stor mann som har falt i dag i Israel?
16Og det skjedde at da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette din stemme, min sønn David? Og Saul løftet stemmen sin og gråt.
8David reiste seg også etterpå, gikk ut av hulen, og ropte til Saul: Min herre, kongen. Og da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden.
9Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
17Og Abner diskuterte med Israels eldste, og sa: Dere har tidligere søkt etter David for å bli konge over dere.
28Og etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren for alltid når det gjelder blodet av Abner, sønn av Ner.
22Og David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Zeruiah, at dere skulle være imot meg denne dagen? Skal noen dødsettes denne dagen i Israel? For vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?"
29Og David sa: 'Hva har jeg nå gjort? Finnes det ikke en grunn?'
30Og han snudde seg fra ham til en annen, og talte på samme måte; og folket svarte ham igjen på samme måte.
3Og David spurte ham: Hvem er du? Mannen svarte: Jeg har unnsluppet fra leiren til Israel.
4David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.
9Da sa Abishai, sønn av Zeruiah, til kongen: Hvorfor skulle denne hunden forbande min herre kongen? La meg gå og ta av hodet hans, ber jeg deg.
10Og kongen sa: Hva har jeg å gjøre med dere, dere sønner av Zeruiah? La ham forbande; for Herren har sagt til ham å forbanne David. Hvem skal da si: Hvorfor har du gjort dette?
22Og David svarte og sa: Se, kongens spyd! La en av de unge komme bort og hente det.
7Og da Saul så meg bak seg, ropte han på meg, og jeg svarte: Her er jeg.
8Han spurte meg: Hvem er du? Jeg sa: Jeg er en amalekitt.
12Og Saul sa: 'Hør nå, du sønn av Ahitub.' Og han svarte: 'Her er jeg, kongen min.'
9Og David sa til Abishai: Ødelegg ham ikke; for hvem kan rekke hånden ut mot Herrens salvede og være uskyldig?
32Og Absalom svarte Joab: "Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor har jeg reist fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å ha blitt der; nå la meg se kongens ansikt, og hvis det er noe galt med meg, la ham drepe meg."
14Men en av de unge menn fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han fornærmet dem.
22Og Abner sa igjen til Asahel: Vik fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne holde ansiktet opp mot Joab, din bror?
4Men kongen skjulte ansiktet sitt, og ropte med høy røst: "Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn!"